Vi som får våre månedlige utbetalinger fra NAV, pleier hverken å få invitasjoner til julebord eller julegaver. Til jul i år har jeg imidlertid fått det jeg kaller en “julegave” fra NAV. Det er en elektrisk rullestol som bl.a. skal hjelpe meg med julehandel og andre juleærender.
Det har vært tøft mentalt å innrømme og innse ovenfor meg selv at jeg har bruk for en slik stol. Formen har blitt dårligere enn den har vært tidligere, og jeg prøver å realitetsorientere meg. Det hjelper litt at andre jeg kjenner i samme situasjon også har takket ja til hjelpemidler og snakker varmt om hvor mye større bevegelsesfrihet de får. Jeg prøver å snu om i mitt eget hode og tenke at jeg nå f.eks. kan velge å dra på shopping i stedet for å bli værende hjemme på sofaen. Og i stedet for å måtte gi meg pga smerter og utmattelse etter to butikker, kan jeg klare å dra innom sju. Jeg vet at jeg ikke skal gjøre det, men jeg føler på skam fordi jeg ikke er frisk nok til å klare alt slik jeg gjorde før.
Jeg må tøffe meg opp for å våge å bli sett i en rullestol ute blant folk. Den første lufteturen ut i rullestolen skjedde i går. Samboeren min pakket stolen inn i bagasjerommet på bilen, og så dro vi avgårde til Plantasjen for å kjøpe et plastjuletre med lys. Det ble en utfordrende øvelsestur mellom butikkhyllene for å bli vant til å kjøre og styre med joystick. Jeg oppdaget raskt at jeg måtte senke farten for å unngå å krasje inn i ting, og meie ned diverse varer utilsiktet på veien, men jeg får nok dreisen på det etter hvert.
En hyggelig ekspeditør møtte oss ved inngangen og spurte om vi trengte hjelp. Jeg takker alltid ja til hjelp, siden jeg da raskere finner frem til det jeg trenger i butikkene. En av fordelene med å sitte i rullestol er faktisk at alle er så hyggelige og hjelpsomme, og det setter jeg stor pris på. Om jeg smiler, smiler alle tilbake. De har liksom ikke noe valg. 😀
Første del av turen ut bestod i å gjøre seg kjent med kjøreegenskapene til stolen, og selvsagt å spare mest mulig energi. Vanligvis hadde jeg blitt sittende i bilen mens Bjørn handlet matvarer etter et besøk på et senter, men nå orket jeg faktisk å bli med på Rema også. Det må kunne kalles en vinn-vinn-situasjon. Andre del av turen bestod i å bli sett ute i en rullestol, noe jeg syntes var veldig flaut.
Da samboeren og jeg var ferdige på Plantasjen og tok peiling på bilen, dukket det opp et par kjente ansikter på den andre siden av veien. Min første innskytelse var å skynde meg avgårde før de fikk øye på meg. Men det var lenge siden jeg hadde sett Hege og Petter, minst fem år. Derfor kunne jeg ikke la muligheten for å slå av en prat med dem gå fra meg. Dessuten skal man jo “eksponere seg” for det man frykter, så jeg valgte å ta det med stor selvtillit og humor. Hege ble ganske forferdet over å se at jeg var så dårlig at jeg hadde havnet i stol, og høre at jeg kunne bli sengeliggende i to dager etter å ha vært halvannen time på jobb. Mens Petter kommenterte at dette var stor forskjell fra den gangen jeg hadde trent kickboksing.
Etter å ha stått utenfor Plantasjen en stund og skravlet, innså jeg at det gikk bra med skravlingsen nettopp fordi jeg satt og slappet av i rullestolen. Om jeg skulle stått, hadde jeg ikke holdt ut halvparten så lenge, og måtte høyst sannsynlig gått og lagt meg da jeg kom hjem etterpå. Nå kunne jeg i stedet bli med på Rema på mathandel, og enda ha litt energi til overs til tv-kvelden.
Denne stolen har jeg fått nettopp for å spare energi, ikke så fort bli utmattet og for å klare mer. På grunnlag av at jeg har ME, men også pga bekkenløsning. Under svangereskapene gikk jeg på krykker pga bekkenløsning. Jeg er en av de “heldige” som aldri ble helt frisk etterpå, og fortsatt kan jeg få låsninger og smerter som gjør at jeg ikke er gangbar i perioder.
