Jeg våknet med et eureka. Det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke skal skrive bare to romaner, men en trilogi! De to historiene jeg har skrevet på falt plutselig på plass i et system. Flere av de hendelsene som jeg har skrevet inn i de to første bøkene, må bli til en egen bok. Da blir også alt riktig i hodet mitt.
Det er et par år siden begynte jeg på ei bok som skulle bli en roman. Deretter skjedde det ting som gjorde at jeg innså jeg hadde enda ei bok inni meg. Jeg la den første på vent, og begynte på den andre romanen. Nå har begge ligget litt på vent, siden jeg har brukt tid på å ferdigstille rampenisseboka mi. Samtidig har de to manusene til romaner modnet, og jeg har fått flere nye idéer til innhold. Midt i denne tenkingen og grublingen, har det altså nå dukket opp en innledende bok. Dermed løsner det også mer med å få på plass hendelser og historier i romanfortellingen.
Det som er ekstra morsomt med denne erkjennelsen, er at ei god venninne, som er synsk, får rett i sin spådom. For ca. et halvt år siden sa hun at jeg skal skrive en triologi, ikke bare to bøker. Jeg vet at når hun sier noe på en bestemt måte, så har hun rett. Imidlertid har jeg liksom ikke fått dette til å stemme, ikke skjønt hva den tredje boka skal handle om. Men spørsmålet jeg skulle stilt meg var: Hva skal den første boka handle om.
Nå blir det spennende å fortsette skrivingen. Om en måneds tid skal jeg dessuten på skriveferie, og da skal det hamres løs på tastaturet.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Noen av dere som er innom her og leser, vet at jeg er i gang med bokprosjekter. Det er snakk om manus til ei rampenissebok og to romaner. Nå har jeg fått tilbud fra et forlag som ønsker samarbeid med meg om å gi ut rampenisseboka. Det er et konkret tilbud fra Calidris, som gir ut bøker i mange sjangre. Dette er et hybrid-forlag, noe som innebærer at forfatter og forlag deler på utgiftene, samtidig som forfatter får større andel av royalties (inntekt av boksalg) enn normalt.
Jeg har vært i dialog med dem, og de virker svært interessert i å gi ut boka mi. Daglig leder/manager skriver også mye positivt om manuset, som de ser potensiale i. – Faktisk så mange rosende beskrivelser at jeg satt lenge med et stort smil om munnen etter å ha lest alt.
Det er imidlertid en stund siden jeg skrev ferdig manuset til rampenisseboka. Jeg sendte inn manuset til Calidris i mai, og i mellomtiden har jeg rukket å tenke på andre muligheter. På forsommeren fikk jeg en idé om at jeg ville oversette og gi ut boka på engelsk i stedet, via Amazon og Kindle (KDP). I sommer satte jeg derfor i gang med å oversette rampenissehistoriene til engelsk, og to britiske venner tilbød seg å lese korrektur. De to gjorde en super jobb, og jeg fikk på plass en del riktig britisk-engelsk. I tillegg hadde de forslag til endringer, bl.a. basert på at det er forskjeller både i kultur og tradisjoner mellom land.
Videre har den yngste dattera mi tilbudt seg å lage illustrasjoner til boka, i tillegg til å gjøre jobben med layout. Det gjorde at jeg fikk ny giv. Tidligere hadde jeg kontakt med firmaet for Elves Behavin’ Badly fra England. Det kan du lese om her: Fikk et møte med salgsdirektøren. Jeg vurderte lenge å bruke egne bilder, men nå tenker jeg at det blir bedre med illustrasjoner i boka. Da vil jeg også eie innholdet, unngå at noen vil ha et ord med i laget rundt historiene og slippe å betale royalties til de som har copyright på Elves Behavin’ Badly. Dattera mi og og jeg har skapt vår egen rampenisse, og dette kan bli et spennende prosjekt videre. Dersom alt går som planlagt, kan jeg gi ut den engelske versjonen av boka som e-bok et stykke ut i oktober, på Amazon.
