Ei datter i Napoli

Frokost på kunstkafé i Napoli. Thea og jeg.

Jeg har ei datter som bor i Napoli. Nå har Thea etter mange visninger og runder rundt i Napoli funnet seg en super leilighet, og det var på tida at denne mora dro på besøk! Turen fra Spania til Italia er enklere enn om jeg skulle dratt dit fra Trondheim, så jeg bestemte meg for tur – retur Malaga – Napoli, og deretter noen dager i Spania igjen for å lade batterier i kroppsmaskineriet, før retur til Norge.

Allerede i drosjen på vei hjem til Thea, fikk jeg oppleve Napoli på nært hold. Det sørget en partmusikkspillende, jabbende, råkjørende, tyggegummikis for. Jeg tror han tok noen omveier, tenkte sannsynligvis å gi meg litt sightseeing på kjøpet også. Turen gikk over mest mulig brostein, og kjørestilen i Napoli må bare oppleves! 😂

I drosjen. Trange gater med kjøretøyer og folk om hverandre. En familie på en moped rett forut.
I denne gata bor Thea
Jeg fikk innvie Theas sovesofa
En signalgrønn kommode er malt burgunderrød. Ny duk på bordet. Theas kunst på veggene.

Her er link til Theas Instagram om du vil se kule videosnutter fra leilighetsprosjektet hennes: [email protected]

Theas takterrasse i Napoli
Thea serverte frokost på takterrassen

Ei helg i Napoli går fort, og i morgen tidlig drar jeg hjem til Spania igjen. Med meg på reisen tar jeg med mange gode opplevelser. I neste blogginnlegg skal jeg legge inn flere bilder fra bybildet i Napoli. Bybildene over er tatt fra Theas store takterrasse. 😊

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Fjelltur i Spania (el campo)

I Colmenar

Vi ble invitert til å besøke våre spanske naboer på landstedet deres i påska. Dermed ble det påsketur til fjellet for Bjørn og meg også. Ikke med snø og skigåing, men i godt sommervær ikledt grønne landskap i “el campo” over Malaga, oppe i fjellene. 

Vi kjørte først til Colmanar, en rolig, andalucisk småby ved enden av Malaga-fjellene. Der kom Rocio for å møte oss, og vise vei til landstedet deres. Den siste veibiten er mer for krøttervei å regne. Jeg satt med hjertet i halsen de siste ti minuttene mens jeg kjørte ned den smale, humpete og hullete veien, og håpet at bremsene på Jazzen var intakt. Ett hjul litt for langt mot venstre kunne endt med at vi hadde havnet 2-300 meter rett ned en fjellskrent… 

Men det gikk bra, slik det ofte gjør. Og vi fikk en flott dag med utrolig mye frisk fjelluft på dette helt spesielle stedet, med vidstrakt utsikt i alle retninger. Rocio og jeg oppholdt oss stort sett ute på gårdsplassen. Bjørn ble kidnappet av Rafa og tatt med på langtur. Firehjulingen var et supert fremkomstmiddel i dette landskapet, men ikke så god til ryggen til Bjørn, og jeg takket nei til tur etterpå. Med mitt bekkenproblem hadde det sikkert resultert i at jeg ikke kunne gått på flere dager, så jeg var egentlig veldig fornøyd med å sitte rolig på en stol og se på mens Rocio laget paella.

Den frisk fjellufta får jeg nok ikke gjenskapt her i dette innlegget, men du kan i alle fall få noen synsinntrykk gjennom bildene under. Om du vil se flere bilder fra en tur til el campo sammen med Rocio fra 2023, kan du sjekke linkene nederst i dette innlegget.

Aprilblomster på el campo

Her er tre innlegg fra min første tur til el campo:

Hva forteller dører i en finca
Opplevelser i Malagas tynne fjelluft
Mektige fjellandskap i Malaga

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Årets påskeprosesjon

Jeg rusler opp mot der påskeprosesjonen skal passere

Jeg hadde egentlig en plan om å dra for å se en påskeprosesjon i en annen by i nærheten denne påska, men så ble det i nærmiljøet likevel. Jeg hadde vært på en fiskerestaurant og spist en koselig lunsj med et vennepar i Arroyo de la Miel, og på vei tilbake til bilen (og hjem) fikk jeg lyst til å stikke opp i en av gatene der prosesjonen snart ville passere. Jeg var der jo allerede, så hvorfor ikke…