Eloflex L+, som stolen heter, blir nok mest brukt som shopping-stol. Beina mine virker jo, men med denne stolen vil jeg klare å tilbakelegge mange flere meter, vare i lenger tid, og få shoppet mye mer. Det blir supert når jeg skal på juleshopping. Kanskje kan jeg ta med stolen til Spania også, sånn at jeg kan få tatt meg turer langs med strandpromenaden på gode dager. Nå har jeg flere muligheter enn begrensninger i forhold til tidligere. 🙂
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).
Så fint at du jobbet mentalt med dette! Om det er noen trøst, så deler du vegring for tekniske hjelpemidler med svært mange. Langt de fleste blir etterhvert glad for dem, nettopp på grunn av opplevelsen av å klare litt mer, ha litt mer bevegelsesfrihet. Litt mer, ut fra begrensninger som finnes, og som er utenfor din kontroll.
Bare pass på å sette deg inn i gjeldende regler før du tar med stolen til Spania. Både hos nav (utgiftsdekning, evt refusjon ved behov for rep. i utlandet, omformer til lading etc.) og hos flyselskapene. Batteriene må nemlig være merket riktig og koblet fra før du får den ombord som bagasje.
Ønsker deg mange gode opplevelser med energisparing 😃.
Tusen takk for oppmuntring og hyggelig kommentar 😊 Ja, jeg jobber virkelig med å innse realitetene, men det er selvsagt en sorg å ikke kunne gjøre og være den jeg var før. Mitt håp er at jeg kan bidra til at andre kan få det bedre, samtidig som denne “eksponeringen” i bloggen er litt egenterapi.
Jeg må virkelig sjekke ut dette med regler mtp. å bringe stolen med på fly, og forsikringer i tillegg. Tusen takk for tips!
Selv takk for koselig tilbakemelding 🤗. Jeg har andre utfordringer enn dine, men sorgen over å miste den man var – den deler vi. Jeg titter innom psykolog Janette Røseth på FB, og hun bruker et uttrykk jeg øyeblikkelig adopterte: «Livssorg». For egen del tror jeg ikke den går over. Den kan bare mildnes, og håndteres så hverdagen blir så god som råd er.
🤗 Det er på en måte litt godt å vite at det fins flere som sørger over å ha mistet en bit av den man var, selv om jeg ikke unner noen akkurat dette! Kikket innom og så at J. Røseth har skrevet ei bok om livssorg. – Med verdens største smil på bildet av henne 😀 Fantastisk! Livssorg er forresten et veldig godt og beskrivende ord. Du har nok veldig rett i at enkelte utfordringer kan mildnes og håndteres bare, og dette tror jeg kan ta lang tid!
hei, så fint å lese om opplevelsen din. Jeg fikk godkjent en eloflex d2 for noen uker siden og er spent på når den blir levert.
likt som du skriver er jeg veldig spent på hva andre skal si, når de ser at jeg bruker rullestolen på de lengre handleturer.
litt flaut og gruer meg litt men jeg gleder meg også. skal jeg kunne bli med på noen flere turer framover med barnabarna og en julehandeltur er kanskje også mulig. Jeg er nesten redd å glede meg for mye. Jeg har en snill datter som har lovet en tur med meg så fort stolen er levert. du rtrs det var veldig hyggelig å lese om din opplevelsen og følelser rundt å bruke rullestolen. takk for at du la det ut.
Hei Lieke, og tusen takk for at du deler! Gratulerer med å ha fått innvilget en D2! 😊 Det blir spennende hvordan du vil oppleve å bruke stolen ute blant folk. Forhåpentligvis vil du ha god nytte av den, spare energi, klare mer og ha mer glede av den enn du synes det er flaut. Vi må vel bare “trene oss” på å se mulighetene en slik stol kan gi 😉 Jeg kan tenke meg at barnebarna vil synes det er kult. Barn er mest nysgjerrige, ikke dømmende, og tar et svar for et svar. Det ble søkt om en Eloflex i juni for meg, og den kom først nå, men man må kanskje påregne lenger ventetid pga. ferier. Håper du får din til jul!
Det høres ut som en veldig positiv ting synes jeg 🙂 Men må nok venne seg. KLem <3
Blir nok en laaang tilvenningsfase, og kanskje en av typen “i rykk og napp” 😉
Så bra å få slike hjelpemiddel når man har behov for det. Så klart det er ikke hyggelig å bli sett sittende på en rullestol. Men det er jo også en fordel fordi folk bli mer hyggelige:)
Ja, det er jo helt fantastisk at man kan få slike hjelpemidler sponset! Jeg er så heldig at jeg ikke må ha hele tiden, så da kan jeg variere mellom å bruke og å ikke bruke. Men jeg vet jo hva som er best for meg 😉
Klart du må venne deg til det… men så deilig å kunne klare så mye mer! Et flott hjelpemiddel som du sikkert får mye glede av etterhvert som du takler den mer og mer! God klem <3
Jeg må nok det, når jeg først har innsett at det har fordeler for meg. Kanskje oppdager jeg flere etter hvert… God klem til deg 🥰
Skjønner godt at det er en stor mental overgang å ta stolen i bruk.