Men i tillegg ønsker jeg å gi ut boka i norsk versjon, i papirutgave. Det er der et norsk forlag kan hjelpe meg. Calidris sier at de kan rekke det før rampenissesesongen 2025 starter, dersom vi starter samarbeidet nå. Imidlertid er jeg usikker på regler på Amazon/Kindle i denne forbindelsen. Har lest at de har 90 dagers eksklusivitet, altså en forfatter må vente 90 dager fra publisering hos dem før trykte eller digitale versjoner kan trykkes på andre plattformer. Jeg er fortsatt litt usikker på hva dette innebærer.
Wish me luck! 🤗
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Resultatene fra en ny studie i Skottland – av analyser av 15.579 DNA-prøver – er nylig ferdig og ble offentliggjort 6. august 2025. Disse viser spennende resultater. Studien tyder på at det er større sjanser for å utvikle ME ved signifikante genforskjeller. – Altså forskjeller som ses i gener mellom ME-syke og friske. Det er snakk om årsaker til ME, ikke effekter av ME. Kort forklart er signalene som ble oppdaget, involvert i immun- og nervesystemet.
Faktisk kan dette bli en game changer i videre forskning av ME, og disse forskningsresultatene kan bidra til bedre forståelse av ME i fortsettelsen. Du finner informasjon om denne studien i linken Decode ME.
Du kan delta på et webinar torsdag 14. august om denne forskningsstudien. Der vil du få forklaringer om funn i studien, samt mulighet for å stille spørsmål.
En annen studie jeg nylig leste, gjorde at jeg bestemte meg for å bestille et kosttilskudd som heter Butyrate. Jeg fant informasjon om en mulig mangel på en fettsyre i en artikkel fra Independent i linken Gut bacteria could help diagnose Long Covid and ME. Jeg synes denne studien er spesielt interessant, siden jeg alltid har tenkt at min ME har sammenheng med tarmbakterier og at noe er riv ruskende galt på cellenivå (energiproduksjon).
Forskere oppdaget at personer med kronisk utmattelse hadde lave nivå av butyrate, en gunstig fettsyre som produseres i tarmen, sammen med andre næringsstoffer som er essensielle for stoffskifte, betennelsekontroll og energi.
Jeg kastet meg på en en nettbestilling da jeg kom hjem fra Spania. Når jeg hører om noe nytt som det er en ørliten mulighet for kan hjelpe med mine helseutfordringer, tenker jeg at det må prøves. Denne gangen altså butyrate. I samme slengen bestilte jeg fire andre produkter: Lactoferrin, B12 & folat, magnesium malate, og en pakke irsk frokost-te. Sistnevnte, Barry’s Tea, er min favoritt! Det er kan være mye god helse i en kopp te også. 😊
Så får tiden vise…
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Savn kan være så mangt, og det kan variere hva man savner mest. Til daglig savner jeg at kroppen fungerer som normalt, og å kunne gjøre alt som da jeg var frisk og rask. Akkurat nå er det Spania jeg savner mest.
Vi kom hjem til Norge i går kveld. Jeg kjenner allerede at formen er dårligere, men det kan selvsagt også komme av mye aktivitet før hjemreise. De siste dagene klarte jeg ganske mye og var mye mer sosial enn til vanlig, siden det var så mange vi ville møte. Selve hjemreisen tok nok også på.
Kveldsutsikt mot ei byggekran… og FuengirolaUtsikt mot fjelleneFargerik himmelUtsikt mot AfrikaPiper og kveldshimmelMiddag på terrassen i Spania
Som regel var det for varmt til å sitte ute og spise middag, selv etter at sola hadde gått ned. På bildet ser du Bjørns kylling-karri-gryte. Spanjolene spiser gjerne klokka ti på kvelden, men det blir litt sent for oss. For øvrig finner du bilder av en del annen snacks vi koste oss med i dette innlegget: Ninja – Nytt, nyttig redskap.
Noen har savnet oss hjemme i Norge også, spesielt ripsbuskene på terrassen. Det var ikke mye liv i dem da vi kom hjem. Er det håp om at de kan bli grønne igjen, tro? Kanskje de kan klippes ned, få litt pleie… Og gjenoppstå til våren?
