(English further down)

Jeg er en notorisk skulker. De siste ti årene har jeg skulket unna dugnad etter dugnad. Det har vært vårdugnader, lekeplassdugnader og postkassedugnader i borettslag der jeg har bodd. Det har også vært mange dugnader gjennom håndballaget og fotballaget til min yngste datter og skolemusikkorpset til min eldste datter. Vi korpsforeldre ble satt opp på arbeidslister i forbindelse med loppemarkeder, 17. mai-feiringer, ol. Dette var store arrangement som gikk over flere dager og alle foreldre måtte gjøre en innsats.

Noen dugnader har jeg hatt muligheten til å kjøpe meg fri fra. Dopapirsalg og kakesalg er ikke ille, for da kan man bare kjøpe alt selv. Kakebaking og levering av premier til arrangementer er også greit. Det kan gjøres i forveien, og krever lite energi. Langvarige og omfattende dugnader har jeg dessverre ikke deltatt på. Helsa tillater det ikke.

Noen tenker kanskje at det må være fint å ha en slik god unnskyldning for å slippe unna gratisarbeidet. Det synes ikke jeg. Jeg hadde likt å vært full av futt og deltatt på alt det sosiale og morsomme. Dessuten er det flaut å ikke kunne bidra, og flaut å fortelle at jeg er ikke er frisk. Noen ganger har jeg sagt at jeg f. eks. kan ta en kafévakt som ikke er lenger enn to timer, og kost meg med å være driftig en stund. Selv da har jeg vært totalt utmattet etterpå, og blitt liggende til sengs lenge for å restituere meg.

I går skulket jeg atter en dugnad. Det skulle være vaskedugnad etter oppussing i karateklubben. Det var ikke med lett hjerte eller god samvittighet jeg smøg meg ut av lokalet etter å ha vært på tai chi. Bøtteballetten var i gang med vasking, kosting og mopping. Noen spurte om jeg skulle være med på dugnaden. Jeg svarte unnskyldende at jeg hadde en avtale. En avtale med sofaen hjemme, men det sa jeg ikke.

Liker du å hjelpe til på dugnader?

English:

I am a notorious skiver. The last ten years I have skipped voluntary work time and time again. There has been voluntary work to be done for residents of housing cooperatives where I have lived, in spring, at playgrounds in the area, etc. I have been invited to take part in voluntary work through my youngest daughter’s handballteam and fotballteam and through my oldest daughter’s school orchestra. For the school orchestra there used to be long worklists in connection with flee markets, celebration of our national day, etc. These large events used to last a few days and all the parents had to contribute.

It’s possible to avoid some of the voluntary work by buying stuff. When the income of the children’s leisure clubs involve selling toilet paper or cakes it’s not too bad because I can just buy everything myself. Baking cakes and handing in little prizes for the benefit of activities organized by the clubs is also okay. That can be done in advance and demands little of my energy. Unfortunately I have not participated in long-lasting and large-scale voluntary work. My health does now allow it.

Some of you may think that it’s nice to have such a good excuse to get away from doing the free voluntary work. I don’t think so. I would have liked to be energetic and taken part in all the social and funny activities. Besides, it’s embarrasing not to be able to contribute and embarrasing to say that I’m not well. On a few occasions I’ve said that I can take e.g. half a watch, and then enjoyed being enterprising for a little while. But even after only a couple of hours I’ve been totally fatigued and had to stay in bed for a long time afterwards to recover.

Last night I skipped another voluntary work. After refurbishing in the karate club the members were supposed to help out cleaning the premises. I didn’t feel light-hearted and I had a bad conscience when I snuck out after my tai chi class. The rest of the gang had already started, they were cleaning, sweeping and mopping. Someone asked if I would be joining in. I answered apologizing that I had an appointment. An appointment with the couch, but I didn’t say that.

Do you like helping out with voluntary work?