| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Hei! Her er fredagsbildet fra Kristin. Kanskje kan det bidra til et smil inni deg i denne mørketida vi er inne i nå. ♥
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Denne ukas helgeutfordring er kort og greit K. Hvilke byer har jeg vært i som begynner på bokstaven K, spurte jeg meg selv. – Og som samtidig ikke er så langt unna der bloggeren Utifriluft bor? Kragerø! Ja, for man må jo avgrense litt når oppgaven er så vid som K. Dermed får du her presentert et bilde av Kari iført kjole i koselige Kragerø og deretter et bilde av Kari på en kanon i Kragerø. 😊
På bildet over ser du den koselige og kule venninna mi som inviterte meg på besøk mens hun bodde i Kragerø.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg kan fortsatt ikke klokka. Vel, klarte å beregne litt bedre denne gangen. Visste i alle fall at det var 45 minutter fra jeg dro hjemmefra til jeg hadde tannlegeavtalen. Men i løpet av 15 minutter hadde jeg allerede parkert ved Tannlegegården, og da ble det som dagen før en vandretur i Sandgata for å slå i hjel litt tid. Denne gangen langs bryggene. Først noen meter i retning Ila før avtalen, og deretter langs bryggene i retning Fjordgata for å lufte hodet etter besøket i torturkammeret. Bildebevisene fra vandringen er spredt ut i dette blogginnlegget.
Her er forresten det første innlegget om ukas byvandringer: Jeg kan ikke klokka
Tannlegen kunne bekrefte at nervene i tennene krymper litt med alderen. Dessuten påstod han at selv ikke jeg har nerver i fyllinger. Hørt på makan! Men jeg tok sjansen på å la han bore uten bedøvelse. Utrolig nok gikk det helt fint å skifte ut fyllingen. Jeg lå i helspenn, klamret meg fast i tannlegestolen, fryktet at hjernen skulle sprekke av smertesignaler. Helt forgjeves, siden det ikke skjedde. Joda, ante vel at sjansen var til stede for at det kunne gå bra, og at jeg ville slippe ut av tannlegestolen uten varig mén. Men ikke at jeg bare skulle kjenne vibrering og during inn i hjernecellene! Hurra! Og nå er “skyggen” og det vonde borte og fyllingen skiftet ut.
En murkoloss nede ved bryggene fanget min nysgjerrighet, og derfra fikk jeg god utsikt. En gedigen benk midt på dette uteområdet kunne sikkert gitt plass til 20, og jeg hadde den helt for meg selv. Kanskje murkolossen er laget for et spesielt formål?
Jeg var litt fristet til å sette meg ned på disse benkene etter vandringen på bryggekanten, men prioriterte å finne veien tilbake til bilen og deretter sofaen hjemme på Ranheim.
Har du vært i dette området av Trondheim? På bryggene nedenfor Sandgata?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg kan visst ikke klokka lenger. I alle fall er jeg dårligere til å planlegge tida. Det er ikke første gangen jeg har beregnet for lite eller for mye tid når jeg skal noe sted. Da jeg skulle til tannlegen denne uka, var timeavtalen kl. 13.15. Noe som er en fin tid for meg, siden jeg må ta med i beregningen at det tar noen timer etter oppvåkning før kroppen min begynner å virke. Det tar bare et kvarter å kjøre til byen og få parkert, men jeg ville ha god tid. Det er en del veiarbeid og omkjøring i sentrum for tida, og kanskje ville det derfor ta lenger tid å finne parkering.
Så da klokka passerte halv tolv, fikk jeg det travelt med å pusse tenner og finne frem bilnøkler. Den nylagede tekoppen rakk jeg så vidt å smake på, resten gikk i vasken. Allerede kvart over tolv hadde jeg parkert i byen, og skjønte da at jeg hadde god tid. Med ett innså jeg at jeg hadde mye mer enn god tid. Én hel time, faktisk. Og med bare to minutters gange til tannlegen, hadde jeg plutselig veldig mye tid å slå i hjel. Fordelen var at jeg gikk rundt i strøket rundt Sandgata så lenge at jeg rakk å bli temmelig sliten, og fordi jeg ble så utmattet hadde jeg ikke krefter igjen til å grue meg til tannlegebesøket.
Da jeg kom frem til torturkammeret, var det en lettelse å få sette seg ned i tannlegestolen og “bli slått ned”, som tannlege Vold kalte det. Ganske behagelig å hvile der, faktisk. Hadde jeg ikke vært stiv av skrekk, kunne jeg sikkert tatt meg en blund. Med en vond tolvårsjeksel fryktet jeg at det kunne bli boring og det som verre var. Bilder ble tatt, og jeg fikk se at “skyggen” som hadde vært på bildene de siste ti årene, nå hadde vokst. Vi ble enige om at det var på tide å gjøre noe med “skyggen”, før det utviklet seg til et stort hull.
