Søppeltømming kan fort bli til en ekskursjon. Derav overskrifta søppel-ekskursjon. En slik ekskursjon kan være energikrevende og tidkrevende, og kanskje må man sette av hele dagen til prosjektet. Det var i alle fall det som skjedde meg her om dagen. Nå skal det innrømmes at det ikke er så ofte jeg går ut med søppel, siden jeg har en samboer som er ivrig etter å få frisk luft.

En ekskursjon er per definisjon en mindre utflukt eller reise med en faglig målsetting. Nå var ikke dette akkurat noe som skulle foretas i undervisningsøyemed eller som en del av et vitenskapelig arbeid, men jobben krevde forarbeid og etterarbeid i tillegg til selve utflukten, altså turen ut. Ikke ut av et klasserom, men ut av huset. Turen hadde unektelig en betydelig faglig målsetning, siden nødvendigheten for å sortere søppel i papir-, plast- og restavfall har blitt påfallende nødvendig. Jeg bestemte meg videre for å ta en titt på glassavfallsdunken, slik at jeg er kjent med hvor åpningen til denne er ved en eventuell senere søppel-ekskursjon.

Som kjent består en ekskursjon som regel av flere personer sammen. Siden mine lange (not!) armer hadde plass til alle poser og beholdere som skulle ut, valgte jeg å stasjonere samboeren i sofaen. For nå var det virkelig min tur til å bære ut søppel. Imidlertid fikk han være med på deler at eksursjonen fra stuevinduet, for om ikke hadde jeg ikke kunne kalt dette en ekskursjon.

Da jeg hadde fått plassert både plastavfall og papiravfall i de respektive beholderene, var det restavfallsposenes tur. Vantro oppdaget jeg at nøkkelen min ikke fungerte på de grønne lokkene på denne nedre delen av ekskursjonsområdet. Restavfallet måtte derfor bli med tilbake opp til øvre del av ekskursjonsområdet, utenfor blokka vår. Det ser kanskje ut som jeg trener for å bli flink i “melkespann” på bildet over, men det er faktisk bare litt oppgitt gestikulering, som følge av at jeg måtte bære posene oppover igjen.

Da jeg kom inn igjen etter den vellykkede ekskursjonen, oppdaget jeg at jeg hadde glemt å bære ut de visne rosene, samt søppel fra badet. Jeg er ikke tilhenger av utsatt behovstilfredsstillelse, så i stedet for å vente med dette avfallet til en eventuell senere ekskursjon, labbet jeg ut med posen og fikk låst opp et grønt lokk utenfor og puttet den inn i dette hullet.

Alt i alt har jeg nå skaffet meg førstehånds erfaring innenfor håndtering av avfall her i nærområdet. Dette hadde jeg ikke klart uten å ha invitert meg selv ut på denne ekskursjonen. Vi har bodd her i ett år nå, så det var kanskje på tide. Jeg er fullt klar over mine begrensninger, men nå har jeg også fått belyst mulighetene innenfor begrensningene. En ekskursjon består, som tidligere nevnt, av et forarbeid, selve utflukten og et etterarbeid. I etterarbeidet mitt inngikk plassering av nye poser i avfallsdunker inne, tedrikking, og refleksjoner i hvilestilling på sofaen.

Nedenfor finner du er par bilder av selve ekskursjonsområdet. 

Kjedelige bilder, sier du? Intetsigende? Er fullstendig enig i det, men så var dette også en kjedelig ekskursjon. Hvis du i tillegg synes at dette var kjedelig å lese, vil jeg få utfordre deg til å foreta din egen søppelekskursjon og skrive noe morsommere om denne. Jeg skal med glede publisere teksten din som et gjesteinnlegg! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