For noen år siden hadde jeg et oppgjør med meg selv i forhold til hvor jeg kommer fra. Jeg tenkte at jeg egentlig ikke hører til noe bestemt sted, for jeg har jo bodd så mange steder i løpet av livet. Det ble mye flytting i oppveksten, fra Vikna til Trondheim, til Bodø, og tilbake til Trondheim. Men også i voksen alder har jeg flyttet mye, i alt 15 ganger siden jeg fylte 20.

Det startet med at jeg flyttet til England for et år da jeg var ung, og deretter har jeg bodd i mange leiligheter og hus rundt om i Trondheim. To av husene har jeg vært med på å bygge. Spennende prosjekter, og fine hus, men nå er jeg glad for at jeg er tilbake i leilighet igjen, sammen med Bjørn. I tillegg har jeg leilighet i Spania, og føler en viss tilhørighet der også.

Men egentlig har jeg vært ganske rotløs, følt at jeg ikke hører til noe sted. Jeg opplevde det ikke som noe problem. Livet gjør noen krumspring, og jeg tilpasser meg lett. Men så begynte jeg likevel å tenke på hvor jeg kommer fra, hvor jeg er fra og egentlig hører til. Det har i årenes løp kommet spørsmål fra både venner og ukjente om hvor jeg er fra, og jeg har sagt “litt herfra og litt derfra”, eller “Trondheim, men opprinnelig Vikna”.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Det var ikke egentlig noe dilemma, men det kom til et punkt at jeg måtte bestemme meg for hvor jeg kommer fra, og det handler om opprinnelsen for hvem jeg er og tilhørighet. Det var faktisk en veldig god følelse å erkjenne og skjønne at jeg er fra Vikna, fra Ytre Vikna. Det er der både mora mi, biologisk far og stefar kommer fra.

Har du det klart for deg hvor du kommer fra? Hvor du har din tilhørighet? Betyr det noe for deg?

Bildene i dette innlegget er fra mitt første barndomshjem på Vikna, fra huset som min mormor og morfor satte opp. Anita er fotograf. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