I det siste har jeg sagt til folk som har spurt meg, at jeg har hatt ME i snart 15 år. Men for et par dager siden gikk det opp for meg at det er 16 år siden. Akkurat i dag faktisk. Jeg hadde hatt noen forvarsler, men ikke skjønt at det kunne dreie seg om ME. Det var utenkelig at jeg, som var så sprek, aktiv og hele tiden klarte alt jeg ville og skulle, kunne få ME. 

Da jeg våknet etter en utrolig morsom romjulsfest 4. juledag i 2008, var formen naturligvis temmelig dårlig. Mye vin og dansepartnere som holdt meg i sving på gulvet hele av natta, var en naturlig forklaring på bakrusen. Bakrusen gikk imidlertid ikke over. Ikke neste dag, ikke uka etter, ikke neste måned… Jeg ble sengeliggende og klarte ikke gå på jobb, en jobb som sykehuslærer jeg var veldig glad i. Med behov for sengeleie 22 timer i døgnet, ble det vanskelig å være mamma for de to flotte jentene mine. Når jeg ikke satt på en stol ved komfyren for å lage mat til dem, eller hjalp dem å bli klar for skoledagen, lå jeg på sofaen for å samle krefter til neste gjøremål.

Det er fortsatt slik at jeg ligger mye for å samle krefter, men jeg er heldigvis en del bedre enn jeg var de første seks månedene. Da var jeg alvorlig ME-syk. Jeg har hatt perioder hvor jeg har vært i grenseland mellom mild og moderat grad av ME, og klart mer. Nå er jeg på moderat grad, men har dager da jeg klarer noe mer, med mye lading før og etter. Heldigvis kan livet være godt, vel så mye til tross for som på grunn av.

I hverdagen handler det om tilpassing og planlegging. Alt må planlegges, for å klare og mestre, og det blir på en måte en livsstil å leve med kronisk sykdom. Jeg har ikke valgt mine sykdommer, men jeg kan velge hvordan jeg velger å takle dem, og leve med dem. Det er min styrke.

HER er link til et intervju magasinet KK først la ut om meg for et år siden og republiserte for ei uke siden. De har tatt fatt i dette med livsstil og valg av MEning i livet. Jeg synes de har laget en god artikkel som får frem hvordan livet mitt var og hvordan det har blitt. 

I år måtte jeg droppe flere førjulsaktiviteter enn tidligere år. Det er vel et tegn på at formen har blitt et par hakk dårligere. Jeg måtte droppe å bli med på konserten til barnekoret som samboeren spiller bass for. Jeg hadde heller ikke energi nok til å dra på julemarkedet i byen, og jeg måtte innse at jeg ikke var i form til å traske i butikker på leting etter julegaver. Heldigvis fins det muligheter for å bestille på nett, i tillegg til Vipps.

Kanskje har jeg brukt for mye energi på å ta bilder og lage rampenissehistorier i desember. Men det har vært fint å ha fokus på det som er morsomt. Jeg kan ikke grave meg ned i alt det trasige med å ha ME. HER er forresten link til innlegget jeg la ut om hvordan jeg med rampenissene styrte tankene over fra det negative til noe kreativt.

Jeg velger å være takknemlig for det som er godt i livet. Innimellom er det krevende å ha positivt fokus, men jeg mener selv at jeg er ganske god på det. Siden jeg føler meg dårligere nå enn før, har jeg imidlertid tenkt å prøve ut et medikament som kan ha positiv effekt på ME-symptomer. Det skal skrive mer om i neste uke.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/