Vel, hadde jeg vært både smart og realistisk, hadde jeg droppet det. To ting på én dag er én ting for mye… Jeg ble stående og vente i over en time før prosesjonen kom. Ble kald, lei, fikk vondt i kroppen, følte meg utmattet, fikk feber, og ble sofaliggende i to dager etterpå, av den lille ekstra anstrengelsen. Jeg skulle dratt hjem etter lunsjen i stedet. Turen til bilen etter å sett prosesjonen kjentes mer ut som en spurt over Finnmarksvidda enn etter en kort rusletur, og jeg tok meg i å gå som ei krokete, gammel kjerring. Sånn er det når viljestyrken til å gjøre og gjennomføre vinner over fornuften og jeg i et øyeblikk glemmer at jeg har ME.

Men tilbake til prosesjonen. Det ble en fin opplevelse. Jeg hadde ruslet opp til en bydel hvor det bare bodde spanjoler, og alle rundt meg snakket spansk. Ingen turister der, nei. Jeg koste meg med å se på folk, prøve å forstå litt av det de sa (og ropte), og det var hyggelig å følge med på folkelivet.

Her kommer de første i prosesjonen
Barna har vokskuler (ser ut som epler), og får dryppet talg på

Stadig løp barn ut i gata for å få dryppet talg fra de store lysene til de som bar disse i prosesjonen. Jeg spurte en spansk familie ved siden av meg om hvorfor de gjorde dette, og de fortalte at dette er typisk for Malaga. Jeg lurte på om det var for hell og lykke, og de svarte bekreftende på det. Så ganske stolte ut også, la jeg merke til. 

Kurver, røkelse mm. Og bak dem kommer Jesus-flåten
Jesus-flåten
Publikum blander seg med de som deltar i prosesjonen.

Prosesjonen som går gjennom gatene har stadig pauser for at de som bærer flåten skal få hvile seg. Musikere, flåtebærere, naboer og familie fyller da gatene for å snakke sammen.

De trommer seg videre
Så kommer grønnhettene
Vakre, spanske damer. Lenger bak kommer Maria-flåten.
Det er i orden med uorden i rekkene
Mannen i front slår på “gongen”, og flåtebærerne setter ned flåten
Titt tei!
Ny gonging, og så skal flåten opp på skuldrene igjen
Banda Municipal Benalmádena
Dyktige korpsspillere
Takk for i kveld!

 

Denne påskeprosesjonen var for øvrig på palmesøndag. I spanske byer har de slike prosesjoner nesten hver dag i påska, både på dagtid og sent på kvelden. Har du vært i Spania eller et annet katolsk land og fått med deg en? 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Det var bare tull

Påskegodteri

lnnlegget som jeg la ut her i bloggen i går, var selvsagt bare tull. Jeg tror de fleste skjønte at det var en aprilspøk (?) 🤗 Om du ikke fikk den med deg, kan du lese innlegget her: Ser nakne folk gjennom brillene

Overraskelsen

Denne overraskelsen fra min yngste datter lå i kjøleskapet og ventet på meg da jeg kom til Spania. Tror du det er mer igjen? Selvsagt ikke! Men jeg vet hvor de selger dem. 😅

Påskekaker

Påskeegg og marsipan er ikke vanlig her, men de har påskekaker. Selvplukk til 5 euro per kilo på nærbutikken vår (Mercadona) så fristende ut, så jeg plukket med en pose med ulike typer som så gode ut. 😊

Fortsatt god påske! 🐥

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

 

Ser nakne folk gjennom brillene

Mine nye solbriller

Jeg trenger ikke gå ned på nudiststranda for å se nakne folk. Disse nye polariod-brillene mine er solbriller med et helt spesielt filter (cthru-filter) som gjør at jeg ser gjennom klær. Helt uavhengig av antall lag med stoffer på kroppen. Men jeg har oppdaget at det er enklere å se gjennom syntetiske stoffer enn f.eks. skinn, og at det ikke er like lett å se gjennom klær når det er mørkt ute.

Hverdagen har blitt ganske morsom med de nye filterbrillene. Dessuten ser jeg folk slik de er, om du skjønner? Jeg blir hverken mer eller mindre imponert over det ytre, og dessuten legger jeg mer merke til detaljer som kroppsspråk og hvilken holdning folk formidler.

