Midt på dagen i går drev jeg på med litt snikfotografering på naboenes uteplasser. Ved siden av blokka vår, ligger det noen eneboliger i rekke, som er i samme stil som blokkene på området. Selv om jeg har bodd her i to år, har jeg aldri vært på baksiden av disse eneboligene. Siden jeg hadde vært på nabotreff med pensjonistene dagen før, tenkte jeg at det nå var på tide å se litt nærmere på nabolaget også.
Jeg slo to fluer i én smekk, da jeg samtidig fikk frisk luft. Som jeg skrev om i innlegget om AIE-øvelser, har jeg en plan om å få mer frisk luft fremover. Sola har såvidt dukket opp på terrassen vår igjen etter den mørkeste tida, sånn at det går an å slå seg ned der i noen minutter om man er godt kledd. Dessuten får jeg skiftet ganske mye av lufta i lungene på en 10-15 minutters rusletur.
Det kunne se ut som de fleste naboene i disse eneboligene var skjønt enige om at to snødekte stoler med et lite bord i midten, var slik det skulle være. Jeg tror jeg må gå den samme runden til våren igjen, for å se hvordan det ser ut der da. 😀
Jeg stoppet opp en liten stund for å se på småfuglene som ivrig forsynte seg av fuglematerene i de vinterkledte buskene utenfor et av husene. Det var ganske underholdende å følge med på krumspringene deres frem og tilbake mellom grener og matbeholdningen. De flakset lekent hit og dit, og innimellom dukket de ned på fuglemateren, til fotografens store glede. 🙂
Sultne og lekne kjøttmeis
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har fått invitasjon til nabotreff tidligere, men det har av ulike grunner ikke passet. Som regel har jeg strandet på sofaen. I går fikk jeg imidlertid lyst til å dra for å hilse på noen av naboene. Hadde bestemt meg for å være der i bare en halv time, siden jeg hadde vært på tai chi kvelden før, og vet at jeg da trenger mye påfyll av hvile dagen etter. Treffet skulle starte klokka to, på et tidspunkt hvor de fleste er på jobb. Jeg regnet derfor med at jeg kom til å få hilse på mange pensjonister. Og slik ble det.
Her skal jeg inn på nabotreff
Pensjonistene og jeg hadde et hygglig treff. Jeg kom litt sent, men ble der faktisk i over en time. Vi ble 13 i alt. Flere kommenterte at de aldri hadde sett meg i nabolaget før. “Det er ikke så rart, for jeg pleier å gjemme meg”, sa jeg. Det var delvis sant, siden jeg stort sett er hjemme og lite ute. Det er likevel ganske godt gjort at ingen der hadde sett meg. Men jeg hadde jo heller ikke sett noen av de andre på nabotreffet, med unntak av ei dame jeg noen ganger møter i fellesgarasjen. Av åpenbare grunner besøker jeg jo aldri trimrommet, lekeplassen, og deltar ikke på dugnader.
Hun som står for invitasjonene, kjenner jeg imidlertid godt fra noen år tilbake i tid. Hun er mora til ei god venninne av meg som døde for snart 15 år siden. Siden hun ikke dro kjensel på meg, måtte jeg gjenoppfriske litt minner om ulike settinger vi hadde møttes. – Tre av bostedene hennes hvor jeg hadde besøkt henne sammen med dattera hennes, dåp for barnebarna hennes, begravelsen, mm. Ingen bjelle ringte, før jeg tipset henne om at barnebarna hennes pleide å kalle meg KarateKari. Da bredte det seg et stort smil over hele ansiktet henns, og hun fikk plassert meg.
Naboene har forlatt møtet og drar hjem, en avstand på maks. 100 meter 🙂
Det ble en presentasjonsrunde, og nå har jeg i alle fall noen kjente fjes i nabolaget. Hittil har jeg vært ganske restriktiv med å bli kjent med naboene fordi jeg ikke ønsker mye kontakt med dem. Det blir så vanskelig om jeg blir mer kjent med dem. Jeg er jo egentlig veldig sosial. Problemet er at sosial kontakt tapper meg for energi. Det å snakke med folk eller ha lange telefonsamtaler kan gjøre at jeg får “influensa light”, føler meg sykere. Nesten like mye som fysisk aktivitet. Og jeg er ikke så flink til å si at jeg må avbryte når jeg først er i gang med å skravle. For jeg har svart belte i skravling! 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Da er helg for bloggtreffet i Trondheim bestemt! Det blir… trommevirvel!!! Første helg i juni, altså lørdag 3. – søndag 4. juni! Så da kan dere sette av alle andre helger i vår til whatever dere måtte ønske. – Så lenge første helg i juni er plottet inn i kalenderen til bloggtreffet i Trondheim! 😀
Det er mange som har lyst til å komme, og det er supert! Man trenger ikke å ha tilknytning til noe bestemt bloggmiljø eller være “venn” med noen andre på bloggplattformen for å delta. Hele poenget med treffet er jo at vi skal bli kjent med hverandre. Foruten å ha det morsomt, trivelig og koselig, selvsagt! I tillegg kan det vanke noen bloggtips fra medbloggere, samt inspirasjon til videre blogging.
