Det var månelyst da vi dro på konsert med Oslo Ess. Det vakre lyset fra månen hvisket stille at kvelden ville bli fin. Jeg hadde hvilt mye dagene før, og med god lading skulle jeg klare meg gjennom en helaften med både restaurantbesøk og konsert.
Bjørn foreslo buss til byen og drosje hjem. Men jeg ville heller kjøre. Droppet gjerne vinglasset mot å slippe en kald gåtur til busstoppet og muligheten for å ha bilen lett tilgjengelig om jeg skulle bli i dårlig form og nødt til å dra hjem tidlig.
Turen til Almas før Byscenen var også forebyggende mot formdropp, siden vi kunne sitte på restauranten og kose oss med mat og drikke og slippe kø inn til konsertsalen. Litt før Byscenen åpnet dørene kom en fyr bort til bordet vårt, sjekket konsertbilletter og ga oss stempel på håndleddet. Dermed kunne vi gå bakveien rett inn til Byscenen. Genialt!
Jeg hadde knapt hørt musikk av Oslo Ess tidligere, så dette ble en spennende opplevelse på mange måter. Vi banet oss vei fremover i folkemengden. Bjørn og venninna mi ble stående inntil veggen på siden av scenen, mens kompisen til Bjørn og jeg snek oss frem mot midten av scenekanten. Jeg er lita og stjal ikke utsikten fra noen av de høye herrene.
Oslo Ess skrøt uhemmet av Trondheims-publikummet, som visstnok er deres favoritter. De hadde til og med avlyst konsert i Tromsø kvelden før pga sykdom, slik at de skulle klare å gjennomføre konserten i Trondheim. Gjett om trøndere og nordlendinger som hadde tatt turen til Byscenen, satte pris på det! Det kokte i salen fra første stund. Jeg var nesten mer fasinert av publikum enn bandet. Det føltes som jeg var den eneste som ikke var kjent med musikken deres. Overalt sang publikum med på låtene, hoppet og danset, skålte og hoiet. Skikkelig artig å oppleve. 🤗
En time ut i konserten ble det pause. Jeg var temmelig utmattet av å stå, og vurderte faktisk å dra hjem. Mens Bjørn og Peter gikk for å fylle på med øl, gikk Grethe og jeg opp på galleriet. Publikum der oppe hadde super utsikt ned til scenen, og jeg ville sjekke sitteplassene jeg hadde lagt merke til nedenfra.
Jeg så en ledig sitteplass og spurte ei hyggelig rockedame om det var sånn at man måtte ha bestilt sitteplass. Hun fortalte at det gikk an å få satt av seter om man hadde handicap og behov for det, men at det var ledig ved siden av henne og jeg gjerne kunne sette meg der. Sånn flaks! Nå skulle jeg få med meg resten av konserten! Snart ble det også et sete ledig til Grethe, og vi kunne sitte sammen og nyte resten av konserten sammen fra galleriet. Helt nydelig! 😃
Det eneste “ubehagelige” der oppe var de sterke lysene som traff oss rett i øynene innimellom. Hvem hadde trodd at solbriller burde vært med i veska, haha. Men støyproppene var med, og de fikk jeg bruk for. Det er godt å skjerme seg for støy, redusere lydnivået noen hakk, og samtidig få med seg konserten. 🎸
Som vanlig måtte jeg “betale” i etterkant av å hatt det hyggelig og artig. Med utmattelse og slapphet, men heldigvis bare én dag med hodepine. Det kunne vært verre.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
