Jeg hadde dandert putene og trukket pleddet over meg, var slapp og ganske umotivert. En ny sofakveld ventet. Samboer Bjørn svinset rundt og gjorde seg klar til å dra på Pstereo-festivalen nede i byen. Han plukket opp nettbrettet og kikket innom bloggen, lurte på om jeg hadde skrevet noe nytt. Neida, sa jeg, og fortalte at jeg egentlig skulle skrive et innlegg med “gammel og god” som tema, etter Utifrilufts helgeutfordring. Jeg hadde null idé om hva det skulle være.

Da pekte Bjørn på seg selv, og jeg kunne ikke annet enn å være enig. Gammel og skikkelig god sjarmis! Han plukket frem gitaren som han fikk til 30-årsdagen sin, klimpret litt. Gammel og god den også, mente han. Selv er han akkurat dobbelt så gammel som gitaren. Og da regner du sikkert raskt ut hvor gammel og god Bjørn er? 

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Livet er for kort
til å bli kastet bort
på mennesker
som ikke respekterer deg,
setter pris på deg
og verdsetter deg.

♥

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Some people will judge you
for changing.
Others will celebrate you
for growing.
Choose your circle
carefully. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Ukas helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft er stor og liten. Bildet over er av mamma og meg. Mamma er stor, men likevel bare 18 år, mens lille meg er ca 6 uker.

Mamma var alenemor siden min biologiske far ikke ville ha noe med oss å gjøre. Men hun hadde god støtte i foreldrene sine, som jeg også kalte mor og far. Jeg hadde en fin start på livet på gården i Engesvik sammen med disse tre. 

Dette er stedet jeg bodde mine første fem leveår, og det er denne gården som er setting for starten på romanen jeg er i gang med. Manus har fått ligge i noen uker, men nå gleder jeg meg til å begynne å skrive igjen. Må bare bli kvitt denne hersens svimmelheten, som du kanskje leste om HER.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hadde jeg ligget på ei strand en varm kveld i Malaga, ville det vært palmene som snurret rundt over meg. Men jeg er ikke i Malaga. Jeg ligger i senga mi hjemme i Trondheim. Og det er taket, veggene og vinduene som snurrer rundt. Som gjør meg svimmel og kvalm. Hvis jeg ligger helt i ro, uten å bevege hodet en god stund, stopper karusellen. Helt til jeg snur meg eller skifter stilling. Da er karusellen i gang igjen.

Det har vært slik tidligere. “Krystallsyken”, sa legen. Jeg trenger ikke ny time. Kjenner igjen symptomene, og det er bare å ta tiden til hjelp. Halvannet døgn på denne måten er en tålmodighetsprøve, men jeg vet at det gradvis roer seg. Når jeg har samlet opp mer krefter, skal jeg sette meg opp i senga med beina på gulvet. Kaste meg vekselvis mot høyre og venstre side noen ganger. Og gjenta metoden i flere runder. Det kan riste på plass krystallene. Slik at jeg slipper å være bundet fast i denne karusellen. 

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

PS. Fikk du med deg OL-finalen i håndball for kvinner? Gratulerer, Norge! 🇧🇻

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Så fikk jeg den da endelig, diktboka til bloggeren som vi i bloggosfæren kjenner som Dedicat. – Tenkeren som spør “hvorfor være negativ når man kan være positiv”. Boka har tålmodig ventet på meg i Trondheim, mens jeg har vært på ferie hele sommeren. Det var godt å få den mellom hendene, åpne den, og lese de første diktene. Jeg bladde litt frem og tilbake, leste her og der. Boktittelen “Humor og alvor, hånd i hånd” er velvalgt og dekkende.   

Tusen takk for ei flott diktbok, Jan, og for en påminnelse om at det er på tide for meg å gjenoppta skrivingen på mitt eget bokprosjekt! 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Vi har fått nye naboer i Spania som er utrolig hyggelige! Han er fra Kroatia, hun er fra Tsjekkia, og de har to gutter i barneskolealder. Paret har begge bodd i England og snakker flytende engelsk, så det er lett å kommunisere. I går var Bjørn og jeg nede hos dem på et bedre avskjedsmåltid. Churros stod på menyen! De hadde besøk av hyggelige venner fra Tsjekkia, så vi ble en fin churros-spisende gjeng. 😀

Vi hadde ved et par tidligere besøk hos dem hørt om denne beryktede churrosen, og var selvsagt spente på om den kunne måle seg med den vi kjøper på en kafé lenger bort i strøket. Lenka sin er kjent for å være den aller beste, så en invitasjon ned på Lenkas churros klarte vi simpelthen ikke å motstå. Strengt tatt burde vi vært hjemme og vasket og ryddet til retur Norge. Men påfyll i magen må man jo uansett ha. 

Det skulle vise seg at disse churrosene smakte utrolig godt, så omtalen var helt på sin plass. Etter hvert røpet Lenka at de gode churrosene i virkeligheten var et samarbeid mellom Mercadona (nærbutikken vår) og henne. Hun fikk kjøpt dem i frysedisken på Mercadona og stekte dem i panne med frityrolje. Etterpå ble de omstendig sukret med henholdsvis hvitt og brunt sukker. Jeg spiste flest av de såkalte sunne churrosene.

Jeg må ta med noen bilder fra den flotte terrassen til Lenka og Vido også. De har masse plass å boltre seg på i forhold til våre 11 m2. Når solforholdene er som i Spania, er det ikke noe problem å flytte kjøkkenet ut, og rundt spisebordet er det plass til mange. Legg også merke til hvor flott, smakfullt og praktisk det er innredet! Samtidig er gjestfriheten stor og humor er et nøkkelord. 

