De tok henne fra meg,
hindret meg i treffe henne,
lot henne tro at jeg var slem.
Ingen unnskyldninger
vil komme min vei,
og ingen tilgivelse vil de få.
Men lærdommen
bærer jeg med meg.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Du spurte hvordan jeg hadde det.
Jeg trodde du strakte ut en hånd,
brydde deg,
var vennlig,
og ville ha forsoning.
Jeg svarte med å betro meg til deg.
Men jeg tok feil
av dine intensjoner.
Du responderte med kritikk
og forrådte meg
da jeg var sårbar.
Jeg lar deg ikke gjøre det
en gang til.
Nå er jeg mer forsiktig
med hvem jeg slipper inn
i sirkelen min.
Jeg stoler ikke på falske motivasjoner,
men står støtt i min egen styrke,
og trygghet.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg hadde behov for å få kvitte meg med dritt og lort. Litt diverse som det var på tide å få ut av systemet, for å finne tilbake til balansen i meg selv. Da passet det bra med en skikkelig rockekonsert på lørdag. Vi hadde billetter til konsert med Motorpsycho på Verkstedhallen her i Trondheim. Akkurat passe rått! 🤘
Det nærmeste jeg har kommet en slik type konsert som den Motorpsycho ga oss, må ha vært en Nazareth-konsert jeg var på midt på 80-tallet. Oooh, Love Hurts… Den gangen var det lov å røyke overalt, og om man var opptatt med å headbange på konserter, kunne det fort skje at man kom borti ei sigarettglo med puddelhåret sitt, noe som kunne få fatale konsekvenser. Det, og mye annet fjas, slapp vi på konserten med Motorpsycho. Der kunne man rocke vilt eller bare stå helt i ro og være kul. 😁
Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men det skulle vise seg at Rocke-Kari endte opp med å bli helfrelst Motorpsycho-fan. Jeg ville ikke byttet ut repertoaret til disse gutta med noe annet i verden. Nydelig, hardt, vilt, herlig, uanstendig, dyrisk og smooth på samme tid! Helt perfekt! 🤘
Jeg holdt ut nesten helt til konsertslutt. Da beina begynte å bli slitne, satte jeg meg på scenekanten ei stund. Men etter hvert som kroppen begynte å lengte hjem og beina ikke ville bære meg mer, var gode Grethe og snille Bjørn raskt på plass for å hjelpe meg. Jeg fant puta hjemme i senga mi omtrent samtidig med at de siste rockerne forlot konsertlokalet.
Wikipedia sier bl.a. dette om Motorpsycho: Motorpsycho is a Norwegian rock band from Trondheim. Their music can generally be defined as progressive or psychedelic rock, but they also mix elements from alternative, jazz, post-rock, pop, country and many other music styles.
Se og hør “Lucifer, Bringer Of Light” med Motorpsycho her:
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Ukas helgeutfordring fra Utifriluft er Båt i solnedgang. Tankene vandret tilbake til fine sommerkvelder i 2020 da vi var på hytta ved Rondane. Båten Anton ble fotografert fra ulike vinkler både sent og tidlig. Her ser du to av bildene.
Det er lenge siden vi har vært der nå. Samboer Bjørn har vært på hytta et par runder uten meg, og nå håper jeg at jeg skal få til å bli med en tur i løpet av sommersesongen. Ikke pga. Anton, men for å nyte fjellets ro og fred. 🙂
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Vi har kommet til andre halvdel av mars, og her er lørdagsbildet fra Kristin. Snøsmeltinga er i gang.
Se på himmelen.
Se på elven, se på
trærne. Føl, kjenn, lukt.
Alt tilhører deg.
Du er en del av dette
fantastiske skaperverket.
– Stuart & Linda Macfarlane
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Nå har dattera mi malt et nytt fargerikt, minimalistisk og morsomt bilde. Denne gangen er det glasset som drikker jenta. Vil du ha dette på veggen? Da er det bare å kontakte Thea. Hun er på plass i sitt lille paradis i Italia igjen nå, men maleriet fikk stå igjen her i Trondheim da hun reiste sørover. Det er førstemann til mølla, så det er bare å si fra om du vil ha det sendt hjem til deg.
Du kan se flere av Theas malerier på instagramkontoen hennes tabjerkeart
Hun har dessuten opprettet sitt eget nettsted der du kan se hvordan hun utvikler seg som kunstner. Det finner du HER, og om du klikker deg inn, vil du se at hun kan mye mer enn å male. Der kan du bl.a. se ulike designprosjekter hun har jobbet med, samt finne kontaktopplysninger.
Da jeg snakket med henne på telefonen i går, satt hun oppe i fjellene sør for Napoli i solnedgangen og malte på et nytt bilde. Denne gangen inspirert av drikken limoncello, italiensk sitronlikør. Husverten hadde vært innom henne og spurt om han skulle lage en Limoncello Spritz til henne for inspirasjon, men hun nøyde seg med sitronvann. Gul er en av mine to favorittfarger, og limoncello har blitt en favorittdrink, så dette maleriet er jeg spent på.
Tidligere innlegg om Thea og hennes kunst:
Kan min datters maleri være din beste investering?
Gaven
Blikkfang
Mimmis siste blåbærtur
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det er du som selv vet best
hva du vil, og
du som kjenner hva som er rett for deg.
