Når vi møter vårt britiske vennepar i Spania, har vi det alltid veldig hyggelig sammen. Praten går lett, om alt mellom himmel og jord, og ingen av oss har egentlig lyst til å avslutte for kvelden. I går var det en slik kveld. Men jeg fikk behov for å avslutte tidligere.

Midt i hyggen fikk jeg et illebefinnende. Ble med ett veldig svimmel og slapp, følte meg kvalm og fikk magesmerter. Alt ble uklart, lokalet snurret rundt. Bjørn ville jeg skulle drikke vann, men jeg klarte ikke. Han beordret meg inn på do, fulgte meg dit, og der ble jeg ei god stund. Heldigvis begynte kroppen sakte men sikkert å virke noenlunde normalt igjen, og jeg kunne stavre meg tilbake til bordet vårt på Fu. Nå var jeg klar for vanninntak!

Bjørn mente jeg var døden nær, men det var jeg selvsagt ikke. Sannsynligvis hadde jeg drukket for lite vann i løpet av dagen. Jeg hadde bare vært inne og ikke tenkt så mye på vanninntak. På stamrestauranten vår Fu var det ikke aircondition, men vi fikk bord på er godt ventilert sted. Med varm fønvind. Med nærmere 40 varmegrader ute, var det likevel  varmt når alt står åpent. Når man svetter mye, kan man også bli dehydrert til tross for at man oppholder seg i skyggeland.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Dessverre ble bursdagsfeiring av de to gubbene våre litt amputert siden noen åpnet ventilen til mitt oppsparte energilager, men vi fikk en trivelig og fin kveld likevel. Bildene er fra starten av kvelden. Og i dag har senga fristet mer enn skygge på terrassen. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Dagen etter ble litt tung. Energien var lav, kroppsmaskineriet fungerte dårlig. Utover kvelden kom hodepina, som forventet. Men det er greit, helt “innafor” faktisk! For kvelden før ble det en ny kveld til minneboka i Spania. Bjørn og jeg hadde avtale om å møte et spansk vennepar i nabobyen Fuengirola for å spise en sen middag sammen, slik spanjolene gjør. Vi gledet oss veldig, og kvelden ble helt fantabulastisk i selskap med fine mennesker. Hyggelig, trivelig og morsom! ❤️

Vi møttes på Bar Restaurante på La Plaza for å ta en leskende drink, og derfra var det bare to minutter å gå til Restaurante Bodega la Solera.

Her er innlegget fra sist vi møttes: Dobbeldate / Double date Det er temmelig nøyaktig tre år siden. Vi var enige om at vi ikke kan la det gå like lenge til neste gang. Ett år får holde! Neste sommer har vi en ny “date”! 😀

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Da vi fikk regninga på bordet, var Bjørn rask til å snappe den før Salva fikk tak i den. Bjørn og jeg hadde avtalt at vi skulle betale for måltidet. Men vi hadde ikke regnet med at servitøren gikk rett bort til Salva med betalingsterminalen etterpå! Det var en strek i regninga. Servitøren  hadde tydeligvis fått med seg “krangelen” om hvem som skulle betale,  og tok parti med spanjolene. 😂

Det er vanlig å servere sitronsorbet i cava i brylluper i Spania, ett glass mellom hvert måltid. Bedre dessert skal man lete lenge etter! 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

For noen dager siden skrev jeg om de store sprekkene vi har hatt i gelenderet i terrassen som vender ut mot Middelhavet, og hvordan vi fikk hjelp til å reparere disse. Du finner innlegget HER. Neste trinn i utbedringen var maling. Utvendig maling av blokka og fellesområdene er borettslagets ansvar, mens innvendig og private områder er eget ansvar. Terrassen har lenge etterspurt om den kunne få et malingsstrøk, og i forbindelse med at gelenderet måtte flikkes på, foreslo samboer Bjørn at vi skulle male opp terrassen.