Du har så mange tenner, sa tannlegen da det var tid for å pusse over. Da hadde han pirket, skrapt og sjekket gjennom tannrekkene både oppe og nede. 31 tenner er i orden og én må vi gjøre noe med, oppsummerte han. Den gode nyheten er at tennene sitter fast, kunne tannlegen dessuten fortelle, og jeg lurte litt på om det kanskje ikke er en selvfølge for pasienter på min alder. Han synes visdomstennene mine er i veien, og jeg synes de er gode å ha. Ekstra tyggeredskaper har vel aldri skadet noen. Jeg bryr meg ikke om at det er trange arbeidsforhold for han.
Jeg fikk tilbud om ny avtale allerede dagen etter, for å få skiftet ut fyllingen og utradere “skyggen”. Den såkalte skyggen har ligget under fyllingen i ti år for å skremme meg litt hver gang jeg avlegger tannlege Vold et besøk. Åh, eh, øøøh, tja… Og så ble det slik han foreslo. Helst ville jeg hatt en dag mellom, en ladedag, men ble overtalt med at det ville være godt å få det overstått.
Det faktum at jeg ikke kan klokka og tilsynelatende ikke kan komme meg fort nok til tannlegen, resulterte også i ganske mange bilder før jeg inntok tannlegestolen. Noen av disse er mer eller mindre jevnt fordelt utover i dette innlegget. Hvordan det gikk på det neste tannlegebesøket, og om jeg kunne klokka bedre da, kan du lese om i neste blogginnlegg.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
For en liten måned siden skrev jeg om studien på NTNU her i Trondheim som omhandler utprøving av tilpasset, lavdosert styrketrening for ME-syke. Selve gjennomføringen er nå godt i gang. Halvparten av “prøvekaninene” er i treningsgruppa og har startet med tilpasset styrketrening, mens den andre halvparten (kontrollgruppa) ikke skal trene.
Her kan du lese det jeg skrev om denne studien for en måned siden: Jeg skal være med på en studie om styrketrening for ME-syke
Jeg er én av i alt 27 personer som deltar i studien. Som jeg beskrev i forrige innlegg om styrketreningsstudien, skulle alle, både de som er i treningsgruppa og kontrollgruppa, ha på sensorer som måler aktivitet og puls. Dette gjelder for første og siste uke i 8-ukersperioden studien gjennomføres. Under ser du de to sensorene jeg hadde festet på ryggen og på låret. Det skal bli interessant å høre hva disse små sensorene på 32 x 22 x 9 mm har registrert av aktivitet i løpet av uka de “levde” på meg døgnet rundt.
Det var godt å få tatt dem av, siden sensoren på ryggen hadde begynt å klø/irritere. Da var det bare å tenke på noe annet og holde ut, for det gikk selvsagt ikke an å klø under tapen. Det blir litt som når det klør under foten og man ikke får klødd fordi man går med sko, hihi.
Skjemaet lenger ned er det første av en hel rekke jeg skal fylle ut frem mot jul. Ett hver kveld, der jeg markerer hvordan ME-dagen har vært. Den uka med sensorer på fylte jeg i tillegg ut et skjema for når jeg legger meg til å sove og når jeg står opp. Ser nå i ettertid at jeg har sovet veeeldig mye, men så var også formen spesielt dårlig den uka etter at jeg kom hjem fra Spania. De siste par dagene har jeg hatt noe formstigning, selv om jeg på langt nær er såpass bra som jeg var etter sommerferien.
Grunnet høstturen min til Spania og ekstra dårlig form hele høsten, er det kanskje litt greit at jeg ikke ble med i treningsgruppa. Jeg er altså med i kontrollgruppa. Selv om treningen skal være tilpasset, ville jeg slitt veldig for å gjøre noen som helst øvelser denne første perioden av studien. Det har vært et slit å få tatt seg en dusj, sitte i stedet for å ligge, og f.eks. utelukket å gå ut med søppel. Kroppen lystret ikke.
Heldigvis hjelper det å ligge på lading. Men mitokondriene i kroppen min lader ekstremt sakte, samtidig som de tappes i racerfart. Det virker umulig for cellene å ta til seg nok lading til at jeg kan fungere som normalt. Likevel har jeg tro på at det kan gå an å gjøre noe, for jeg merker jo at jeg klarer litt mer med veldig lav intensitet og lite bruk av muskulatur når jeg i tillegg unngår melkesyre.
Siden jeg ikke ble trukket ut til å delta i treningsgruppa i studien, får jeg heller følge med på resultater og oppsummering etter at studien er gjennomført. Deretter har jeg også muligheten til å få avtale om å få lagt opp et program tilpasset meg med fysioterapeut Maja som er ansvarlig for studien.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her er fredagsbildet fra Kristin. Dikt under bildet.
La aldri anledningen til å se noe
vakkert gå fra deg…
Ønsk skjønnheten i hvert ansikt,
i den klare himmelen og i hver
blomst velkommen…
Ralph Waldo Emerson (1803 – 1882)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
