Det var nærmere to uker siden sist jeg beveget meg ute blant folk en kveld – sist var på sankthansaften –  så det var på tide med en kveldstur i går. Samboer Bjørn hadde også behov for å se andre mennesker enn meg. Så jeg samlet meg sammen og fikk trukket en fargerik kjole over kroppen.

Vi parkerte langs strandpromenaden og fikk i gang beina. Klokka var nærmere halv ti. Normalt ville jeg ligget henslengt i sofaen, klar for senga. Men med forberedelser (=mye hvile) ble det en fin, liten “ekskursjon”.

Vi så El Castillo El Bil-Bil fra der vi fant parkering, og denne røde bygningen i ny-maurisk stil ble målet for kveldsturen. Strandpromenaden var fullpakket av mennesker, store og små, som var ute i samme ærend som oss. – En spasertur etter solnedgang, kanskje også for å finne noe å spise eller drikke. 

Vi oppdaget en restaurant på veien som vi har lyst til besøke senere. De lager nemlig espetos der, grillede sardiner. Sardinene må grilles utendørs, gjerne i båtgriller, og er supergode nå på sommeren. 

El Castillo El Bil-Bil er et kultursenter, og innimellom er det konserter og kunstutstillinger her. Hver gang jeg er nede på solkysten kjører jeg forbi opp til flere ganger, siden dette ligger langs kystveien A-7 tre-fire kilometer fra leiligheten min. Men dette er faktisk første gang jeg har vært inne på området for å se. På tide, kanskje!

Ibn al-Bavtar (1197-1248) var fysiker, botaniker, farmasøyt og vitenskapsmann. Han har nok hatt stor innflytelse i samfunnet på Costa del Sol mens han levde, så vel som på den andre siden av Middelhavet, siden han har fått sin egen statue. Du kan lese om hans liv og virke HER.

Turistene kikket innom de ulike salgsbodene av smykker, souvernirer og annet. Mye fint, men vi var ikke i shopping-humør.

Vi stoppet på et “vannhull” på vei tilbake til bilen, en irsk bar. Stedet manglet den irske atmosfæren. De ansatte var briter, ikke irer, og pub-følelsen manglet totalt, til tross for irske “sayings” på veggene. Jeg etterspurte irsk musikk, men kelneren kikket bare uforstående på meg. Sa at den eneste musikken de hadde kom fra en jukebox i et hjørne, som IKKE bød på irsk folkemusikk. 

Ser du oss, altså skyggene våre? Klokka tikker mot 23, og det er på tide å kjøre hjem. Biltaket er så vått at det nesten ser ut som det har regnet. Luftfuktigheten ligger på 75 % og det er fortsatt 27 varmegrader. Litt bris gjør godt, og hjemme igjen slår vi på AC.

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/