Badet i nordlys

Et ansikt stiger ned i nordlyset (Foto: Kari)

 

Jeg dro ned til sjøen i går natt. Det var meldt nordlys i Trondheim, og det ville jeg få med meg. Fra leiligheten på Ranheim ser vi det ikke, så bilen styrte meg ned til fjæra. For en opplevelse det ble! Jeg badet i nordlys.

En halv time senere avtok lysshowet og med et smil om munnen dro jeg hjem og fant senga. Kanskje hadde gode krefter i nordlyset fylt meg med energi og ny livskraft. 😊

Under ser du noen av bildene fra nattens eventyrlige begivenhet.

 

Et flammesprutende vesen stiger ned i nordlyset (Foto: Kari)

 

Flaggermus på tur i nordlyset (Foto: Kari)

 

Kaninfisk i nordlys (Foto: Kari)

 

Nordlys på Ranheim (Foto: Kari)

 

Hjertelig bad i nordlys (Foto: Kari)

 

Nordlyset hilser på trærne (Foto: Kari)

 

Livsenergi fra nordlyset (Foto: Kari)

 

Kvaliteten på bildene er dessverre ikke så god. Jeg hadde bare med mobilkamera og ikke stativ. Men opplevelsen ble helt fantabulastisk. 😊

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Kommunikasjon er en fin ting

Kommunikasjon er en fin ting – om viljen er der.

  • Kommunikasjon handler om å formidle tanker, følelser og synspunkter.
  • Kommunikasjon kan gi innsikt.
  • Man har muligheten for å forstå hverandre.
  • Utveksling av informasjon og kunnskap skjer gjennom kommunikasjon.
  • Kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjon er viktig i all samhandling.
  • Gjennom kommunikasjon kan man få forklaringer på hva som forårsaker en handling eller hendelse.
  • Man kan komme til enighet om et mål til felles beste.
  • Mange glemmer at kommunikasjon også handler om å lytte. Uten aktiv lytting, går kommunikasjonen fort i stå.
  • Med kommunikative ferdigheter kan man kan løse problemer, konflikter og uoverensstemmelser.
  • Måten vi kommuniserer på, påvirker relasjonene våre.
  • Hvordan det som kommuniseres blir oppfattet og tolket, er avhengig av mottakelighet og følelser både hos de som gir og de som fanger opp budskapet.
  • Dobbeltkommunikasjon er interessant. Om en person sier noe og med kroppsspråket viser noe annet, tror man mer på det man ser.
  • Tidligere erfaringer med personen som kommuniserer, kan bidra til at et budskap man får ikke blir mottatt slik det er uttrykt. 
  • Dersom informasjonen flyter bare den ene veien, kalles det enveiskommunikasjon.
  • En fare ved kommunikasjon som går én vei, er at budskapet ikke blir forstått.
  • Toveiskommunikasjon innebærer at det er mulig for mottakeren å stille spørsmål eller på andre måter gi tilbakemelding. Det åpner for motargumenter og synspunkter umiddelbart.
  • Fordelen med toveiskommunikasjon er at det er mulig å oppklare misforståelser, feiloppfatning og komme fram til en felles forståelse.
  • Dårlig selvinnsikt kan gi dårlig kommunikasjon, og føre til unødig redsel, misforståelser, krenkelse og at personen ikke tar det kommuniserte til etterretning.
  • Hersketeknikker er også en form for kommunikasjon.

Vil du føye til noe?

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Utakknemlighet

Veivalg

Når man legger sjela si i noe,
gjør en jobb og en hederlig innsats,
legger til rette for at noen
skal få det best mulig,
få sine ønsker oppfylt,
vet at man har gjort
det som er riktig

Og blir møtt med utakknemlighet,
og usanne beskyldninger.
Ikke satt pris på.
Skjelt ut.

Da kan man velge
å forsvare seg,
forklare de involverte at de tar feil.
Kommunisere
at de har misforstått

Eller innse
at det ikke har noen hensikt.
Forlate situasjonen.
Sitte rolig i båten, og
la de seile sin egen sjø.
Gjøre et veivalg.
Om de vil snu det døve øret til,
må de få lov til det.
Selv om de går glipp av sannheten.
Man kan ikke bestemme
hva folk skal forstå, tenke
og mene.

Kanskje skal man heller
bruke den dyrebare energien
og tida
på noe helt annet.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Stille vann

Ro ved Smukksjøen (Foto: Kari)

Det blir aldri så stille som ved et vann på fjellet. Disse bildene er fra hytta ved Rondane. Det er noen år siden sist jeg var der, og det ser dessverre ikke ut som jeg klarer å stavre meg opp dit nå i høst heller. Skulle veldig gjerne hatt mye mer energi i kroppsmaskineriet!

Dette er mitt bidrag til ukas helgeutfordring fra Utifriluft, stille vann.

Stille vann på Smukksjøen (Foto: Kari)
Fjellro (Foto: Bjørn)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det brenner rolig og fint

Utsikt fra stuevinduet 02.09.2024

Når den ene dattera har vært her i flere timer for å rundvaske og vi har pratet og hatt det koselig sammen, og så ringer den andre dattera og forteller at hun kommer til Trondheim for å gjøre en jobb på NTNU og samtidig tilbyr meg kvalitetstid sammen med henne, – Da blir det varmt i mammahjertet. Da brenner det rolig og fint. At kroppen er tom for energi, gjør ingen verdens ting. Himmelen må gjerne stå i brann. Jeg kjenner på fred og lykke. 

