Helsa kommer først! Slik må det være. Uten god helse, svikter det meste. Det har jeg fått kjenne på kroppen, og jeg får stadig beskjeder fra dette skrøpelige legemet om at jeg må “skjerpe meg”. Det er ei uke siden jeg kom hjem fra oppholdet i Spania nå, og denne siste uka har jeg skjerpet meg, tatt bedre vare på helsa mi. Hvilt mye. Det er kjedelig, men det betaler seg på sikt.
Jeg har ikke vært ute fra leiligheten etter at jeg kom hjem til den varme, gode sofaen min. Joda, jeg hadde det supert i Spania. Fantastisk flott, faktisk! Men jeg overskred egne grenser i forhold til hvor mye aktivitet jeg tåler før jeg blir dårligere av ME. Denne moroa betaler jeg for nå, med skyhøye renter. Jeg kom meg opp på det som har blitt “basisformen” min etter at par dager – lavt men ikke ekstremt lavt energinivå. Sånn at jeg klarer å gjøre litt hjemme, som å rydde litt, ta en dusj og sitte ved PC-en. Men ikke nok til å dra ut på shopping eller gå en tur.
Ofte trosser jeg både svimmelhet og dårlig form, hodepine og mageproblemer, men denne siste uka har jeg skjønt alvoret i å ta vare på meg selv. Jeg har ligget mye på lading, for å kunne gjøre og oppleve mer i ettertid. Jeg sparer på energien, og håper samtidig at jeg fyller opp batteriene til å klare mer senere. Jeg har flere planer om reiser de neste månedene, og derfor må jeg prioritere bort en del annet. Sånn er det bare. – Hvile og forsaking for å klare.
I tillegg fortsetter jeg med medisiner og kosttilskudd som før. Medisiner mot ulcerøs colitt og ME, men også omega 3, vitaminer og mineraler. I tillegg har jeg begynt på Lactoferrin Gold 1.8, et supert tilskudd jeg har savnet i mange år. Jeg bestilte noen pakker da jeg var i Spania. Får ikke bestilt det til Norge, men oppdaget at de leverer til Spania. Hurra!
Jeg fortsetter også med daglige behandlinger med elektromagnetisk energi hjemme. Det har jeg skrevet om tidligere, bl.a. HER. Siste nytt på den fronten er at jeg prøver ut et apparat på kroniske smerter på høyresiden av nakken.
Nå som jeg er ganske fornøyd med at jeg tar bedre vare på helsa mi igjen, trenger jeg å bli fornøyd med egen skriveinnsats! I det siste har jeg ikke skrevet så mye på bøkene mine. Alt annet har kommer foran. Men herved lover jeg meg selv å sette av tid hver dag til å skrive. Uten fokus på skrivingen blir det jo ingen bøker! Ei barnebok om rampenissene og tre romaner venter på å bli skrevet ferdig.
Undervisningsmateriell for fremmedspråklige fra 1994
Men først skal jeg bare, bare… Rydde og kaste masse gamle ting og papirer. Det dreier seg om bl.a. om gammelt undervisningsmateriell, notater fra forelesninger med div. leger, professorer og nettverksbyggere, og andre ting og tang jeg har tatt vare på i tilfelle et eller annet. Nå har jeg startet reisen på siste del av livet, og innser at det er lurt å kvitte seg med mye av dette mens jeg enda lever. Slik at de som skal rydde etter meg den dagen jeg er borte, slipper at jobben blir uoverkommelig. Hva trenger jeg egentlig å ta vare på? Jeg har hatt slike runder tidligere, men denne gangen går jeg mer drastisk til verks. Det gjør faktisk godt for helsa å rydde og kaste, og kvitte seg med alt man ikke trenger i livet, fysisk og mentalt. Men jeg må ta litt og litt, for energien strekker ikke til – til alt jeg vil.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Takk og pris for assistanse på Gardermoen flyplass! Uten dem hadde jeg ikke kommet meg videre og hjem for to dager siden.
Sola stod opp og forsvant igjen
Sola stod opp den morgenen også, men forsvant like fort som den steg opp, og gjemte seg oppe i skylaget. Der ble den værende. Det var meldt storm og regn på hjemreisedagen min, og jeg lurte på om dette kunne føre til problemer på Malaga flyplass. Bekymringen var ikke ubegrunnet, og et par timer senere kom det melding fra Norwegian om forsinkelser. Da var det bare å utsette drosjen en time.