Ripsbuskene har ikke tålt tørken i Trondheim
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det spøker hos oss i Spania. Venninna mi og jeg hadde vært en tur på badet, beundret de nye, lysende spottene i taket som elektrikeren nylig hadde installert, og deretter gikk vi til kjøkkenet for å ta ut teposene fra krusene våre. Med ett slo vannkokeren seg på, bruste litt, og slo seg deretter av igjen. Ingen av oss var i nærheten av den, så vi ble begge ganske forundret. Og skremt. Hva var det vi akkurat var vitne til?
Elektrikeren hadde montert nye kontakter på kjøkkenet også, men jeg var sikker på at de ikke var av den magiske typen som skrur på elektriske apparater uten at jeg trykker på en på-knapp. Var det noen som var innom for å si hei? Noen fra den andre siden som ville spille oss et puss?
Tidligere på kvelden hadde samboeren min hatt problemer med et annet elektrisk apparat, Ninjaen vår. Den fungerte ikke som vanlig. Skrudde seg til stadighet av, og ga feil beskjeder på skjermen. Som om noen skulle sitte med en fjernkontroll og overstyre. Rosada-fisken ble ferdig grillet til slutt, men kun takket være at Bjørn var utholdende og skrudde på grillen om og om igjen.
Bjørn hadde kokket hele dagen. Noe du ser resultatet av på bildene under. Vi fylte magene med mye godt utover kvelden og natta, og storkoste oss i godt selskap! 😀
Masse god mat laget av BjørnNorske lefser (medbragt fra Trondheim) med røkt laks og smøreostGrillet rosada
Jeg har fundert litt på hva som skjedde med de elektriske apparatene. Har du forslag? Hverken vi eller gjestene våre hadde noe fasitsvar, og kanskje får vi aldri vite det…
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder en gang i måneden. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her er månedens bilde fra Kristin. Naturen stiller stadig opp med nye, flotte motiver for henne når hun er ute med kameraet sitt i nærmiljøet.
Verdens beste og vakreste ting kan hverken ses eller berøres, de må føles i hjertet ❤
Liker du det du ser? Dersom du er interessert i Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det står en Ninja på terrassen i Spania! Neida, ikke av det kamuflerte slaget som hopper langt og sparker høyt, driver med kampsport og utfører ukonvensjonell krigføring. Denne Ninjaen har en helt annen funksjon.
Det første vi gjorde da Bjørn kom ned til Spania i slutten av juni, var å dra til butikken MediaMarkt for å kjøpe nytt leketøy til Bjørn. På forrige Spania-tur kjøpte Bjørn støvsuger, som inkluderte hans eminente støvsugetjenester for all ettertid. På denne turen ville han investere i en Ninja, som skulle inkludere grilltjenester på tilsvarende måte. En Ninja er svært nyttig, og kan brukes både som airfryer, grill, til røyking og tørking av mat, baking, og oppvarming av restemat.
Jeg så frem til mye god mat i de kommende ukene, og jeg har absolutt ikke blitt skuffet! 🙂 På bildene under ser du noe av det privatkokken Bjørn har laget til oss denne sommeren.
Ninja-grillen ble innviet med fisk. Lubina, eller havabbor, som i sier på norsk. Nydelig godt! Og de argentinske burgerne… Nam! Kalkunfiletene er stekt på Kari-vis, altså godt stekt.
Ørret! Den beste jeg har smakt, ever! Så utrolig kjekt at fiskepersonalet på nærbutikken delte den på butterfly-måten! De fjernet bein i midten også.
Vi var forventningsfulle til auberginer laget med airfryer-funksjon i Ninjaen. Vi har smakt slike på restauranter, og så frem til et godt mellommåltid. Men skivene ble soggy, og ikke sprø, slik de skulle være. Etter to forsøk bestemte Bjørn at det ikke blir flere ganger. Heller ikke ferdiglagede churros fra supermarkedet ble vellykket i Ninjaen.
Ninja-kokken testet ut røykfunksjonen. Det luktet godt røyk av kalkunfileten, men den smakte helt som vanlig, altså ikke røkt. Kanskje må det sterkere røykpellets til. Grønnsakene tok heller ikke til seg smak av røyk.