Jeg har sjekket beliggenhet og priser for noen aktuelle hoteller i Trondheim, for de av oss som ønsker å bo på samme hotell. I den forbindelse har jeg sendt noen forespørsler og spurt om de har mulighet for å reservere 10 – 15 rom, samt gi oss pristilbud. Har hittil fått svar fra to av dem, og skal informere mer her i bloggen når jeg har fått respons fra flere og har mer grunnlag for å vurdere. Kommer også til å sparre med Heidisverden i forhold til aktulle hoteller og priser. For øvrig stiller selvsagt alle fritt til å benytte andre overnattingsmuligheter.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har i et tidligere blogginnlegg – Dagens tekst kan være nyttig – skrevet om at jeg får en tekst tilpasset min personlighetstype hver morgen. Dagens tekst fikk jeg skikkelig rett i fleisen, og den var en påminnelse om at jeg må fortsette å gjøre AEI-øvelsen jeg fikk tips om fra tai chi-treneren min i forrige uke. Etter tai chi-treninga fortalte jeg Svanhild at jeg stadig spenner kjeven, og at dette muligens er en årsak til at jeg har så mye hodepine for tida.
Svanhild visste råd. Først stilte hun seg opp og viste meg noen gode nakkøvelser. Deretter dro hun meg inn i garderoben, som var tom for folk, og stilte seg opp for å demonstrere enda en øvelse. Det er denne øvelsen jeg kaller AEI-øvelsen. Høyt, tydelig og rolig fremsa/vokaliserte hun vokalene mens hun åpnet munnen så mye som mulig for hver lyd. – A, E, I, O, U, Y, Æ, Ø, Å.
Jeg har flittig gjort øvelsen hele uka. Sikkert mer enn hundre ganger. De tre siste dagene har jeg ikke hatt hodepine. Utrolig deilig! Men dagens tekst fra Enneagrammet var en påminnelse om at jeg må fortsette å ha fokus på bevisstgjøring for å klare å slappe av i kjeven, og i tillegg gjøre nakkeøvelser og AEI-øvelsen. Jeg har slurvet litt med dette etter at hodet har vært så bra… Kanskje er det tilfeldig og kanskje er det kjevetrimmen som har hjulpet på hodepinen.
I kveld skal jeg på tai chi igjen. Foruten en tur ut med søpla i går, har jeg faktisk ikke vært utenfor døra den siste uka. Da jeg kjente hvor godt det var med frisk luft i går, bestemte jeg meg for å komme meg ut på små turer oftere. Rundt kvartalet, om ikke annet. Kan jo ikke vente med å få frisk luft helt til våren dukker opp. Dessuten så jeg på den nye smartklokka mi at jeg ikke brukte mer energi på søppelturen enn på en liten dusj.
Kanskje kan andre ha nytte av å lese akkurat denne teksten? Denne fikk jeg tilsendt fra Enneagrammet i dag:
EnneaThought for the day: Take a moment to notice any tension in your face. Can you relax and let it go? Let that be your practice for today.