Vi kikket på værmeldingen, og vindvarsel spesielt. Ut fra det vi kunne tolke, var det lite sannsynlig at flyet kom til å ta av de nærmeste timene. Men da det ikke kom flere varsler om utsettelse, valgte jeg å dra til flyplassen. Ta det som det kom derfra. Selvsagt kom det nye utsettelser, allerede da jeg passerte security, noe som betydde en mer slitsom dag for meg (og alle andre berørte). Jeg kom i prat med ei veldig hyggelig dame der jeg satte meg, og jeg fikk nesten hele livshistorien til både henne, de voksne barna og katten Øystein. Jeg skulle så gjerne blitt mer kjent med henne, men merket at samtalen krevde energi, så jeg valgte å trekke meg unna. Jeg likte ikke å gjøre det, blir litt trist når jeg må unngå å være sosial, for jeg synes det er herlig å bli kjent med nye mennesker. Men visste at jeg måtte spare på energien til hjemreisen.
Ved et kafébord kunne jeg lene meg litt fremover, hvile, og drikke en kopp te. Snart kom det beskjed om ny utsettelse, og jeg visste med sikkerhet at jeg ikke kom til å rekke flyet videre fra Oslo til Trondheim. Jeg hadde ringt Norwegian tidligere ang. ombooking, men de mente det var lurt å se det an til jeg ankom Oslo. Snart kom det også melding fra dem om at de hadde ombooket siste del av reisen min. Hurra! Men jeg ble skeptisk da jeg så at det var kun fem minutters mellomlanding… Nye frustrasjoner… Måtte jeg belage meg på overnatting i Oslo, med alt styret det innebærer?
Avreisetidspunkt for flyet fra Malaga til Oslo ble nesten fem timer utsatt. Det kunne kanskje vært verre… Tror du jeg rakk flyet hjem til Trondheim? Ja, faktisk! Kapteinen meldte om at de skulle fly fort, og gjøre turen fra Malaga til Oslo på bare tre og en halv time. På ny fikk jeg sitte sammen med ei hyggelig, skravlete dame. Denne gangen tok jeg på headset. Delvis for å skjerme meg for flystøy, men også for å unngå koselige samtaler, som dessverre gjør meg utmattet i lengden.
Etter landing meldte flypersonalet om at de som skulle videre til Trondheim, måtte få gå av først, og de andre bli sittende en stund. Det skjedde selvsagt ikke, for alle reiser seg når fest-setebeltet-skiltet slukkes. Siden jeg satt på rad 10 og hadde gode hjelpere ved siden av meg, fikk jeg likevel banet meg vei fremst, og gikk først av. Utenfor stod assistanse og ventet, og jeg ble raskt (etter at jeg hadde bedt dem skylde seg) fraktet til neste gate i rullestol. Litt svimmel og ør kom jeg meg gjennom sperringen, som assistansen åpnet, og deretter kunne jeg gå de siste meterne inn i flyet.
Happy Kari på vei inn i TrondheimsflyetIskald assistanse
På flyplassen i Trondheim stod en ny rullestol og ventet på meg. Det steg nesten frostrøyk opp av setet, etter at stolen hadde blitt nedkjølt i utetemperatur på nærmere – 10 grader. – Så den fristet ikke spesielt. Damen som skulle frakte, var heller ikke å se, så jeg tok bare et bilde av stolen, og belaget meg på en liten gåtur. Men så dukket hun opp, og var skjønt enig med meg i at det ville være bedre å gå og få vonde hofter enn å fryse på seg urinveisinfeksjon. Jeg fikk henvist en vei uten trapper, og plutselig var jeg ute i frisk trønderluft!
Bjørn ventet i varm bil. Lucky me! Aldri har det vært så godt å komme hjem til Trondheim etter en Spania-tur! Godt fordi jeg kom meg hjem uten enda flere utsettelser, fordi Bjørn var der, og fordi det hjemme i Trondheim er varmere enn i leiligheten i Spania på denne tiden av året. Årets vinter i Spania er visstnok den kaldeste på mange år. Noen snakker om kaldeste på 25 år, noen påstår det er den kaldeste på 50 år. Og dette til tross for at jeg hadde 12 – 19 varmegrader på dagtid i løpet av de fem ukene jeg var der. På natta og tidlig morgen kunne det være nede i 5 – 10 plussgrader.