På Mercadona (nærbutikken vår) har de en flott fiskedisk med mye god sjømat fra Middelhavet. Der får man peke og velge, og deretter deler og fileterer personalet opp fisken for oss. – Slik at den er klar til steiking eller grilling. Dette er dessuten billigere enn å velge blant de pakkene med fisk som ligger i kjølehyllene. På bildene over og under ser du fisken rosada og rosada-måltidet vårt. Denne fisken er super å grille og smaker helt nydelig. Heldigvis hadde den hyggelige dama i fiskedisken fjernet alle bein i fisken for oss også.
Etter at vi kjøpte bord til Ninjaen, ble det slutt på tunge løft for Bjørn, som i starten måtte løfte den opp og ned fra bordet ute på terrassen mellom grilløktene. Vi investerte også i en voksduk til bordet.
Nok et fiskemåltid. Denne gangen hadde vi fisken merluza del cabo (lysing) på grillen. Det er rart vi ikke spiser mer av denne fisketypen i Norge, for den er kjempegod. Da vi var i Irland for halvannet år siden, fikk vi servert lysing i bryllup.
I dag ble det calamares (akkar) i airfryer til mellommåltid. Kjøpt ferdig fritert fra nærbutikken. Veldig godt med salt og sitron på. Nå skal grillen få stå og hvile seg et par dager med trekk på, og kokken Bjørn skal ta i bruk kjøkkenet inne igjen.
Bjørn var forresten litt streng med meg i går kveld. Foreslo at jeg skulle droppe alle aktiviteter de neste dagene og hvile mest mulig, slik at jeg er i bedre form til fredag. Vi får venner på middag, og Bjørn har planlagt 5-retters. For å klare å være med på det, mente han at jeg er nødt til å lade masse, slik at ME-kroppen har mer å gå på. Og han har rett.
Ofte tøyer jeg strikken alt for langt, og ender opp sengeliggende. Det skjedde også i går, fordi jeg vil så mye mer enn jeg klarer. Vi var ute på shopping etter lunsj, og i løpet av et par timer, var vi innom to supermarkeder og en “Kinabutikk”. Slike Kinabutikker har alt mellom himmel og jord, og Hyper Fu i Fuengirola er min favoritt. Jeg fikk kjøpt alt på lista i går. – Bl.a. ei bilderamme, heklegarn, tykke konvolutter, lynlim, grillklype, plastplante og undertøy.
Men den planlagte turen til stranda og alt annet er avlyst pga. lading. Jeg har prøvd å koble meg på lading via Bjørn, men det varer dessverre ikke. Derfor blir det nå mye lading på soverommet under ei stillegående takvifte. Mens jeg gleder meg til hyggelig besøk på fredag.
Tre spurver kom innom terrassen for å se hva vi holdt på med under en av Ninja-øktene. Veldig koselig! Du ser dem på taket på bildene under.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det fins ekte italiensk i Spania, og nå snakker jeg om italiensk mat. Det har kommet en ny restaurant rett nedenfor der vi bor i Spania, og italiensk mat er alltid fristende. Vi skulle egentlig ut og spise med et vennepar, men de måtte utsette pga. familiebesøk. Bjørn hadde allerede innstilt seg på kokkefri, og da var ikke veien lang ned til den nye restauranten i nærområdet vårt.
Sjekk den flotte himmelen utenfor Taverna Valentino! Fantastisk rosa lys!
Jeg spurte kelneren, som skulle vise seg å være innehaveren, om de brukte surdeig i pizzaen sin. ¿Tienes masa madre en tu pizza? Italieneren, som for øvrig er fra Sicilia, kikket uforstående for meg. – Of course! Han skjønte at jeg ikke var spansk, og svarte på engelsk. Det var alt jeg trengte å vite – altså at pizzabunnen var laget på surdeig – for å like denne restauranten. Surdeig er mye snillere til magen min, og kan bety at jeg slipper å ligge krokbøyd med magesmerter i flere timer etterpå. Når jeg i tillegg fikk mozzarella de bufala (buffalo-mozzarella) eller burrata-ost i stedet for ordinær mozarella, var jeg solgt. Pizzaen min på Taverna Valentino var den beste jeg har smakt på lenge. Og helt uten løk og hvitløk, som ville vært ensbetydende med kolikksmerter for min skjøre mage. Gjett om jeg storkoste meg!