Teaching: If we remember to come back throughout our day and breathe and practice centering ourselves, we can begin to explore where the tensions are in our bodies. It is a whole practice in itself. We will begin to become aware of the tensions that we have in our face. We carry a lot of our personality in the tensions of our face. If we become aware of our face, we will see how much without realizing it, we are grimacing, squinting, tensing muscles in our jaw or neck, brow, ears, scalp. Our entire facial area is an ever-changing mass of tensions. If we could allow them to relax more, we would actually begin to experience the dropping away of some of our personality features. This sounds farfetched, but it’s true. If you allow your face to relax, even put a slight smile on your face, it would change your entire mood, and possibly create a new opening with someone.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Den beste hevnen er å ikke ta hevn, å ikke være som dem. Gå videre! Vis at du fortsatt er rolig, har selvkontroll. Smil og vær glad. Ikke la andre bestemme hva du skal føle og gjøre.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Ja, det blir bloggtreff til våren! 😊 Interessen for et bloggtreff i Trondheim denne våren har vært stor, og det betyr at “vårens happening” går av stabelen som planlagt. Det er fantabulastisk at så mange allerede sier at de har lyst til å bli med på treffet. Juhu! Hurra! Yes! Men kanskje venter vi med trommevirvel til alt er klart?
Programmet i gårsdagens blogginnlegg er bare et forslag, og det kan justeres. Noen har kommet med gode forslag, og jeg noterer alle idéer. Jeg satser på at endelig program kan spikres når vi nærmer oss bloggtreffhelga. Jeg ser allerede at noe kan endres, men avventer for å høre flere forslag fra dere som vil bli med.
Og apropos helg for bloggtreffet… Jeg tror at det kan være praktisk å ganske snart bestemme hvilken helg dette blir. Muligens allerede i slutten av denne uka. Erfaringsmessig skjer det mye på våren, spesielt i siste halvdel av mai og senere i juni med sommeravslutninger og andre trivelige selskaper og treff. Sett gjerne av de to første helgene i juni, så skal jeg komme tilbake til hvilken helg det blir!
Jeg kan godt sjekke med noen aktuelle hoteller om de gir rabatt for gruppa vår. I så fall ber jeg dem om å reservere et visst antall rom, og så blir det opp til hver av dere å booke disse reserverte rommene. Kommer tilbake til dette. Ellers er det fritt frem for å innlosjere seg privat.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Hei og hopp! Jeg har lyst til å dra i gang et bloggtreff i Trondheim til våren. Er det interesse for dette? Ei helg i mai eller juni? Jeg ser for meg et treff der alle vi som blogger og andre som er interessert i blogg, kan møtes og ha det koselig, morsomt og hyggelig sammen. Samtidig får dere mulighten til å se og oppleve den flotte byen jeg bor i! I tillegg til å ha det utenomjordisk flott, kan vi kanskje også utveksle noen bloggertips underveis.
Hva tror du? Er det en god idé? Lyst til å være med? Jeg kan gjerne være primus motor, men ønsker at flere kommer med innspill, forslag og synspunkter. For å gi dere en idé om hvordan dette kan bli, har jeg foreslått et foreløpig program for lørdag og søndag. Mange synes kanskje at det blir nok med to bloggdager? Ellers er det selvsagt fritt frem for å forlenge Trondheimsturen til flere dager! Det må være åpent for at noen vil være med på bare litt av “programmet” mens andre vil være med på alt, eller gå egne veier innimellom. Jeg er usikker på om jeg klarer å være med på alt selv, siden energinivået varierer.
Program for lørdag: Kl. 12: Møtes på kafe/restaurant i Trondheim sentrum. Ni Muser? Jordbærpikene? Kl. 15: Byvandring og rusletur på Bakklandet? Eller rusletur i Ilsvikøra og strandtur? Kl. 20: Møtes på en restaurant for et godt måltid. Frati? Tag Restaurant & Bar? Kl: 23: Pubrunde for de sprekeste
Program for søndag: Kl. 12: Møtes på kafé/restaurant på Solsiden. Café Bare Blåbær? Dromedar Kaffebar? Kl. 14: Vandring og photo shoot på Sverresborg Folkemuseum. Eller Svartlamon. Kl. 19: Møtes på en restaurant. Olivia Solsiden? Graffi Grill og Bar Solsiden?
Bryggerekka med Gamle Bybro i bakgrunnenVår på Bakklandet
Er det greiest å organisere overnatting enkeltvis? Eller er det ønskelig og praktisk at vi installerer oss på felles hotell? Jeg har bil tilgjengelig, og det vil kanskje være flere som kjører, slik at vi lett kan forflytte oss. Ellers fins det busser, trikk, el-sykler og drosjer.
Du er velkommen til å lage ditt eget blogginnlegg om bloggtreff i Trondheim! Om du vil, kan du gjerne linke til dette innlegget. Kanskje er det greit at vi setter en frist rundt påsketider for å bli enige om ei helg? Etter hvert kan vi evt. opprette ei gruppe på Messenger for de som vil være med, når det nærmer seg. For øvrig er det bare å fyre løs med kommentarer, forslag og spørsmål i kommentarfeltet på dette blogginnlegget, eller direkte til meg på Messenger! Oppfølgingsinnlegg i bloggen vil komme når jeg/dere vet mer.