Jeg hørte allerede for flere år siden om slike briller man kan se folk nakne gjennom, og grøsset ved tanken på at dette var mulig. Men nå er det altså en realitet. Foreløpig er slike briller temmelig dyre, og de fås ikke kjøpt overalt. Men si gjerne fra om du trenger tips. 🤗

Jeg har forresten blitt forespurt av en forhandler, en brite her i Spania som jeg kjøpte brillene av, om jeg vil videreselge i Norge. Jeg har takket nei, siden jeg frykter for både politianmeldelser og pengekrav fra krenkede nordmenn. 

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Skadelig å bruke smartklokke?

For noen dager siden så jeg en videosnutt som handlet om at det kan være skadelig å bruke smartklokke. Jeg tok umiddelbart av meg smartklokka mi etter å ha sett snutten, og siden har klokka ligget i en skuff.

Smartklokker bruker Bluetooth, som er lavere stråling enn den vi får fra mobiltelefoner. Ifølge helsemyndigheter finnes det ikke sikre bevis for at slik lav eksponering gir helseskader, og anses som trygt i vanlig bruk. Men det ER stråling, og det er konstant stråling helt inn på huden vår.

Jeg har begynt å slå av Internett og Bluetooth på mobilen om natta, slik at jeg ikke har stråling tett innpå meg mens jeg sover, for mobilen ligger på nattbordet. Nå som jeg ikke trenger denne strålingen til klokka døgnet rundt for målinger lenger, er det en befrielse å skru av på natta. Kanskje bør jeg også sette mobilen i flymodus når jeg sover. Ellers prøver jeg også å unngå å ha mobilen i lomma eller mot kroppen til vanlig. Det sies at denne strålingen regnes som ufarlig, men jeg har snakket med folk (ME-syke) som sier de blir i bedre form av å unngå trådløst nett, og det skader ikke å ta forholdsregler.

Silikonreimene vi ofte bruker på smartklokkene inneholder potensielt skadelige stoffer. Disse kan føre til utslett på huden og visstnok skade indre organer på sikt. Har du erfaringer eller kunnskap om dette?

Jeg trenger i grunnen ikke ei smartklokke til å fortelle meg om jeg er utsovet eller har vært våken i løpet av natta. Jeg kjenner på kroppen om jeg er trøtt og trenger mer hvile. Målingene jeg har fulgt med på som kalles Body Battery, sier noe om hvor mye jeg har ladet siste døgn, men dette trenger ikke ha sammenheng med dagsform eller hvor mye energi jeg har tilgjengelig. Jeg kjenner om pulsen er høy eller lav, og det hadde vært mer nyttig dersom klokka viste blodtrykk.

Fortsatt kaster jeg et blikk på venstrearmen innimellom, der klokka satt, for i neste øyeblikk å skjønne at jeg bare kan heve blikket og se på veggen hva klokka er. Eller gløtte bort på mobilen. Nei, jeg blir nok avvendt, og det blir helt greit å huske én ting mindre når jeg skal ut og reise. – Laderen til klokka. En annen fordel er at badevekta vil vise noen gram mindre. 😅

Link til Instagram-video som advarer mot smartklokker:
https://www.instagram.com/reel/DV_P7O6jVwu/?igsh=d3RsYnJoaW84MWhr

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

En farge dominerer!

Tre badeender

En farge dominerer når man er på Costa del Sol. Blått er havets farge, og spesielt flott er det når sola skinner. I går ble jeg plutselig oppmerksom på disse badeendene ved bassenget i borettslaget vårt. Det var tydelig at de koste seg i den blå etterligningen av havet. Fint at bassenget ble tatt i bruk for sesongen, ikke sant!

Innlegget er inspirert av Utifrilufts helgeutfordring En farge dominerer! Om du kikker innom blogg.no vil du finne flere innlegg med dette som tema. 😊

Badeender og delfiner i bassenget

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

 

Vær snill, men ikke naiv

Sebra i Parque de la Paloma

Vær snill, men ikke naiv.
Vær omsorgsfull, men ikke blind.
Hvis du tror at verden er rettferdig,
lurer du deg selv.
Det blir som å forvente
at en sebra ikke vil sparke deg
bare fordi du ikke sparket den.

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Tipp topp i Bergen!

