Jeg er lei av å være i dårlig form hver eneste dag, lei av å våkne og kjenne at kroppen ikke “virker”, lei av å ende opp med feber, utmattelse og smerter for hver minste lille ting jeg gjør. På dårlige dager klarer jeg knapt å gå ut med søpla, på gode dager kan jeg være sosial en time uten å bli dårligere. Men jeg pusher grensene, holder ut i to – tre timer i godt selskap. – Fordi det gir så mye påfyll og livsglede, og fordi jeg satser på å bli bedre igjen etter et par dager…
Men hvordan ville det vært om jeg hvilte mye mer? I ukesvis eller månedsvis, uten å overdrive aktivitet i forhold til mine tålegrenser? Hva hvis jeg hadde klart å unngå å bruke opp all energien tvert jeg hadde bittelitt overskudd? Ville jeg blitt bedre på sikt med mye “tvangshvile”? Denne tanken har dukket opp ofte i det siste. Mange andre med ME har innsett at det er dette som skal til. Hvorfor klarer ikke jeg det? Hvorfor trumfer viljestyrken alltid fornuften? Vil jeg rett og slett ikke lystre min egen kropp?
Den siste tiden har jeg hatt mye å gjøre i forhold til bokutgivelsen av “Rampenissene flytter inn”. Det meste har jeg gjort hjemme fra Trondheim, og den siste måneden også en del mens jeg var i Spania og Italia. Boka var ferdig i sommer, så det er markedsføring jeg har jobbet med i det siste. Mest fra sofakroken og senga, men også ute for å ta bilder av rampenisseboka her og der. Dessuten har jeg har vært innom noen bokhandlere for å presentere boka.
I dag har jeg hatt tre gamle venninner på lunsj. Kjempekoselig! Jeg fikk fylt opp trivselskvoten! 😀 Er sliten nå, men som regel kommer den verste formnedturen ca. ett døgn etter at jeg har gjort noe. Det betyr at jeg kan forvente PEM i morgen (Post-Exertional Malaise, som på norsk kalles anstrengelsesutløst symptomforverring). Men enn så lenge smiler jeg og koser meg med at jeg har hatt det veldig fint. 😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
Ja, det må være pyton å ha det sånn, og at det ikke er noen mulighet for å bli bedre akkurat nå. Jeg har jo hørt om folk som blir bra/bedre av ME, men vet ikke helt hvordan :-)Bra du har gode dager innimellom som mentalt påfyll 🙂
Du er flink å « porsjonere» energien din , synes jeg men forstår at det er slitsomt å ha det slik…Det blir som man bare må leve mest mulig i øyeblikkene og det er jo ikke forenlig med noe « normalt» arbeidsliv f. Eks
Klem😍😍lyspunktan får oppveie det vonde,selv om det er tøft🙏God bedring og æ gledes til boka di👏👏
❤️❤️
Er på hytta alene!
Har nettopp hatt besøk av ei god venninne!
Bakte boller tidligere idag, så nå blir det sofakroken en times tid før sengetid.
I morgen blir det lading.
Er i utrolig dårlig form for tiden, men besøket gjorde godt.
Er blitt god på “tvangshvile”!!! 🥰 Ellers møter jeg bare veggen og blir stående der å stange!
Det tok mange år før jeg innså hva som måtte til!
Det er ikke lett når hode til tider ikke er koblet til en verkende kropp!