Håper mange vil og får det til! Kanskje blir dette “vårens happening”? 😀
Vår i Trondheim
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Hurra, det blir bryllup! I Irland! Dattera til min gode, irske venninne skal gifte seg, og Bjørn og jeg er invitert. Vi har visst om bryllupet i noen uker, og flybilletter er bestilt for lenge siden. I dag kom den offisielle invitasjonen i posten. Gjett om vi gleder oss! Både til bryllupet, festen og irsk folkeliv, og mest av alt til å være sammen med herlige, koselige, hyggelige, trivelige, rause, sprelske, lystige og muntre folk!
Dette bryllupet skal foregå på den irske landsbygda. Selve vielsen vil bli holdt i ei av Irlands gamle kirker, mens bryllupsfesten blir i et flott og fasinerende hotell ved en idyllisk innsjø. Denne bygningen ble bygd i 1759, så her vil jeg tro det gjemmer seg mye historie i veggene. Forhåpentligvis må vi ikke dele rom med noen brysomme spøkelser! I så fall får vi be dem om å finne seg et annet rom.
Når vi skal på tur til Irland, blir nok det nye leketøyet mitt kjekt å ha, både før, underveis og etterpå. Slik at jeg har hjelp til å passe på at jeg har mest mulig energi til å være med på alt, men også for å fordele og prioritere. Om du ikke fikk med deg blogginnlegget om det nye leketøyet i går, kan du lese det her: Mitt nye leketøy.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Mitt nye leketøy kommer kanskje til å bli et nyttig verktøy, bare jeg lærer meg funksjonene og hvordan jeg kan bruke dem. Leketøyet er en bursdagsgave fra samboeren min. Han hadde nok ikke regnet med at jeg tidvis kunne komme til å bli mer opptatt av leketøyet enn av han, men slik må det bli i innlæringsfasen. Dessuten synes han den er ganske spennende selv også, leser på nett og videreformidler til meg hvordan jeg kan bruke klokka. 😊
Mange anskaffer seg slike smartklokker med den hensikt å bli mer aktive, sprekere, sunnere, loggføre søvnmønster, sjekke puls og treningsutbytte, gå mange nok skritt i løpet av dagen, mm. Jeg ønsket meg denne vivosmartklokka for å klare å gjøre minst mulig. For å unngå å få de store nedturene med utmattelse, feber, hodepine osv. som gjør at jeg blir sengeliggende og husbunden i lange perioder.
Jeg har hatt ME i mange år. De første månedene i alvorlig grad, og har deretter variert mellom moderat og mild grad. Dagsformen er veldig avhengig av hvor mye eller lite aktiv jeg er, hvor mye hvile jeg legger inn, og faktorer som jeg ikke skjønner eller klarer å kontrollere. Jeg har et håp om at klokka kan være et verktøy for å regulere aktivitet ved at jeg kan lese av målinger for å se hvordan det ligger an i kroppsmaskineriet mitt.
På onsdag denne uka kom jeg meg endelig på tai chi-trening igjen, etter nesten sju ukers pause. Jeg hadde gjort minst mulig dagen før og samme dag, for å lade. Klokka kom på handa et par dager tidligere, og jeg hadde lest av tall og prøvd å skjønne litt av finessene. Var veldig spent på hvordan treningsøkta kom til å gi utslag på de ulike målingene. Det overrasket meg at jeg ikke brukte så mye mer “Body Battery” på tai chi enn jeg hadde brukt på en dusj inkludert hårvask samme dag. Klokka indikerte 10 poeng forbruk på dusjen og 13 poeng på tai chi. – Av antall poeng man starter med ved dagens begynnelse.
