Kariklubben eksisterte i mange år, og vi har hatt utrolig mye moro i løpet av årene. I dag kan jeg imidlertid informere om at Kariklubben er død. Den kommer aldri til å gjenoppstå.

Kariklubben har faktisk vært døende i flere år, men jeg jeg har ikke ærklært den død tidligere. Jeg kan ha vanskelig for å gi slipp på det som er bra i livet, mennesker som jeg blir glad i, mennesker jeg trives i selskap med. Men alt har sin tid. Nå er det på tide å gi slipp på Kariklubben, innse at den er død. De gode minnene tar jeg med videre, men også mange av de sprudlende venninnene. 😊

Gjennom livet får vi mange nye venner, andre mister vi kontakten med. Ofte ønsker vi å holde kontakten med både gamle og nye venninner, men så “sklir det ut”. Det samme skjer med jenteklubber (og gutteklubber?) hvor det skal gå på omgang hvem som inviterer. Etter at en jenteklubb jeg var med i gikk i oppløsning, sa jeg for spøk at jeg skulle danne min egen jenteklubb. Noen venninner syntes dette var en super idé, og dermed ble spøken satt ut i livet. Jeg liker å gjennomføre, og tanken var at hvis jeg kunne være den som inviterte, ville det bli noe av treffene. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Det var noen regler i Kariklubben. Av praktiske grunner var det jeg som sendte ut invitasjoner, og bestemte hvem som skulle bli invitert. Ellers var det jeg som stilte med lokale, altså leiligheten eller huset mitt til disposisjon, for glade Kariklubbere. Jeg ryddet, vasket og pyntet, og tok meg selvsagt også av “oppvasken” dagen derpå. Alle tok med drikke til “eget forbruk” og dessuten snacks eller godteri til bordet. Alt gjestene trengte å gjøre, var å komme. Medbragt drikke og snop ble godkjent hver gang, men noen ganger kom det klager på at det var for lite Bamsemums.

Den viktigste regelen var imidlertid at dersom vi ville ut på byen, skulle dette ikke skje før tidligst midnatt. Ingen knurret eller motsatte seg denne regelen, siden vorspielet uansett var mest morsomt. Dessuten var det viktig for meg at alle skulle få “ha festen”, føle seg inkludert, også om de ikke ville være med videre. De skulle ikke føle at de måtte dra fra selskapet tidlig, for at vi andre kunne dra på nattklubb. Det var dessuten ganske praktisk, siden de som ville hjem tidlig, ofte var kjørbare, og da svippet oss andre ned til byen.

Kariklubben så dagens lys 29. mars i 1996. Bildet over er fra denne festen, som bar preg av at noen hadde vært i klesskapene og hentet truser som passet på hodet… De sist ankomne ble fotografert på et oppsamlingsbilde, som ikke egner seg i dette blogginnlegget.

Jeg har venninner fra flere faser og settinger i livet, videregående skoler, lærerutdanning, kurs, arbeidsliv, fotball, treningsstudio, karate, naboer, døtrene mine sine mødre, venners venner, familie, osv. Mange av disse har deltatt på Kariklubber. Noen i perioder, andre jevnt og trutt. På denne måten har jeg holdt kontakten med mange, og de som har kommet på festene, har også blitt godt kjent med hverandre.

Grunnen til at jeg nå må erkjenne at Kariklubben er død, er mine helseutfordringer, og først og fremst ME. I tillegg begynner vi kanskje å bli gamle. Noen har surnet, andre har flyttet eller mistet interessen for fest og moro. I tillegg har jeg vært med og gravlagt tre Kariklubbere, noe som setter ting i perspektiv. I begravelsestalene til den første venninna som døde, ble faktisk Kariklubbens betydning for henne trukket frem i flere sammenhenger. Det var rørende, og fint å vite at Kariklubben har vært viktig for henne.

Frem til 2008 hadde vi Kariklubb jevnlig, opp til seks ganger i året. Deretter ble det sjeldnere, og den siste Kariklubb-festen gikk av stabelen i april 2018.

Vi har i løpet av årene hatt mange morsomme tema. Babyparty, MC-party med oppmøtested i Tillerringen Bunkers og spesialinvitasjon fra Prowlers MC, ølfest, sommerfest, høsttakkefest, fruktbarhetsfest, tyrkisk aften, julebord, m.fl. Her må det nevnes at jeg dro på byen i nattkjole den kvelden det var babyparty. Burde vel ha blitt nektet inngang på Downtown den natta…

Kariklubberne har alltid hatt mange gode forslag til moro og action. Fra den aller første kvelden kan jeg nevne forslag om korsang, karaoke, fallskjermhopping, lage T-skjorter med jævlige bilder, holde taler som starter med “Vi vil gjerne takke, bukke og drikke for vår gode venninne Kari”, danne foreninger innad i Kariklubben, arrangere bad taste party, søppelsekkparty, vitsekonkurranser, jenteturer… Forslag har selvsagt variert ut fra hvem som kom på festene, og forslagene ble ikke mindre kreative med årene! Mye har vi gjort, og noe rakk vi aldri.  

I invitasjoner til Kariklubb-festene satte jeg alltid opp useriøse saker, og mine mest dedikerte Kariklubbere kom også med gode forslag til saker. Dette er naturligvis dokumentert med bilder, tegninger og utsvevende referater. Ingen utenforstående har innsynsrett i disse bøkene. Her er det også dokumentert hvem som holdt ut kvelden lengst, og dette ble selvsagt alltid meg 🤗

Allerede på den aller første Kariklubben fikk jeg spørsmål om å leie inn mannlig stripper. Dette var en gjentakende forespørsel i Kariklubben, og jeg innså til slutt at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg ville jo gjerne tilfredsstille jentene. På det tidspunktet hadde Kariklubben vokst, og de gamle Kariklubberne påvirket de nye Kariklubberne, slik at presset på å få inn strippere ble for stort. Derfor fikk jeg huket tak i tre lekre, sjokoladebrune kjekkaser til å komme på en Kariklubb. De tre var litt forsiktige til å begynne med, men fikk desto mer god hjelp av jentene. Dokumentasjon på dette fins i Kariklubboka, men er kun for våre øyne.

Bildet over er fra fruktbarhetsseremonien to av mine venninner gjennomførte, noe som utløste både forventninger, spenning og bekymring for mange i tida etter. Graviditeter dukket opp hist og her, og medførte også noen permisjoner i Kariklubben. 

Kariklubben hadde også årlige julebord. Bildet over er fra julebordet på Royal Garden Hotel i Trondheim. Der hadde vi også leid et stort hotellrom for kvelden, hvor vi hadde vorspiel og nachspiel. Noen av oss overnattet også.

Kariklubben har vært på flere turer, til Oslo, København og Brasil. Det var også forslag om og planlagt turer til Amsterdam, Dublin og Jamaica. Nå i ettertid tenker jeg at det er veldig synd at vi aldri fikk til en tur til Jamaica! 

Med unntak av Bamsemums og meg selv, har jeg konsekvent satt på smileys på de andre ansiktene. De originale ansiktene er ofte mye mer uttrykksfulle, noe sensuren dessverre medfører ikke viser. Bildene som jeg deler her, er forøvrig ganske snille og ufarlige.

Hadde du likt å vært med i Kariklubben? 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story)