Regnbue over Malaga flyplass
Etter den strabasiøse hjemturen, er jeg nå glad for å slappe av hjemme i den lune sofaen min i Trondheim igjen. Kanskje var den fine regnbuen over Malaga i det jeg ankom flyplassen likevel et tegn på at alt kom til å gå bra. 😍
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Nå spres maleriene hennes rundt i verden. Den siste bestillingen hun fikk, kommer fra Argentina. Hun som bestilte maleri, har funnet et par malerier av Thea på Instagram som hun liker spesielt godt, og det har resultert i at Thea nå skal lage et eget maleri til kunden der hun kombinerer disse.
Ellers er kunstnerdatteren min inne i en periode hvor hun maler hver dag, og legger ut noe på Instagram og TikTok nesten daglig. Skal man bli bli kunstner, er det lurt å jobbe systematisk. Markedsføring er også viktig, og det kan ta mye tid. Med pågangsmot og erfaring, er mye mulig! 😍
Enda er ikke Thea det man tenker på som “anerkjent kunstner”, og derfor er ikke prisene på maleriene hennes så høye. Det kan være lurt å bestille maleri av henne nå, før suksessen tar av og prisene tidobles! 🤗 Du kan selvsagt bestille og få tilsendt noe av det hun allerede har malt, men hun maler også på bestilling. Ta gjerne en titt på maleriene i dette innlegget. Ellers er du også velkommen til å kikke innom Instagram-profilen hennes for inspirasjon! Hun blir ekstra glad om du følger henne og skriver kommentarer på innleggende. 😊
Målet til Thea er å kunne leve av kunsten, og ellers drive freelance. Bl.a. har hun illustrert rampenisseboka jeg skrev nylig. For øvrig er planen å lage en oppfølger, og vi er så smått i gang med denne. 😍
Gjetter du hva som er favorittfargen til Thea?
Her er det rom for tolkning. Hva ser du?
Har du en vegg som mangler et kult og fargerikt maleri? Da kan du kontakte Thea HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
På bildet over ser du min siste soloppgang som 59-åring og på bildet under min første soloppgang som 60-åring.
Jeg har de siste årene hatt en idé om at jeg skulle bli frisk av ME til jeg fylte 60. Det rakk jeg ikke. Men heldigvis ser det i alle fall ut til at jeg skal få oppleve mange flere soloppganger. Det er da også noe. 😊
Midt mellom disse to soloppgangene fikk jeg med meg en nydelig solnedgang. Himmelens magi åpenbarte seg i et fargesprakende syn i går kveld.
Thea hadde laget frokost til meg i dag. Skikkelig koselig! ❤️
Siden jeg allerede har feiret 60-årsdagen i fem dager til ende, blir det bare en liten markering i kveld, på en pizzeria i nabolaget. Vi blir fem til bords, og samtalen kommer til å foregå på norsk, engelsk og spansk. Gleder meg til en koselig kveld! ❤️
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
Jeg har tidligere skrevet om feiringen av bursdagen min fem dager til ende. Det kan du lese om HER og HER.
Jeg nevnte at vi hadde vært på et par utflukter. Kunne ikke bare spise og fråtse i god mat og drikke hele tiden, vet du. Det ble et par koselige turer i nærmiljøet også. Først en tur til landsbyen Benalmádena Pueblo, og et par dager senere en tur i parken Parque de la Paloma.
Noen rakk opp til appelsinene i Benalmádena Pueblo
Høyt henger de, og sure er de. I alle fall bitre. Vi lærte at appelsinene som henger på trær rundt i landsbyer og byer i Spania kun er “til pynt”. De smaker ikke godt, og det er ikke meningen av turister skal forsyne seg fra trærne. I verst fall kan man bli bøtelagt for tyveri. Om man vil ha spanske, søte appelsiner, finner man dem på butikken!
