Tre nøtter til Askepott

Tre nøtter til Askepott

Det hender rett som det er at jeg blir uvel og slapp når jeg ligger i senga med en kopp te for å prøve å våkne om morgenen. Om Bjørn er i nærheten, kommer han meg gjerne til unnsetning. Han kaller det “tre nøtter til Askepott” når han står opp for å hente tre halve valnøtter til meg. Når jeg spiser disse, er det som om kroppen får litt energi, og kvalmen forsvinner. 

Ukas helgeutfordring fra Utifriluft har tittelen Det er de små ting som teller. De små ting kan bestå av et smil, noen oppmuntrende ord, eller tre små valnøtter. Kommer du på noe annet? Noen ganger er det fint å være bevisst på hvor lite det er som skal til for å glede andre, eller oss selv. 🙂

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

I dag har jeg gleden av å presentere høstens første fredagsbilde fra Kristin! Sommerferien er et tilbakelagt kapittel for de fleste, og det er også sommerferien for fredagsbildene her i bloggen. Gled deg til mange flotte bilder fremover! Kristins tekst under bildet. 

I skumringstimen kan det magiske skje

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

 

 

Når en italiener flytter inn

En italiener flytter inn på kjøkkenet

Når en italiener flytter inn, kan jeg sette meg ned i sofaen, overlate kjøkkenet til ungdommene og vente på verdens beste Carbonara! Den yngste dattera mi Thea og hennes italienske kjæreste tok over kjøkkenet og tryllet frem en spaghetti-middag jeg aldri hadde trodd kunne bli så fantastisk god! Madre Mia!

Forberedelser

Det gikk med en del ost til retten, og råvarene hadde Giuseppe tatt med fra hjembyen sin sør i Italia. Han brukte to typer ost, Pecorino og Parmesan. Pecorino er sterkere på lukt og smak enn Parmesan. Han hadde også en klar formening om hva som er den beste spaghettien. Man velger selvsagt den med best kvalitet, spesielt når prisforskjellen er liten.

Rummo spaghetti. Råvarene er viktig!
Guanciale-skinke

Jeg glemte å ta bilde av Guanciale-skinka da de kuttet den opp og stekte. Satt i sofaen og nippet til et glass italiensk rødvin fra området der Giuseppe kommer fra.  Men det ble igjen en liten bit, og den ser du på bildet over. Guanciale er italiensk speket svinekjake, og har samme bruksområde som bacon og pancetta. Den er fetere enn de to andre og er ikke røkt. Det er viktig å steke den på lav varme, slik at fettet smelter uten at det brennes. Den blir skikkelig sprø og crispy, og smaksopplevelsen er helt topp! Tidligere har jeg fått servert mykt bacon i Carbonara, og det er slettes ikke godt. 

Giuseppe og Thea beundrer sitt verk ♥
Carbonara

Nam-nam! Beste spaghettien jeg har smakt! Den var al dente, slik italienere liker den. Jeg vet at jeg i alle år har overkokt den. Har likt spaghetti best slik. Men nå lærte jeg noe nytt av Giuseppe. Spaghetti som er kokt al dente er bedre for magen, mens overkokt spaghetti samler seg som en klump i magen. Visste du det?

Etterpå var det plass til dessert i magen
Limoncello fra Sorrento

Det er stor produksjon av sitroner i området som Giuseppe kommer fra. Denne lekre flaska på bildet over inneholder sitronlikør fra Sorrento og var en gave fra Giuseppe. Bjørn og jeg gleder oss til å smake. Flaska er dessuten så fin og spesiell at jeg tror vi må ta vare på den som en souvernir etterpå. 💛

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Gammel og god sjarmis

Jeg hadde dandert putene og trukket pleddet over meg, var slapp og ganske umotivert. En ny sofakveld ventet. Samboer Bjørn svinset rundt og gjorde seg klar til å dra på Pstereo-festivalen nede i byen. Han plukket opp nettbrettet og kikket innom bloggen, lurte på om jeg hadde skrevet noe nytt. Neida, sa jeg, og fortalte at jeg egentlig skulle skrive et innlegg med “gammel og god” som tema, etter Utifrilufts helgeutfordring. Jeg hadde null idé om hva det skulle være.

Da pekte Bjørn på seg selv, og jeg kunne ikke annet enn å være enig. Gammel og skikkelig god sjarmis! Han plukket frem gitaren som han fikk til 30-årsdagen sin, klimpret litt. Gammel og god den også, mente han. Selv er han akkurat dobbelt så gammel som gitaren. Og da regner du sikkert raskt ut hvor gammel og god Bjørn er? 

Gammel og god sjarmis ❤️

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

 

Livet er for kort

Livet er for kort
til å bli kastet bort
på mennesker
som ikke respekterer deg,
setter pris på deg
og verdsetter deg.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Stor og liten

Mamma og jeg i 1966 ♥

Ukas helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft er stor og liten. Bildet over er av mamma og meg. Mamma er stor, men likevel bare 18 år, mens lille meg er ca 6 uker.

Mamma var alenemor siden min biologiske far ikke ville ha noe med oss å gjøre. Men hun hadde god støtte i foreldrene sine, som jeg også kalte mor og far. Jeg hadde en fin start på livet på gården i Engesvik sammen med disse tre. 

