Jeg skal være med på en studie om styrketrening for ME-syke i regi av NTNU. De ønsker å undersøke gjennomførbarheten av et hjemmebasert, tilpasset styrketreningsprogram for personer med diagnosen ME/CFS etter Canada-kriteriene. Forsøkspersonene er kvinner mellom 18 og 60 år, bor i Trondheim og har mild (50% redusert funksjonsnivå) eller moderat funksjonsnedsettelse (for det meste bundet til huset), ikke alvorlig eller svært alvorlig grad.
Jeg har fylt ut to nettbaserte spørreskjema om min helse, PEM og funksjonskapasitet. I det siste brukte de bl.a spørsmål fra FUNCAP, et nytt skjema som kan brukes til å vurdere funksjonsevne for ME-syke. Du finner info om dette skjemaet HER. I tillegg har jeg blitt intervjuet. Jeg møtte egnethetskriteriene for å delta i studien “Hjemmebasert styrketrening for personer med ME/CFS”, og er dermed med som forsøkskanin. Dette blir spennende, og forhåpentligvis vil studien bidra til bedre forståelse for om man som ME-syk kan utføre noe tilrettelagt styrketrening uten å bli sykere.
Det er nettopp dette som er målet for forskningsprosjektet, altså undersøke om det er gjennomførbart å trene lavdosert styrketrening. Jeg har hørt fra andre med ME at de kan trene noe styrketrening, selv om de blir dårligere av utholdenhetstrening. Derfor er jeg spent på hva studien vil komme frem til.
Selve programmet varer i åtte uker. Dette gjelder både for de som skal gjennomføre styrketreningsprogrammet tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå og for kontrollgruppa. Mastergradsstudenten som leder studien, er fysioterapeut/treningsfysiolog og ansvarlig for å følge opp med fokus på å unngå sykdomsforverring. Deltakerne fra begge gruppene skal skrive dagbok. I et par perioder vil man også ha på sensorer på lår, rygg og bryst som måler aktivitetsnivå og puls.
De som er trukket ut til å være med i treningsgruppa skal gjennomføre et styrketreningsprogram individuelt tilpasset behov og funksjonsnivå. Intensiteten skal være lav. Øvelser, sett og repetisjoner skal være få, med tilstrekkelige hvileperioder mellom settene. Det er meningen at man starter på et lavt nivå, med gradvis økning i intensitet og volum, alltid innenfor sin energigrense. Det skal bli interessant å se om dette kan skje i løpet av så kort tid som 8 uker uten anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM). Én økt i uka blir gjennomført under veiledning, én økt i uka på egen hånd.
De som er trukket ut til å delta i kontrollgruppa, vil ikke gjennomføre treningsopplegget, men leve livet slik de ellers ville gjort. De skal også fylle ut spørreskjema og symptom- og anstrengelsesdagbok, samt ha sensorer festet til kroppen i to perioder. Dataene vil bli benyttet som en del av sammenligningsgrunnlaget når gjennomførbarheten av styrketreningsopplegget skal vurderes. For forskningen er det like betydningsfullt å delta i kontrollgruppa. Blant annet vil sensordata bli benyttet for å kartlegge vanlig aktivitetsnivå, nivå på symptombildet og automatisk nervesystemsaktivering gjennom målinger av hjerteratevariabilitet.
I går fikk jeg beskjed om hvilken av disse to gruppene jeg har blitt trukket ut til å være med i, men tenker at jeg ikke skal skrive det her i bloggen før etter gjennomføringen. For ordens skyld er det greit å vente til etter at studien er ferdig. Dette for å unngå unødvendige feilkilder. Jeg har ikke fått munnkurv, men vil ikke bidra til at det blir noe krøll, så kan heller skrive mer om studien og egne opplevelser senere. 🙂
Her er link til et innlegg jeg nylig skrev om PEM: Hva er PEM?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
