Det går mot slutt. Alt har en ende. Også denne koselige ferien sammen med Monica. Siden det er den siste dagen til Monica i Spania i dag, og pakkedag, ville vi ut og farte i går. Vi ville prøve å få med oss noe av det hun ikke har fått sett og gjort fra før. Monica hadde dessuten fått et tegn om at hun ville få oppleve noe som involverte kjærlighet i løpet av dagen, så vi hadde begge øynene åpne for at det kunne skje noe som vekket hjertedøren hennes.

Magen min kranglet og gjorde seg vanskelig fra starten av dagen, men i totida samlet jeg meg sammen mens Monica fant frem sandalene og pyntet seg med sin fineste røde leppestift. Hun var klar for eventyr! 

Dessverre dukket det ingen kjekk spanjol opp. Ikke da vi kjørte rundt i Fuengirola for å snuse til oss inntrykk fra byen, da vi spaserte i sentrum av gatene eller satte oss ned på en kafé. Monica luftet skjørtene og duppet beina i Middelhavet før vi returnerte til bilen og hjemovertur. På vei opp over sandstranda innså Monica at det hadde vært lurt med et badehåndkle, noe vi ikke hadde. Pga. tørke og vannmangel var alle dusjer og skyllemuligheter slått av. Gjesten min spradet mot en spanjol som jobbet på stranda, hvisket han noen søte ord (tror jeg) og ble dratt med inn i en container. Han kunne i hemmelighet tilby henne spyling med en vannslange. Da han imidlertid pekte på kjæresten sin lenger ned på stranda, innså vi at det ikke ble noe av dette prosjektet.

Da vi satte oss ned på kaféen i bygatene av Fuengirola, bet vi oss merke i en snasen herremann som jobbet der. Jeg la også merke til at Monica bød på mange smil i kommunikasjonen med han da hun bestilte kaffe, croissant, is og mer til. Jeg satt ute og ventet på tekoppen min mens hun var inne og bestilte, så jeg fikk ikke med meg alt. – Men jeg tror ikke det var tilfeldig at hun satt ved bordet med nesen vendt mot disken. Det var selvsagt for at hun kunne smugtitte mot disken og personalet, som i realiteten bare involverte kjekkassen! Den dama har nok opparbeidet seg et arsenal av flørteteknikker gjennom mange år.

Et av hennes triks består tydeligvis i å gå inn og bestille med seg mer for å ta med hjem (en croissant i dette tilfellet) og snakke om hvor godt og koselig det kommer til å bli til frokost. Noe som åpenbart ga henne flere muligheter for å bli mer kjent med denne kjekke spanjolen. Og hinte og spøke om at han var velkommen hjem! Jeg er nysgjerrig av natur og stilte meg i det åpne vinduet for å få med meg seansen. Sjelden har jeg sett Monica skru sjarmen på fullt trykk som dette. Og jeg så blikkontakten mellom de to. Om det fra Monica sin side var mest for å få mer tid med sjarmøren og få han på kroken eller for å sikre seg en til av de megagode croissantene, kan jeg jo selvsagt ikke vite sikkert.

Etter opplevelsene i Fuengirola, dro vi tilbake til nabolaget mitt i Benalmádena, spiste en god kinesisk middag, og freste deretter ned til havna for en liten “stroll”. Det ble en fin avslutning på kvelden. Spesielt siden vi fikk med oss en vakker kveldsforestilling på himmelen. Bilder av to krakilske bloggere og bilder for øvrig fra havna kommer i neste innlegg.

Jeg må kanskje nevne at vi traff en kjendis på havna i Benalmádena. Monica ble temmelig starstruck. Jeg gikk selvsagt bare rett forbi, ante knapt hvem det var. Det er jo Monica og jeg som er de egentlige kjendisene her! Hihi… 🤗 

Om du lurer på hva Monica har utelatt i historien i forhold til dette som jeg skrev om dagen i går, og hva hun har lagt til, kan du lese her: Storm i kastene på solkysten.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/