Derfor er det du
som må bestemme
hva du skal gjøre
og hvordan
du skal leve livet ditt.
La ikke andre få bestemme
hva du skal tenke og føle.
Stol på magefølelsen din.
Du er sjef i eget liv.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hjertet slår, og blodet pumpes fortsatt riktig vei. Det fikk jeg se på skjermen over meg, mens kardiologen foretok ultralydundersøkelsen. Lekkasjen mellom hjertet og hovedpulsåren har ikke blitt større enn ved forrige undersøkelse, så da ligger det an til at jeg lever videre. EKG var også grei. Blodtrykket var noe forhøyet, meg ved ny sjekk to dager senere var det “innenfor”.
Det føles greit å få sjekket denne lekkasjen annethvert år. Blir den større, kan et inngrep bli nødvendig. I følge legen er ikke denne lekkasjen noe jeg kan kjenne, og virker heller ikke inn på formen. Da den først ble oppdaget, pga. en bilyd på hjertet, fikk jeg på en måte et håp om at dette kunne være årsaken til at kroppsmaskineriet mitt ikke virker så bra og at jeg hele tiden er så utmattet. Kunne det være at jeg hadde en hjertefeil, ikke ME? Da hadde det på en måte være noe det var mulig å fikse. Så “heldig” var jeg ikke. For ME fins det fortsatt ingen kur.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Da Utifriluft ga stikkordet “noe som kan fly” for denne ukas helgeutfordring, vandret straks tankene mine til alt det som flyr forbi når jeg sitter ute på terrassen min i Spania. Nå er det heller ikke så mange uker til neste gang vi skal fly dit, og jeg kjente på en gledesfølelse som begynte å vokse inni meg.
Her er bilder fra arkivet mitt av noe av det som kan fly:
Kanskje bildene bidro til en flygende og lett følelse inni deg? 🙂
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det er nok få eller ingen som gleder seg til en bisettelse. Det er vondt når noen av våre nærmeste dør. Vi blir triste, lei oss, og for noen faller hele tilværelsen i grus. Men en dag der en av våre kjære begraves, kan samtidig være en fin og høytidelig stund. Slike sammenkomster skaper også viktige minner.
Mammas bisettelse var fin. Det kan vi takke både begravelsesbyrået Hyldmo og Human-Etisk Forbund for. Vektersalen i Kimen kulturhus på Stjørdal var et godt egnet sted for bisettelsen. Svært bra oppfølging av begravelsesbyrået gjorde at planlegging og gjennomføring av minnestunden ble veldig god. De hjalp oss også å sette sammen en fin bildepresentasjon av mamma, med bilder som vi hadde sendt inn. Den ble en minneverdig start på bisettelsen. Representanten fra Human-Etisk Forbund kom kjørende helt fra Kongsvinger til Trondheim for å gjennomføre seremonien. Med et våkent og omsorgsfullt blikk ledet han oss som var til stede, gjennom en fin seremoni. Det ble stemningsfullt og seremonielt uten det religiøse aspektet. Han hadde også sydd sammen en fin tale om mamma ut fra notater fra oss tre søsken.
Musikk som var valgt ut spesielt for mamma, var en fin stemningsskaper som inviterte til refleksjon, ettertanke og ro. Vår slektning Stian Rosenvinge er en dyktig musiker. Mamma var alltid glad og oppstemt når Stian kom på besøk og han fisket frem gitaren og sang. Derfor ble det spesielt følelsesladet og stemningsfullt da Stian spilte gitar og sang “Har du fyr” i bisettelsen. Rett og slett vakkert!
Etter at blomsterhilsener var lest opp, var det rosepålegging av barnebarna. Dette ble en vemodig men fin seanse mot slutten av seremonien. De røde rosene mot alle de hvite utgjorde en kontrast som for meg vitner om kjærlighet som lever videre til tross for døden.
Det var en egen verdighet over settingen da kista ble båret ut av seks familiemedlemmer. Mamma skulle fraktes videre til kremering, etter eget ønske. Senere blir det urnenedsettelse, og i tillegg en gravstein. Men det er ikke på kirkegården mamma vil være. Hun er i hjertene våre, og i tankene. Det er der minnene vil leve videre. Jeg tenker at det er godt å vite at vi kan bære det gode etter mamma med oss videre, og gravlegge det som er trist og vanskelig.
I etterkant av selve gravferden, fikk jeg ønske velkommen til minnesamvær på grendahuset som var bestilt til dette formålet. Til tross for en trist anledning, var det fint å få være sammen med slekt og venner. Der ble det mulighet for å mette magen, og de som ikke ble mette av tradisjonelt trøndersodd, fikk en ny mulighet da kakebordet ble trillet ut. Mammas gode naboer sørget for serveringen.
Jeg hadde overnattingsbesøk i et par dager av tre av mine sju svenske søskenbarn i forbindelse med bisettelsen av mamma. Tenk at de kjørte hele 80 mil for å delta! Til tross for en trist anledning, fikk vi mye fin kvalitetstid sammen. Faren deres, min onkel Charles, var en mann jeg satte stor pris på, og som har vært viktig i livet mitt. Derfor var det spesielt fint at gjengen fra Sverige kom. Opprinnelig skulle i alt fem komme. Det sier meg at mamma må ha betydd mye for dem også.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