Og ikke nok med det. Han tilbød seg å ta malejobben. Jeg kunne jo ikke si nei takk til det. Men en belønning for jobben måtte han få, og en invitasjon til god mat på restaurant ble en naturlig følge. Det hadde forresten flere andre foreslått etter at jeg skrev innlegget om sprekkene i terrassen, og jeg kunne ikke vært mer enig. Faktisk ble det et restaurantbesøk allerede før malejobben var påbegynt, for jeg tenkte det kunne være greit med litt smøring.  

Jeg fikk tips om en male- og verktøybutikk som vaktmesteren i borettslaget bruker. Vi dro av sted for å kjøpe både maling og annet nødvendig utstyr, og fikk veldig god hjelp på butikken i Torremolinos.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Det Bjørn ikke hadde tenkt på da han tilbød seg å male opp terrassen, var et par begrensninger med sin egen helse. Med både dårlig rygg og lungesykdom satte han i gang. Det ble en del vonde stillinger og dermed huffing og okking pga. smerter og tung pust i varmen, noe som også medførte stadige meldinger på smartklokka hans om “abnormal heart rate”. Dessverre har Bjørn bare ett gir, og det er “raskt”. Mine formaninger om pauser hadde liten hensikt. Og han kom i mål.

Nå nyter vi en nyfikset, nymalt terrasse i skygge fra markise over oss. Temperaturen ligger på hele 40 grader i dag, så det er bra at luftfuktigheten ikke er like høy som for noen dager siden. På denne tiden kan luftfuktigheten fort komme opp på mellom 70 og 90. Da blir det tungt å være til uten aircondition, som er mye i bruk inne nå.

På bildene under ser du smøringen, som bestod i en god restaurantopplevelse på Kinarestauranten Teppanyaki. ♥

Tusen takk for god mat og hyggelig service, Teppanyaki!

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Havregrøt er en sunn start på dagen. Det har vi visst lenge. Havregryn regnes som kroppens gull fordi man får i seg mange gode næringsstoffer. Over en periode har jeg prøvd å spise minst mulig karbohydrater, og heller spist mye salatretter. Men havregrøten har jeg savnet så til de grader, at den er nå gjeninnført i frokostutvalget mitt. Men med en ganske annen farge enn tidligere. Grønn!

Det går litt i perioder hva jeg spiser til frokost. De siste seks – sju årene har jeg spist salat og smoothie til frokost annenhver dag. De ti årene før dette, var havregrøt med kanel og blåbær fast takst. Og da jeg var yngre gikk det mye på brød og knekkebrød. Påleggsutvalget varierte ikke fra dag til dag, men mer fra år til år. I lærerskoletida var jeg kjent for å ha med to rundstykker og to bananer hver dag.

Nå har altså havregrøten fått fornyet interesse. Siden jeg kom til Spania, har jeg laget meg en ny oppskrift på denne frokostvarianten. Grøten lages som før på havregryn og vann. I tillegg til kanel “krydrer” jeg den ferdige grøten med spirulina, som inneholder utrolig mange næringsstoffer. Spirulina regners for å være “supermat” pga. dens høye innhold av proteiner, vitaminer, essensielle fettsyrer, aminosyrer, mineraler og fytonæringsstoffer (antiinflammatoriske egenskaper). Altså en skikkelig boost for immunforsvaret!

I tillegg topper jeg havregrøten med valnøtter, som er en kilde til sunt fett, proteiner, fiber og antioksidanter. Nøttene inneholder dessuten magnesium og melatonin, så det kan være smart å spise valnøtter på kvelden. Litt morsomt er det også at valnøtter er formet som en hjerne, siden de er bra for hjernen. Tarmhelsen har også godt av valnøtter. Sist, men ikke minst, pynter jeg med tranebær. Først og fremst synes jeg det er godt, men tranebær kan også ha en helsefremmende effekt, da de bl.a. inneholder C-vitaminer og er bra for både fordøyelse og immunforsvar. Tranebær er også kjent for at de kan ha positiv effekt på urinveiene.

