Så heldig at det er ledig langt fremme, tenkte jeg, og skjønte ikke hvorfor alle de andre passasjerene knuffet seg lengst bak. Det var fritt setevalg, og alle vet jo at de som sitter fremst får gå først ut av flyet. Men da motorene startet opp, og det ble knurr i hodet mitt, skjønte jeg at det var jeg som hadde tapt i oppløpet.

Turen fra Rørvik til Trondheim var ikke lang, bare en halv time. Men det var nok knurring, snerring og larm til at det fortsatt murrer og brummer inni hodet mitt. Jeg vet ikke om det er motorene eller propellene som forårsaker bråket. Kanskje begge deler? Det føltes nærmest som jeg satt utenfor flyet. Litt som da jeg skulle hoppe i fallskjerm fra småfly på 90tallet og flydøra ble åpnet for å slippe meg ut.

Det er snart to døgn siden jeg landet på Værnes nå. Fortsatt brummer og durer det ille i hodet. Jeg har tinnitus til vanlig også, men ikke så “høyt” som nå, så jeg håper at det roer seg snart! Kanskje hjelper det på hodepinen også. 

Et lite tips til meg selv, og kanskje deg også, er å registrere hvor motorene befinner seg, og finne et sete lengst mulig unna knurringa. I tillegg kan headset med støydemping være en genial idé.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