Ekte italiensk pizza på Taverna ValentinoBjørn er klar for pizza
Det var mye annet spennende på menyen i tillegg til pizza, så vi må nok tilbake. Blant annet har de ekte Carbonara der, ikke den juksetypen som er laget med fløte. Innehaveren var en energisk og hyggelig fyr, og vi følte oss skikkelig velkommen. I nabolokalet skal han åpne butikk, og vi fikk en rask omvisning. Der blir det salg av italienske varer. Spennende!
Vår hyggelige kelner og jeg
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Utsikt mot Middelhavet og Castillo Monumento Colomares fra baksiden av konsertscenen
Jeg hadde ligget på lading i tre dager, hvilt masse, og var klar for festival i landsbyen rett over oss, i Benalmádena Pueblo. Egentlig skulle vi dra dit på lørdag, men kroppen min nektet. Ville ha mer hvile etter at vi hadde vært ute med venner og spist indisk på restaurant. Dermed kom vi oss ikke av gårde før søndag. Vi hadde lest at tema for festivalen var øl og kunst, og tenkte at det kunne være en fin kombinasjon for Bjørn og meg. Øl til Bjørn og kunst til meg.
Det skulle vise seg at vi fikk vi oppleve en helt fantastisk scene med en imponerende bakgrunn. Vi så ikke så mye kunst. Ingenting, faktisk. Det nærmeste vi kom kunst må ha vært all lakrisen man kunne få kjøpt. Men øl fantes det i lange baner, fra ulike land. Bjørn fant raskt ut at han måtte kjøpe små i stedet for store glass, for å få smakt på flest mulig. Jeg liker ikke øl, men fant et par andre muligheter for å slukke tørsten.
Utsikten mot øst fra festivalområdetBilde fra baksiden av konsertscenen mot festivalområdet. “Testing, testing, one, two, one two”Første artist på scenen i det himmelen forvandles fra dyp blå til lys blå og lilla i retning AfrikaGanske mørkt fra klokka tiEndelig! Kveldens band for kvelden.Klart man kan sitte på kontrabassen mens man spiller!Kul campingvogn for matservering. Jeg lurer på hva de oppbevarer i skuffene.Her fikk jeg smake argentinsk kjøtt. Nam!Lite kø ved tappekranene på en søndagØlsmakingSelfie av festivalteltakerneEn Mojito slukket tørstenLakris i lange baner
Nå har jeg hatt tre nye ladedager, og i morgen er jeg klar for å dra ut og spise sammen med et annet vennepar. Det blir koselig! Og deretter er vi invitert i dobbel bursdag to dager senere. Jeg kan nok ikke bruke energi på strandturer, så sosiale som vi er for tida, hihi 😀 Men shopping klarer jeg. Har blitt rå på nettbestillinger, og bare i dag har jeg fått levert tre pakker på døra. Blant annet et skoskap, som ble et puslespill for Bjørn. Levering av et par vifter er utsatt et par ganger, men kommer forhåpentligvis i løpet av uka. Takvifta blir super til det soverommet som vi ikke har AC på, for Spania byr på varme dager og netter. Ei diger, flyttbar gulvvifte blir god å ha både ved kjøkkenet (til min private kokk) og ute på terrassen.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I forrige blogginnlegg skrev jeg at et gult kunstverk skulle ta seg en tur i nabolaget. Nå har det skjedd, kunstverket har vært ute på tur, og dette er ikke et hvilket som helst kunstverk. Dette er nemlig maleriet “Limoncello Spritz”, som dattera mi har malt. Jeg rakk så vidt å kjøpe det før noen andre fikk kloa i det. “Limoncello Spritz” fikk deretter bli med i kofferten til Spania (langtur!), siden det passer veldig godt på stua mi her.
Som du ser, har kunstverket virkelig gjort seg kjent i sitt nye nabolag. Og under ser du maleriet på plass i stua 😊
Om du vil se flere av maleriene dattera mi har malt, finner du dem på Theas Instagram. Der finner du også oppdatering fra en utstilling hun nylig deltok med maleriene sine på i Perdifumo i Italia: tabjerkeart
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/