I går ble jeg irritert på meg selv, skikkelig irritert. Fordi jeg gjør noe, som gjør at jeg blir liggende med feber, utmattelse og verk i kroppen etterpå. Det er ingen andre som sier at jeg må, det er selvvalgt, og jeg gjør det for at andre skal ha det bra, bli glade og ha utbytte av det. Men det går ut over meg selv. Hele dagen går med til å mobilisere for å dra og gjennomføre, og så ligger jeg rett ut resten av dagen. Jeg har ingen fordel av det, bortsett fra gleden av å glede andre.
Men det går også ut over andre ting jeg kunne gjort, og det er dette som gjør meg irritert. Planen jeg hadde for i kveld må avlyses, fordi batteriene fortsatt er på minimumsnivå. Batteriene vil ikke ta lading og den indre motoren fusker. Sånn er det, og jeg vet at det blir sånn. Det handler jo om at kroppen ikke klarer det hodet vil. Som regel godtar jeg, innser at kroppen ikke har kapasitet, men innimellom kan jeg bli irritert også. Da dreier det seg om irritasjon på egne vegne. For at jeg prioriterer feil, vil for mye, burde ha satt på bremsene, innsett min begrensning.
Selv om jeg begynner å bli eldre, har jeg fremdeles vanskelig for å finne bremsene og stoppknappen. På enkelte områder blir jeg ikke “klokere”. Det er bare kroppen som blir det. På bildet øverst var jeg 24 år, og ganske irritert. En ekskjæreste ville ha bilder av oss sammen, før jeg flyttet ut. Han ville sende bilder av oss til familien sin i et land langt borte. Etter at det var slutt, for å fortelle at han hadde funnet en kone. For en dust! Og jeg var ganske dust også, som lot han gjøre det, i stedet for å sette på bremsene og finne stoppknappen. Bildet øverst ble selvsagt ikke sendt.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Dette du skriver om her, er så vanskelig! Skjønne, riktig skjønne, hva som er det beste for en sjøl. Akkurat nå fikk jeg en telefon om besøk, kjente at egentlig trengte jeg dagen aleine…spør om vi kan ta en annen dag…men det er så inn i hampen vanskelig. Tror en greier vel etter hvert å bli flinkere, sjøl om en har lyst til å glede andre. Ønsker deg god bedring, syns det virker som du er flink til å leite etter de gode løsningene. <3
Veldig vanskelig. Og om man skjønner noen dager eller en periode, kan man rykke tilbake til start igjen. Det er veldig fristende å si ja og takk når noen vil komme på besøk. Man strekker seg, for det er jo så hyggelig. Men noen ganger går det ikke. Tusen takk, dagen i dag er bedre, men jeg er fortsatt på lading. Prøver å være løsningsorientert, og er takknemlig for alt som er bra 🙂 Ønsker deg en super dag! 🥰
Det er så utrolig vanskelig å finne den perfekte balansegangen der og jeg vil tro at du mange ganger er irritert på deg selv for at du valgte å prioritere kreftene dine på ting du egentlig ikke har lyst til, men føler at du må gjøre.
Håper at du veldig snart får bruke energien på ting som gir deg stor glede.🤩🥰
Tusen takk for forståelse og omtanke 🥰 Ja, kan hende finner jeg aldri den rette balansen heller, men må bare gjøre så godt jeg kan. Dette vet nok du litt om også. Det kommer dager… 🤩
Ja den stoppknappen mangler jeg også dessverre. Holder på å installere en nå he he
Jeg har prøvd trikset med å installere stoppknapp, men etter en stund slutter de å virke… Hihi 🤗
ha ha her også
🤗 Veldig heldig at man får flere forsøk 😉
Ja den bremsen…. den oppdages når det er for sent… gang på gang…. å bremse i etterkant liksom… aha-opplevelsen over at det kanskje ikke var så lurt…. vil så gjerne!!!
Den blusen dro meg rett tilbake til tidlig 80tall – og jeg hadde noe lignende 🙂
klem
Jepp… Og det kan føre til ganske mange gjentatte aha-opplevelser 🤗 Artig at du også har hatt en lignende bluse. Jeg hadde to av slaget. Den andre var med lang erm og gikk i svart, hvitt og grønntoner. Aner ikke hvorfor jeg ikke har dem lenger 😀
Jeg kjenner meg igjen, selv om jeg ikke har de samme problemene med kroppen som du. Begrensninger å vite hvor mye man skal og orker… Moren min sa etter at hun fylte 80 år, at det siste man lærer er å gå sakte og ikke gape over for mye på en gang. Det hadde hun rett i. Selv satt jeg og var kald i 3 timer i går, og det vet jeg at jeg burde passe meg for. Mister all energi i kroppen da. Ønsker deg en fin torsdag, klems 🤗
Mora di har sannelig mye rett i det hun sa! 🤗 Ikke godt å høre at du kjenner deg igjen i dette, fordi det er trist å høre at du også har begrensninger. Men på seg selv kjenner man andre, på godt og vondt. Når det gjelder temperaturer har jeg skjønt at noen får mer energi av å ha det kaldt (kaldre) mens andre får mindre energi når det er kaldt. Vi er forskjelllige. Fin torsdag til deg også, og returklem! 🥰
Å, det er så leit at det straffer seg å være “snill”. Og som du skriver, så går det stort sett bare ut over oss selv.
Som jeg skulle ønske at du ble frisk! Ta godt vare på deg selv Kari. God klem <3
Men vi kan jo ikke bare slutte å være snillee. Må bare være litt mer snille med oss selv også 😉 Takk, det samme, Heidi! Returklem 💕