De to strålyktene på bildet over ble ved en tidligere anledning brukt som hatter da vi hadde et lystig lag sammen med flere av våre naboer i Spania.

På bildet under ser du churros fra churreria Dame Chocolate, hvor Bjørn og jeg var og spiste nydelige churros med nutella til frokost for noen uker siden. ♥

Nå er Bjørn og jeg vel hjemme i Norge igjen. Det blir nok en stund til neste gang jeg skal spise churros, og kanskje er det like greit… 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Når jeg er i Spania over lengre tid, er jeg bedre av ME. Jeg klarer mer før jeg blir utmattet og får smerter, og jeg kommer meg raskere etter at jeg har vært aktiv. Det gjelder både når jeg er sosial med venner og når jeg er ute på små turer. Jeg vet ikke sikkert hva som er grunnen, men sannsynligvis har det med klimaet å gjøre. Det er varmere, temperaturen er mer stabil enn hjemme i Norge, og dessuten tror jeg havet har en positiv innvirkning.

Det betyr dessverre ikke at jeg blir frisk. Mange tror at jeg har blitt frisk fra ME når jeg sier at jeg er bedre. Dette stemmer dessverre ikke, men jeg blir glad og lykkelig for enhver bedring til det bedre, selv om det “går over”. Det betyr at jeg er i stand til å gjøre mer av det jeg har lyst til, og kan være mer sammen med de menneskene som betyr mest i livet mitt. F. eks. kan jeg kanskje dra ut og spise selv om jeg var på stranda dagen før, i stedet for å ligge på lading i to – tre dager før neste aktivitet. Da kan det holde med ei god natts søvn og noen timer med hvile i senga eller på sofaen dagen etter, ikke flere dager. 

Med noe formstigning og forutsigbarhet regnet jeg derfor også med at vår avtale med våre gode naboer om tur til Malaga, kom til å bli en super kveld. Jeg så ikke for meg at jeg skulle ha lavt energinivå og måtte avlyse turen, noe jeg som regel må ta med i beregningen når jeg planlegger noe. Naboen kjørte, heldigvis, for jeg hadde ikke lyst til å forville meg inn i Malaga som sjåfør.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

I Spania er det vanlig å bestille flere retter til bordet som man deler på. Her er det ikke “min” og “din” men “vår” mat. Alle forsyner seg av det de har mest lyst på. Noen ganger forsyner de hverandre også. Det er ikke jeg så glad i, liker best å forsyne meg selv, så kan andre fingre på sin egen mat. Fiskerestauranten Los Cuñao ligger på østsiden av Malaga, i et område som heter El Palo. Maten var helt fantastisk! Og billig. 🙂

Det eneste som var skuffende med restauranten, var at de ikke serverte kaffe og te. Jeg liker å drikke te til maten også, men det hadde de ikke. Merkelig. Kanskje er det et triks for å få folk til raskere å forlate restauranten etter at de har spist, for å unngå at de blir sittende lenge å ta opp plass for nye gjester. Men våre gode naboer visste råd, og da vi var gode og mette, tok de oss med til en iskrembar. Der fikk jeg både te og hjemmelaget is. Nam!

Vi kjørte forbi tre ulykkessteder på den halv time lange kjøreturen mot Malaga. En av bilene var helt utbrent. Det kan virke som det er en del bilulykker/bilbranner, men så er det jo også mange biler her. Maksimumshastighet på motorvei i Spania er for øvrig 120 km/t.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Helgas bildeutfordring fra Utifriluft er insekter. De vakreste insektene er sommerfugler, synes jeg. Her er mitt bidrag!

Om du ikke fikk med deg mine to tidligere innlegg denne helga, kan du lese dem her:

En ny kveld til minneboka i Spania
Illebefinnende midt i hyggen

Annonsørinnhold

Romjulssalget er i gang: Stor oversikt over tilbudene

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Når vi møter vårt britiske vennepar i Spania, har vi det alltid veldig hyggelig sammen. Praten går lett, om alt mellom himmel og jord, og ingen av oss har egentlig lyst til å avslutte for kvelden. I går var det en slik kveld. Men jeg fikk behov for å avslutte tidligere.

Midt i hyggen fikk jeg et illebefinnende. Ble med ett veldig svimmel og slapp, følte meg kvalm og fikk magesmerter. Alt ble uklart, lokalet snurret rundt. Bjørn ville jeg skulle drikke vann, men jeg klarte ikke. Han beordret meg inn på do, fulgte meg dit, og der ble jeg ei god stund. Heldigvis begynte kroppen sakte men sikkert å virke noenlunde normalt igjen, og jeg kunne stavre meg tilbake til bordet vårt på Fu. Nå var jeg klar for vanninntak!

Bjørn mente jeg var døden nær, men det var jeg selvsagt ikke. Sannsynligvis hadde jeg drukket for lite vann i løpet av dagen. Jeg hadde bare vært inne og ikke tenkt så mye på vanninntak. På stamrestauranten vår Fu var det ikke aircondition, men vi fikk bord på er godt ventilert sted. Med varm fønvind. Med nærmere 40 varmegrader ute, var det likevel  varmt når alt står åpent. Når man svetter mye, kan man også bli dehydrert til tross for at man oppholder seg i skyggeland.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Dessverre ble bursdagsfeiring av de to gubbene våre litt amputert siden noen åpnet ventilen til mitt oppsparte energilager, men vi fikk en trivelig og fin kveld likevel. Bildene er fra starten av kvelden. Og i dag har senga fristet mer enn skygge på terrassen. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/