Gjengen min og jeg i Benalmádena PuebloGatelangs i puebloenEn stor benk i Parque de la Paloma
På denne store benken var det god plass til meg, døtrene mine og kjærestene deres. Bjørn var fotograf. Jeg tror nok jeg med fordel kunne hatt solbrillene på nesen i stedet for i halsen som smykke. Bright light! 😂
Julestjerner i Parque de la PalomaFarger i januarSkilpaddene nyter tilværelsenEn skravlete papegøye kikker ut og hilser fra redet sittVil du spille ludo eller sjakk i parken?Bjørn og jeg i Parque de la Paloma
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Denne ukas helgeutfordring fra Utifriluft er Dette er også vinter. Siden vaktmesteren i mitt spanske borettslag er i gang med gressklipping, tenkte jeg at dette kunne være en passe løsning på oppgaven. 😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
For noen dager siden skrev jeg dette innlegget: Bursdagsfinale på Iconic. Det handler om finalen av bursdagsfeiringa mi.
Jeg feiret fem dager til ende sammen med mine nærmeste. De to døtrene mine og kjærestene deres kom til Spania, hvor Bjørn og jeg allerede hadde tilbragt noen fine juledager. Selve fødselsdagen er ikke før et godt stykke ut i januar, men det var mest praktisk for de unge å komme tidlig i januar. Derfor feiring på forhånd. Jeg har ikke for vane å feire meg selv og bursdager så voldsomt, men en 60-årsdag er jo verdt å markere. Dessuten var det en fin anledning til å samle troppene.
Bildene over viser de seks ulike forrettene vi bestilte oss på Yucas, en stilig restaurant i nabolaget vårt. Under ser du hovedretten min og en god kopp te jeg fikk servert etter desserten.
I løpet av de fem dagene, var vi ute på restaurant og spiste to dager, mens vi spiste hjemme tre dager. Med flere hobbykokker i gjengen (alle unntatt meg), ble dette også nydelige måltider. Til sammen fem festmåltider med mye god mat og drikke bød også på god stemning, kos, trivsel, gode samtaler og latter. Jeg kunne ikke ønsket meg mer. ❤️
I tillegg fikk jeg gaver. Bursdagsgaver. Mange! Både fine og praktiske. Jeg ble helt overveldet over de flotte tingene de hadde kjøpt til meg. Og ble veldig glad for alt! Føler meg skikkelig bortskjemt‼️😍
Gavedrysset fikk jeg da vi var på restauranten Yucas for å spise og kose oss. Der ble vi tildelt ei glassboble for oss selv. På dagtid har man panserutsikt over Middelhavet fra en slik glassboble, men i mørket var havet svart og utsikten var stort sett det vi så i vår egen boble. 🤗
Heldige meg sammen med de beste av de beste ❤️
Kvelden etter premieren av feiringen, på Yucas, skulle vi egentlig på Iconic Steak and Lobster House. Vi satt i leiligheten og koste oss med gode drinker og gledet oss til et nytt festmåltid da vi fikk en telefon derfra om at de dessverre måtte avlyse besøket vårt. Politiet hadde stengt alle restaurantene i området pga. stormen, og lokalene deres var oversvømt. Det var da yngstedattera mi og italieneren i familien tryllet frem en nydelig forrett og hovedrett med det vi hadde i skapene på kjøkkenet. På bildene under får du kanskje et inntrykk av smaksopplevelsene?
Siden vi var i alt seks voksne, og leiligheten bare har to soverom, flyttet Bjørn og jeg ned bakken til et hotell mens vi var fulltallige. Der var vi hovedsakelig for å sove, og mesteparten av tida tilbrakte vi sammen med ungdommen. Været var ikke det beste mens de var her, og vi opplevde også et par stormfulle dager med mye regn. Eldstedattera og kjæresten fikk likevel tatt seg en fjelltur da sola var på plass. Vi var også på et par utflukter som jeg skal skrive mer om senere.
Sola har vært en fast gjest de siste dagene. Litt synd er det jo at finværet ventet så lenge med å komme. Min yngste datter er her fortsatt sammen med meg i Spania. Hun maler, jeg skriver. Vi er kreative på hver vår måte, og ellers står avslapping og noe shopping på programmet.
Dagens soloppgang fra sengekanten
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