Da er det flott å høre at du synes den var nyttig og at du kan være med å handle.
Det er noe med å kunne se og velge varene man skal kjøpe selv.
Håper du får masse glede av den.🤩
Jeg er usikker på om jeg noen gang kommer til å finne meg heeeeelt til rette i den, men den er veldig nyttig, og jeg kommer meg mye mer ut og rundt omkring. Så jeg jobber med å la fordelene ta overtaketet 😀 Tusen takk!
For en praktisk liten sak 😃. På første bildet ser den ikke større ut enn en liten koffert.
Jeg unner deg å orke mer i hverdagen, så dette var en kjærkommen hjelp i så måte.
Den er ganske “handy”, ja, og nesten som en koffert 😀 Tusen takk, gode du 🥰 Nå gjenstår det å se om det blir en tur langs en strandpromenade sammen for deg og meg 😉
Ja, DET må det bli 😀
Jeg ser frem til en koselig tur langs strandpromenaden med deg, kanskje i Fuengirola? 😉
Ja, i Fuengirola er det fint å rusle på strandpromenaden 🙂
Gledings! 😍 Og i helga satser jeg på å finne frem boka di igjen 🤗
🙂
😊
Nå ble jeg veldig glad på dine vegne ❤️ Forstår veldig godt den mentale biten som du har slitt med for å komme så langt som du har. Men det var jo en veldig fin ilddåp du hadde, og tenker at nå er kanskje det værste gjort..?
Ble du? Tusen takk! ❤️ Jeg er god på å motivere andre til å takke ja til hjelpemidler, men ikke like flink med meg selv… Haha, ja, kanskje går det lettere etter hvert nå som ilddåpen er unnagjort 😀
Du har vel håndtert joy-sticks før du da, dette blir du mester på. 😜
Har egentlig liten erfaring med det… Og det gjør utfordingen bare mer morsom 😉
Wow what a great present to get. It will make a huge difference to what you will now be able to do when you are out and about. It looks very tidy, not too big as some wheelchairs are. I’m sure you’ll soon get used to it 🤗 Happy Xmas shopping 😊
Yes, and all paid for by the welfare administration of Norway. It’s quite handy and not too big, fortunately. I hope I will grow to like it at it certainly has some benefits when it comes to energy saving! 🤗
Forstår godt følelsen og motvilje, men jeg synes det er flott at du har fått denne nå. Som du sier, kan du være med på mye mer, og kanskje har energi igjen når du kommer hjem. Og ikke minst, slippe mange smerter.
Ikke mye som er så slitsomt som å gå i butikker. Ofte må en gå så langt, og på hardt underlag. Da er det flott at du kan sitte. ❤️
Det vil nok bli lettere etterhvert, men jeg tror mye av grunnen til at vi sliter mentalt med hjelpemidler ute blant folk, er ar vi kan jo gå, og da føles det rart å sitte i rullestol. Men om en kan gå, så er det ikke det samme som at en kan gå i mange timer.
Så nyt stolen, og tenk på at du hindrer kroppen i å bli værre. ☺️
Gode klemmer 🥰
Tusen takk for støtten 🥰 Det er akkurat det med at jeg kan være med på mer og gjøre mer som jeg må ha fokus på og derfor innse at stolen er en god venn. Er usikker på om jeg blir “vant til den”, og det handler nok mye om det du sier, nemlig at vi kan jo gå, beina virker jo. Ja, det viktigste er tross alt at jeg ikke skal bli mye verre. Slik som formen er nå for tida, er “shoppingstolen” utrolig nyttig! 😊 Returklem til deg 🥰
☺️❤️
Hurra, så flott sier jeg. Hjelpemidler er gull det, og du har et humør som gjør at du kan fikse det meste tror jeg. Så godt du kan være med mer og den kjøringen får du snart treningen på. Denne kommer du til å bli glad i. Ut på tur!!!! Klemsiklem:)
Tusen takk for oppmuntringen! Du har nok rett i at jeg har et humør som gjør at jeg fikser mye, og klarer å mobilisere og ta på meg dette humøret når det er nødvendig, faktisk. Det blir nok en fin shoppinghjelp, hihi 😀 Klem