(English further down)

Hvorfor skriver jeg om ME og MEning i livet? Du har kanskje lurt på hvorfor jeg bruker så mye tid og energi på å skrive blogginnlegg når jeg har begrenset med overskudd? Tenkt at jeg kunne lagt ned et par timer med arbeid som kunne gitt penger inn på konto?

Hovedgrunnen til at jeg blogger er at jeg vil at du skal forstå! Jeg vil at du skal få en innsikt i hva denne mystiske sykdommen er, skjønne hvordan den snur opp ned på alt i livet, at det fins gode og dårlige dager, og ulike grader av ME. Ikke fordi du må skjønne hvordan akkurat jeg har det, men fordi du kanskje kjenner noen som har ME, og det kan hjelpe dem at du skjønner litt. Kunnskap og innsikt er viktig. Det er bl.a. mangel på forståelse fra familie og venner som gjør at mange med ME blir frustrerte eller sliter mentalt.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

“Jeg er også sliten”, sier ei venninne. Og jeg forstår det, for jeg kunne også bli “sliten” innimellom, før jeg ble ME-syk. Men du har sannsynligvis ikke kjent på kroppen hvordan det er å gå rundt å være kronisk utmattet i mange år, nesten som å ha en evigvarende influensa light? Ei god venninne av meg, som jeg har kjent i 30 år, skjønte ikke at jeg kunne være “sliten” enda, når det var tre dager siden vi hadde vært på fest hos henne. “Det går da ikke an”, sa hun. Det er nettopp derfor jeg skriver, fordi det går an, men det er utrolig vanskelig å akseptere det, forsone seg med det, godta det, og å slå seg til ro med det.

Du kan lese om åpenbaringen som gjorde at jeg begynte å blogge her: Link. Etter hvert har jeg også kjent på at det gjør godt for meg selv å skrive ned tanker om hverdagen med ME. Det blir litt egenterapi, og jeg merker at jeg har blitt mer åpen om min egen situasjon.

Dessuten vil jeg videre. Jeg har tatt noen kontakter med mennesker og organisasjoner i forhold til hva jeg kan bidra med, men er veldig usikker på hva jeg kan gjøre, og hvor mye jeg kan gjøre. Jeg har dyrekjøpt erfaring, som jeg tenker kan hjelpe andre til innsikt. Kanskje i samtaler? Kanskje i forelesningssammenheng? Har du noen tips? Jeg blir veldig glad for råd og forslag!

English:

Why do I write about ME and MEaning in life? You may have wondered why I spend so much time and energy on writing blog posts when I don’t have surplus capacity. Have you been thinking that I should have spent a couple of hours on a job that would have resulted in pay on my account instead?

The main reason why I blog is that I want you to understand! My wish is that you will get an insight into what this mystery illness is like, comprehend how it turns everything in life upside down, that there are good and bad days, and different levels of ME. Not because you need to understand how I am, but because you may know someone who has ME, and it may benefit them if you have an understanding of what it’s like. Knowledge and insight is important. It is lack of understanding among family and friends that make a lot of people with ME frustrated and struggle mentally, among other things.

“I am also tired”, a friend says. I understand that she is, because I have occasionally been tired as well, before I was diagnosed with ME. However, you have probably not felt what it’s like to be cronically exhausted for many years, almost like having an everlasting flu light? A good friend of mine, which I have known for 30 years, could not comprehend why I was still “tired” after a party at her house three days earlier. “That’s not possible”, she exclaimed. This is the reason why I write, because it is in fact possible, but very hard to accept, reconcile with, acknowledge, and come to terms with.

You can read about the revelation I had that made me start blogging here: Link (only in Norwegian). As time has passed I have also felt that it’s good for myself to jot down thoughts on my everyday life with ME. It’s a kind of self therapy and I have noticed that I’m more open about my own situation now.

Furthermore, I want to continue, move on… I have been in touch with some people and organizations in connection with what I can contribute with. However, I’m not sure what I can do and how much I can do. My experiences are hard-earned, and my idea is that this can help others to insight… Maybe in conversations? Maybe I could give lectures on the topic? What do you think? I’d be very grateful for pieces of advice and suggestions!