Plutselig hoppet jeg fra stein til stein. Det var ikke planlagt, bare noe som skjedde. Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det, men det er mange år siden. Følelsen var litt rar. Og god. Veldig god.
Jeg hadde kjørt HC-scooteren ned til sjøen. Funnet meg et stille sted, og satt meg godt til rett for å lytte til bølgesvulpet. Bølger som slo inn mot stranda til høyre og stranda til venstre. Tankene strømmet på, hoppet frem og tilbake. Jeg tenkte at jeg skulle hatt med ei notatbok, for det var så mange tanker jeg ville skrive ned. Jeg fikk vite noe i dag som satte i gang noen refleksjoner. Det var tanker som kom og gikk, svusjet gjennom hodet mitt.
Neste gang skal jeg ta med noe å skrive på. Og det må bli en neste gang. For den timen nede ved sjøen gjorde meg godt. Noen tanker sendte jeg av gårde med bølgene, andre blir med meg videre. Enkelte tanker kan kanskje bli til noe større en dag.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
Det er fint å sitte der ved sjåkanten og bare lytte 🙂
Ja, det er sant. Tenkte på deg da jeg satt der nede, og at du gjør dette ofte 🤗
For en fin stund da 🙂 Ja, sjøen og naturen og alt er fantastisk til inspirasjon og glede <3
Om jeg hadde blitt så utmattet etterpå, skulle jeg benyttet meg mer av muligheten 😊 Du er flink til å komme deg ut. 😍
Ja det gir noe spesielt. Energi! Ro!
Ja, og så fint at det gir både – og! 🥰
Så deilig! 🥰🥰 der fant du ro! Klem
Ja, der fant jeg ro. Lenge. Artig at utfordringen din passet med innlegget jeg allerede hadde skrevet. 😊 Klem til deg.🥰