Det var den store hjemreisedagen, og jeg hadde pakket meg ut fra feriehuset vårt. Mammas bil ventet på at jeg skulle kjøre den hjem, mens mamma og gubben skulle nyte påskedager videre ute i havgapet. Da kom mamma på at jeg hadde jo ikke vært nede i kjelleren enda, hvor hun hadde laget seg et lite museum.

Dermed ble første stopp på veien hjem der, i mammas museum, før jeg fikk satt meg ved rattet. Det luktet deilig av potetkjeller i det lille kjellerrommet, selv om det er mange år siden potetene bodde der. Lukten gjorde at gamle minner fra barndommen dukket opp. Museumsvertinnen pekte og forklarte, og hver gjenstand hadde sin egen historie. Som eneste besøkende fikk jeg grundig innføring i hvem som hadde eid og brukt hva, og hva slags funksjon de ulike museumsgjenstandene hadde hatt. Dere som har levd i noen år, kjenner kanskje igjen noen av gjenstandene?

Snøen som gjorde veien vanskelig kjørbar da vi kom, var borte. Hullene i grusveien ikke, og noen av dem traff jeg. Da det ble asfaltveier, gikk det raskere. Forbi gårder og hus, og gjennom Austafjord og over Langsundbrua. Men der, etter bare sju kilometers kjøring, overtalte jeg bilen til å ta en stopp. Der var det nemlig påkrevt med noen bilder. Du ser vel av gliset mitt på det første av bildene under at jeg var temmelig fornøyd med utsikten og dagen. 🙂

Det ble tre stopp til, før jeg var i mål og kunne parkere bilen i garasjen der mamma bor. Flosand, Høylandet og Snåsa bød også på gode lufteturer. Nå må jeg imidlertid finne ladestasjonen min i senga, så det skal du får høre om i neste innlegg her i bloggen.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link