Takknemlig. ❤️

Himmelen i brann bak Ranheim stasjon

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Skiller seg ut

Helgas bloggutfordring fra Utifriluft er å lage et innlegg med overskriften skiller seg utDenne passasjeren som du ser på bildet under, skiller seg ut fra de andre som normalt benytter seg av heisen. Den er ikke spesielt velkommen heller, ikke minst fordi den gikk av i vår etasje… 

En kakerlakk kommer ut av heisen

Da jeg var ung, var jeg redd for å skille meg ut. Nå synes jeg det er helt greit, og noen ganger har det sine fordeler. Jeg er sterkere i meg selv også, står for egne meninger. Synes til og med det kan være morsomt å være litt rar og annerledes enn andre. Liker du å være en “copy-paste”? Ligne på andre? Eller går du dine egne veier uansett om du skiller deg ut?

Et område jeg misliker sterkt å skille meg ut på, er å være kronisk syk. Jeg er åpen om mine diagnoser, forteller hvordan livet med ME er, og håper med det å kunne bidra til at flere forstår. Samtidig synes jeg det er vanskelig. Tidligere i livet har jeg vært svært aktiv og sterk. Den som både har vært med på alt og klart alt. Å vise meg blant folk i rullestol ute og la de se at jeg ikke klarer å gå så langt for egen maskin, er tøft for selvfølelsen. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hvorfor to ører?

Ikke alle skjønner
hvorfor de har fått utdelt
to ører
men bare én munn.
At det er fordi de bør lytte
dobbelt så mye
som de snakker.
Tenk om alle hadde skjønt det!
Da kunne mange misforståelser vært unngått.
Man ville fått mer innsikt
lært mer,
forstått mer,
også om sine medmennesker.
Blitt klokere,
unngått mange tabber,
og brukt tida mer fornuftig.

Lytter du godt nok?

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Hei! Her er denne ukas fredagsbilde fra Kristin. Tekst under bildet. 

Nærøysund

 

Det er ikke de store
gledene som teller mest.
Det er det å gjøre et stort
nummer ut av de små. 

Jean Webster

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Din bloggflamme er slukket

Toril Dixierose

 

Din bloggflamme er slukket,
skal aldri mer tennes.
Lyset i bloggen din er slått av.


Vi hadde avtale om å møtes,
drikke kaffe og te,
snakke og bli bedre kjent.
“Vi bor jo i samme by,” sa du.
Jeg så frem til dette.
Gledet meg til å få møte kattene dine også.
Men vi rakk det ikke.
Kreften blusset opp i sommer,
uventet,
brutalt,
og det gikk fort.

Din bloggflamme er slukket for alltid,
men du glemmes ei.
Du skrev med hjertet.
Rettferdighet var viktig for deg,
og du tok til orde for det du trodde på.
Du stod opp for de svake
og de som ble urettferdig behandlet.
Likte ikke falskhet,
tok avstand fra latterliggjøring.
Skrev fritt og uredd om hva du mente
og det som opptok deg.
Samtidig var du omtenksom,
forståelsesfull, snill og vennlig.

Vi kunne utveksle erfaringer,
du og jeg,
be hverandre om råd.
Jeg satte pris på din åpenhet, ærlighet,
din tillit og støtte.

Du lot oss bli kjent med deg
på bloggtreffet i juni 2023.
Du var dama som valgte den store rosa parykken.
Og du var fargerik i deg selv.

Et vakkert menneske.
Med ønske om at gjester i egen begravelse
skulle møte opp i fargerike klær.

Jeg vil minnes deg for
din varme og ditt pågangsmot.
Hvil i fred, Toril.

❤️

 

Toril helt til høyre. Juni 2023 i Trondheim.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

En reise inn i meg selv

Jeg har en stund vært fristet til å melde meg på forfatterkurs. Det er oppstart i disse dager og jeg er overbevist om at jeg vil få mye god inspirasjon og nyttig respons. Men denne boka jeg er i gang med, romanen, er ikke bare ei bok. Det er en reise inn i meg selv. En prosess jeg må gjennom for min egen del. Derfor har jeg tenkt at det er best om jeg fortsetter å skrive uforstyrret, uten skrivehjelp og innblanding. Helt til disse tilbudene om årskurs og romankurs dukket opp nå i august.

Jeg nevnte det for ei venninne i en melding. “Spennende med romankurs, men tror ikke du trenger kurs nå,” skrev hun i melding tilbake. Jeg tenkte litt på det. Skjønte at dette ikke bare var synsing fra hennes side. Hun hadde fått en beskjed fra den andre siden, som hun formidlet videre til meg. Jeg har lært at det alltid er en mening med disse budskapene. “Vi må ta en prat snart,” skrev hun videre. Dagen etter hadde hun ryddet plass til meg i den travle kalenderen sin, og vi fikk oss en god og hyggelig skravlestund, akkompagnert av kaffe og te.

Kursene kan jeg komme tilbake til senere, mente hun. Jeg kjente litt på det, og innså at hun har rett. Er veldig glad for at hun geleidet meg tilbake til min opprinnelige plan om å skrive ut fra meg selv, og heller hente inn tilbakemeldinger og delta i skrivefellesskap når jeg er klar for det.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/