Tre damer i Bergen

Jeg har hatt ei tipp topp helg i Bergen! Fikk ekstra mye tid sammen med Randi, siden jeg bodde hos henne, og i tillegg hadde vi hele lørdagen sammen med Hildegunn. Jeg fikk til og med møte dikteren Ove, Randis bror. Helga bød på mye trivsel, gøy og gode samtaler fra start til slutt. ❤️

Vi spiste lunsj på restauranten Pinocchio, en restaurant med to Michelin-stjerner, som er bygd opp i et gammelt fengsel fra 1600-tallet. Den gangen satt fangene tett i tett her mens de ventet på å bli bragt ut for å bli hengt. De forventet nok ikke gourmetmat i dette lokalet, slik vi gjorde. Eieren av restauranten kunne fortelle at de aldri hadde merket at noen kommer innom for å dra dem i håret el.l. Ingen spøkelser der inne, altså. 

Hygge inne i et gammelt fengsel
Original dør fra 1600-tallet
Takk for oss, Pinocchio
Bryggene
Randi og Hildegunn shoppet fine ting (ser du dem?) mens jeg stod nede på brygga og pustet inn frisk Bergensluft
Mathallen i Bergen. En stakkar stirret tilbake på meg, så trist, så trist…
Trivsel i Bergen by

Jeg overtalte meg selv til å droppe å ta med paraply. Det er egentlig risikosport når man skal til Bergen, men det gikk helt fint. Jeg fikk heller ikke bruk for solbrillene, siden vi bare koste oss inne dagen skyene lot sola slippe frem. Blåsbortdagen i Bergen sentrum på lørdag var det bare varme jakker som kunne beskytte oss mot, sånn delvis.

En skakk og skjev passasje inn i gamle Bergen
Hildegunn, Randi og jeg

Jeg elsker å ta bilder av gamle dører. Dører er åpninger inn i noe, gammelt eller nytt. De er symboler på muligheter, skjuler noe, åpenbarer noe, osv.

Maaange har gått gjennom denne døra!
Ei gammel dør på gløtt…
Ugjennomtrengelig dør…
Opp en vei og inn ei dør…
Døra er åpen!
Buekorps
Gamle helter fra Bergen
Randis dørskilt

Bergensere har også humor, noe Randis dørskilt vitner om.

Tusen takk for fine og betydningsfull dager til de som tok godt imot meg i Bergen! 😍

Feiringa av 60-årsdagen min vil visst ingen enda ta 😅

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Det blir en liten tur til Bergen

Min første tur til Bergen. 1987.

Det blir en liten tur til Bergen i helga. Jeg skal møte to flotte damer som jeg først ble kjent med via blogg.no, og deretter møtte irl på bloggtreffet i Trondheim i juni 2023. Gledings! 😍 Vi var opprinnelig fire som skulle møtes i Bergen, men den fjerde måtte dessverre avlyse av helsemessige årsaker.

Det er lenge siden sist jeg var i Bergen, og jeg har mye “ugjort” der. Men jeg har ingen planer om å løpe rundt og forbruke energi i bygatene. Skal bare nyte atmosfæren. Det som står på programmet er møter med hyggelige mennesker, trivsel, og gode samtaler. Gledings! 😊

Jeg har lagt inn en ekstra dag mens jeg er i Bergen, sånn at jeg kan ha en ladedag innimellom all trivselen. Jeg klarer å være litt i aktivitet, men da må jeg ha en del hvile, slik at jeg får ladet opp batteriene til nye “krumspring”.

Siste halvannen uke har vi hatt en lånekatt på besøk. Det er en katt som vi passer mens eieren er ute og reiser, og det er veldig koselig. Dessverre måtte jeg kaste inn håndkleet i går. Søte Miri er selvagt et nattdyr, og har mjauet og vekket meg gjentatte ganger om nettene. Og med dårlig søvn, blir jeg også i dårligere form. Det satt langt inne, men jeg bestemte meg derfor for å spørre eieren om vi kunne ta med katten opp til hennes leilighet, og heller dra innom der for å gi henne mat, osv. Det er avgjørende at jeg får sove godt for å kunne gjennomføre denne turen til Bergen.

Nå er det eierens barnebarn og en annen nabo som tar seg av henne. Jeg liker veldig godt å ha Miri hos oss. Det er koselig med en katt i hus, men jeg måtte prioritere helsa. 

Miri

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