Ellers er jeg fortsatt glad i smoothies som første måltid på dagen, så nå alternerer jeg mellom havregrøt, smoothie og salat til frokost. Frokosten min spiser jeg gjerne mellom klokka 11 og 12, sånn at mage og tarm får en lang hvileperiode etter siste måltid dagen før.

Hva er dine frokostvaner?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Noen ganger mister vi fotfestet, vi klarer ikke å opprettholde den ytre fasaden vi ønsker å vise omverden. Noe kan f.eks. oppleves skammelig eller vanskelig, og en persons maske kan briste ved at en kjølig fasade begynner å slå sprekker. Man kan sprekke av stolthet eller spise til man sprekker, sprekke i forhold til avholdenhet, være så sint at man sprekker, og holde på å sprekke av nysgjerrighet. Dette innlegget handler imidlertid om konkrete sprekker i fasaden på terrassen vår i Spania.  

Vi hadde fått lange sprekker i muren på gelenderet. De var såpass store at jeg følte det begynte å bli utrygt å lene seg mot kanten. Faktisk litt skummelt med tanke på at bakkenivå ligger flere etasjer ned. 

Jeg kontaktet borettslaget for å høre om de kunne hjelpe. Etter litt mailutveksling i forhold til hvem som var ansvarlig for reparasjonen, sendte de en mann som skulle se på skadene. To dager senere var han på plass igjen. Denne gangen for å utføre jobben. Han startet med å pirke ut løs sement med et skrujern, både på innsiden og utsiden av kanten øverst. Tjopp, tjopp, så var det digre hull der sprekkene hadde vært. Og nesten like raskt kom det ny sement på plass på samme sted. Snakk om dyktig og effektiv mann! Skikkelig hyggelig var han også, og det var ikke nei i hans munn da vi bød han på en IPA etter ferdigstilt jobb.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Nå gjenstår det å se om borettslaget sender regning på jobben eller ikke. Malejobben er igjen, og den skal vi sørge for selv. Vi har fått tips om malebutikk, og selve malejobben har Bjørn tilbudt seg å ta. Han synes nok det er fint med en liten sommerjobb. Hva må jeg betale, tro?

Sprekker som repareres, kan gjøre en fasade sterkere. Limt sammen på nytt kan gjøre både sterkere og finere, som en sprukket krukke som repareres med gull. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fikk du med deg den siste fullmånen? Vi satt ute på terrassen her i palmeland og fikk med oss det som vi opplevde som fullmåne tre netter på rad. Det var selvsagt bare fullmåne den ene natta, men det er ikke alltid så lett å se om månen er full, eller bare nesten full. Derfor ble det på en måte fullmåne både natta før og natta etter fullmånen 21. juli. 😀 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg har vært i Nerja tidligere, sammen med døtrene mine. Denne gangen var det Bjørn sin tur til å oppleve vakre Nerja. Jeg hadde også veldig lyst til å dra tilbake til denne nydelige byen på motsatt side av Malaga fra der vi normalt oppholder oss når vi er i Spania.

Vi kunne nok ha valgt en mindre varm dag for utfarten, for når det nærmer seg kroppstemperatur der man vandrer, kan opplevelsen bli i overkant het. På den andre siden kan jeg ikke tenke meg å besøke Nerja på en regntung eller kjøligere dag. For meg er Nerja ensbetydende med sol og varme. Det er en sjarmbombe, og her finner man balkonger med havutsikt, strender, en koselig gamleby og mye historie i veggene. Nerja-hulene er også en populær attraksjon, hvor man kan oppleve konserter og forestillinger, foruten et museum. 

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

På bildet over ser du fugleunger i et reir i taket rett over en restaurant. Sikkert mye spennende for dem å følge med på, og kanskje vanker det også noen godbiter fra gjestene til fuglefamilien.