Morfar, søskenbarnet mitt og jeg i 1967
Mormora mi og jeg i 1969

Dette er stedet jeg bodde mine første fem leveår, og det er denne gården som er setting for starten på romanen jeg er i gang med. Manus har fått ligge i noen uker, men nå gleder jeg meg til å begynne å skrive igjen. Må bare bli kvitt denne hersens svimmelheten, som du kanskje leste om HER.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Palmene snurrer rundt over meg

Hadde jeg ligget på ei strand en varm kveld i Malaga, ville det vært palmene som snurret rundt over meg. Men jeg er ikke i Malaga. Jeg ligger i senga mi hjemme i Trondheim. Og det er taket, veggene og vinduene som snurrer rundt. Som gjør meg svimmel og kvalm. Hvis jeg ligger helt i ro, uten å bevege hodet en god stund, stopper karusellen. Helt til jeg snur meg eller skifter stilling. Da er karusellen i gang igjen.

Det har vært slik tidligere. “Krystallsyken”, sa legen. Jeg trenger ikke ny time. Kjenner igjen symptomene, og det er bare å ta tiden til hjelp. Halvannet døgn på denne måten er en tålmodighetsprøve, men jeg vet at det gradvis roer seg. Når jeg har samlet opp mer krefter, skal jeg sette meg opp i senga med beina på gulvet. Kaste meg vekselvis mot høyre og venstre side noen ganger. Og gjenta metoden i flere runder. Det kan riste på plass krystallene. Slik at jeg slipper å være bundet fast i denne karusellen. 

 

PS. Fikk du med deg OL-finalen i håndball for kvinner? Gratulerer, Norge! 🇧🇻

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

En bloggers diktbok

Sommerens diktbok

Så fikk jeg den da endelig, diktboka til bloggeren som vi i bloggosfæren kjenner som Dedicat. – Tenkeren som spør “hvorfor være negativ når man kan være positiv”. Boka har tålmodig ventet på meg i Trondheim, mens jeg har vært på ferie hele sommeren. Det var godt å få den mellom hendene, åpne den, og lese de første diktene. Jeg bladde litt frem og tilbake, leste her og der. Boktittelen “Humor og alvor, hånd i hånd” er velvalgt og dekkende.   

Herlig dikt!

Tusen takk for ei flott diktbok, Jan, og for en påminnelse om at det er på tide for meg å gjenoppta skrivingen på mitt eget bokprosjekt! 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Avskjedsmåltidet med churros

Vi har fått nye naboer i Spania som er utrolig hyggelige! Han er fra Kroatia, hun er fra Tsjekkia, og de har to gutter i barneskolealder. Paret har begge bodd i England og snakker flytende engelsk, så det er lett å kommunisere. I går var Bjørn og jeg nede hos dem på et bedre avskjedsmåltid. Churros stod på menyen! De hadde besøk av hyggelige venner fra Tsjekkia, så vi ble en fin churros-spisende gjeng. 😀

Churros serveres på terrassen hos våre naboer i Spania

Vi hadde ved et par tidligere besøk hos dem hørt om denne beryktede churrosen, og var selvsagt spente på om den kunne måle seg med den vi kjøper på en kafé lenger bort i strøket. Lenka sin er kjent for å være den aller beste, så en invitasjon ned på Lenkas churros klarte vi simpelthen ikke å motstå. Strengt tatt burde vi vært hjemme og vasket og ryddet til retur Norge. Men påfyll i magen må man jo uansett ha. 

Lenkas churros

Det skulle vise seg at disse churrosene smakte utrolig godt, så omtalen var helt på sin plass. Etter hvert røpet Lenka at de gode churrosene i virkeligheten var et samarbeid mellom Mercadona (nærbutikken vår) og henne. Hun fikk kjøpt dem i frysedisken på Mercadona og stekte dem i panne med frityrolje. Etterpå ble de omstendig sukret med henholdsvis hvitt og brunt sukker. Jeg spiste flest av de såkalte sunne churrosene.

Jeg må ta med noen bilder fra den flotte terrassen til Lenka og Vido også. De har masse plass å boltre seg på i forhold til våre 11 m2. Når solforholdene er som i Spania, er det ikke noe problem å flytte kjøkkenet ut, og rundt spisebordet er det plass til mange. Legg også merke til hvor flott, smakfullt og praktisk det er innredet! Samtidig er gjestfriheten stor og humor er et nøkkelord. 

Naboenes nye utekjøkken hadde fått dører siden sist vi var på besøk
Stilige blomsterkasser og nydelige planter og blomster på terrassen.
Strålykter

De to strålyktene på bildet over ble ved en tidligere anledning brukt som hatter da vi hadde et lystig lag sammen med flere av våre naboer i Spania.

På bildet under ser du churros fra churreria Dame Chocolate, hvor Bjørn og jeg var og spiste nydelige churros med nutella til frokost for noen uker siden. ♥

Churros fra Dame Chocolate

Nå er Bjørn og jeg vel hjemme i Norge igjen. Det blir nok en stund til neste gang jeg skal spise churros, og kanskje er det like greit… 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/