Etter en times vandring rundt i Nerja, fant vi oss en kafé i skyggen. Øl til Bjørn og te til meg. Joda, det er godt med te i varmen også, i alle fall om man får servert brownies til! Etterpå var vi klare for en liten omvei og et par koselige gater til, før vi returnerte til bilen og tok motorvegen hjem til Benalmádena. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

For en stund siden postet Tomsmatprat et innlegg med idé til hvordan man kunne lage seg kule krydderglass. Siden vi manglet saltbøsse i leiligheten i Spania, tenkte jeg vi kunne lage en basert på Toms idé. Vi kjøper mellomstore bokser med Himalayasalt på matbutikken, og jeg ville ha en saltbøsse som matchet det oransjerosa saltet.

Og slik ble det. På “kinabutikken” nedenfor oss – kinabutikker selger utrolig mye forskjellig – fant jeg ei fin flaske som måtte kunne brukes. Den inneholdt rosa gin, og siden man ikke bare tømmer slik god drikke i vasken, laget Bjørn en drink til meg av innholdet. De rosa isbitene er det min yngste datter som har kjøpt inn, og de tyvlånte vi. Deretter ble flaska vasket og tørket, og i toppa stakk vi ut små hull, før vi fylte på Himalayasalt. Skål for ny saltbøsse!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

De siste to ukene har det vært ekstra morsomt å salte maten. Og det er bra, for i sydentemperaturer har vi godt av litt ekstra salt. 🤗 

Hva synes du? HER er Tomsmatprat sitt innlegg om gjenbruk av små dram- og likørflasker. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I forbindelse med tur til Juzcar, den blå smurfebyen, fikk vi en fin biltur opp i de spanske fjellene. Klatretur innebar forresten at det var bilen som klatret, ikke vi. Motoren var egentlig litt irritert på utfordringen, siden den ikke er av de sterkeste på stigninger. Men vi kom oss både oppover og nedover, og den taklet de svingete veiene greit.

Dersom du ikke fikk med deg innlegget om den blå smurfebyen, kan du lese og se bildene HER.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Høyt oppe i Ronda-fjellene i Malaga-provinsen ligger landsbyen Juzcar, også kalt smurfebyen. Byens historie går helt tilbake til bronsealderen. I forbindelse med innspilling av en smurfefilm i 2011 ble Juzcar verdens første smurfeby, og alle husene til de rundt 200 innbyggerne ble malt blå.

Siden 2017 er ikke lenger landsbyen autorisert for å kalles “smurfeby”. Husene kommer likevel til å forbli blå, etter innbyggernes ønske, og blir nå kalt “den blå byen”. Vi fant mange smurfehus, altså sopper, så her har det nok bodd mange smurfer. Det var lite turister i Yuzcar i forhold til hva vi hadde forventet, noe som også gjorde det enkelt å parkere. Kiosker og restauranter var stort sett stengt, og vi hadde gatene for oss selv. De av innbyggerne som var hjemme, syntes nok vi var litt gale som vandret rundt i solsteiken i stedet for å finne skyggefulle steder. 

Blir du med på en liten vandring videre rundt i Juzcar? Da er det bare å å hive seg med på bildedrysset som følger!

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Etter en times vandring bortover, nedover og oppover i smurfebyen, kjente vi at det var på tide å avrunde besøket. Da var det godt å finne ei flaske lunket vann til hydrering og noe kald brus i kjølebagen som vi hadde pakket med oss i bilen. Deretter var det bare å sette  A/C på full guffe.

Jeg spurte Bjørn om han hadde lyst til å kjøre innom den koselige byen Ronda i tillegg. Han kikket ganske strengt på meg og svarte at det var nok ikke så lurt. Han hadde lagt merke til at jeg var temmelig sliten og slet i de siste oppoverbakkene. “Det er ikke jeg som har ME”, sa han. “Men jeg vet også hva som er best for deg.” Så da ble det retur til leiligheten og avtale om å spare besøket til Ronda til en annen anledning. Og det var nok veldig lurt, for jeg var glad for å finne senga da vi kom hjem.

Men! Vi har en tur til gode! 😀

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/