For det første skjønner jeg bedre at jeg føler meg sliten og må gå og legge meg etter en dusj, og for det andre er det et bevis på at tai chi er en aktivitet som ikke er veldig fysisk krevende. Imidlertid kan tai chi være mentalt krevende i tillegg. Videre la jeg merke til at det mht “stress” på klokka stod indikert “kan ikke måles” under tida jeg var på tai chi, mens det før og etter stod “middels” eller “hvile” for måling av “stress”. Jeg aner ikke hva dette betyr. Annet enn at det hverken var stress eller hvile…
Dagen etter, altså torsdag var “Body Battery” nede i 34 (av 100). Da jeg la meg med bare 10, hadde jeg fått flere beskjeder på klokka utover kvelden om at jeg måtte hvile. Jeg sov og halvsov i 11,5 timer, og regnet da med at “Body Battery” var tilnærmet fulladet da jeg våknet, dvs. 100 poeng. Men den gang ei. Klokka viste bare 34 da jeg våknet på torsdag. Det er ikke mye å gå på i løpet av en lang dag, og jeg fikk da også strenge beskjeder på klokka om at jeg måtte hvile mye, for å lade Body Battary igjen. Søvnen hadde dessuten vært “dårlig” ifølge klokka. Selv da jeg satte meg for å skrive på pc-en fikk jeg påminnelser om at jeg måtte hvile. Kanskje det viser seg at dette er en skikkelig intelligent klokke som vil meg vel?
Klokka ga meg stadige beskjeder som “draining” og “take a break” når jeg gjorde den minste lille ting, som å gå på do eller lage meg en kopp te. Den vet nok ikke HVA jeg gjør, tar ikke hensyn til om gjøremål er viktig eller ikke, så noe må jeg nok vurdere selv. 😀
Jeg mistet 2 poeng på Body Battery allerede før jeg stod opp i dag (fredag), bare på å drikke te på senga mens jeg scrollet på mobilen. Etter en dusj og ti minutters skriving på pc-en, hadde jeg mistet i alt 10 av de 52 poengene jeg våknet med. Da hadde jeg fått 9 timers søvn på natta, som fikk karakteren “ok” på klokka. Med meldingen “Body Battery-verdien din økte med 44 poeng mens du sov. Hvis du kan, prøv å finne tid til å slappe av i dag for å hindre at energinivået tappes helt.” fra klokka i dag tidlig, har jeg nok fortsatt lite å gå på.
Det er mange flere funksjoner på det nye leketøyet mitt enn Body Battery, men jeg velger å ha fokus på dette nå i starten. Allerede etter å ha vært våken i fire timer, og ha gjort minst mulig her hjemme i dag, er Body Battery nede på 25 poeng. Det sier vel noe om hvor lite aktivitet jeg tåler før kroppen tappes for energi. Her må det lades!
Har du smartklokke? I så fall tar jeg gjerne imot råd og tips ut fra dine erfaringer!
Bare 7 av 100 poeng/energi igjen ved leggetid i gårKroppn har ladet til 52 poeng i løpet av 10 timers søvn
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Endelig klarte vi å bestemme oss for hva vi skulle ha på den tomme, hvite veggen over sofaen. Etter å ha bodd i denne leiligheten i ganske nøyaktig to år, er vi i mål. Verden har kommet inn i stua, med dette såkalte “lyddempende” bildet på canvas som du ser i dette innlegget.
Jeg tenkte først at jeg ville ha noe fargerikt og friskt på denne veggen, for å sprite opp og fyre opp med glade farger. Etter å tenkt vel og lenge (to år!) og vurdert ulike bilder, malerier og farger, ble det altså mørke, litt varme fargenyanser i stedet. Det passer godt siden jeg mesteparten av tiden ønsker meg en rolig stemning hvor jeg kan slappe av og hvile.
Straks jeg så bildet med verdenskartet, kjente jeg at jeg likte det. Det blir på en måte symbolsk med dette bildet på veggen. Når jeg pga. ME mesteparten av tiden er husbunden og ikke kan dra ut i verden for å oppleve og gjøre alt jeg gjorde tidligere, blir det et uttrykk for å bringe verden inn på stua. Jeg må også ta med at Bjørn var enig i at dette bildet kunne passe, og det er ingen selvfølge siden vi har litt forskjellig smak.
Bjørn henger opp bildetSlik ble stua med bildet på veggen
Vi har hatt et annet bilde hengende på denne veggen en god stund, som et foreløpig forsøk på å unngå ekko i stua. Og det fargerike maleriet som jeg opprinnelig hadde planlagt å henge på veggen over sofaen, har havnet rundt hjørnet, ut mot gangen. Du kan lese om dette flotte maleriet og starten på planene for denne veggen i dette innlegget: Christinas maleri. Nå mangler det bare å få malt veggen i en litt varmere farge. Muligens “washed linen”, etter forslag fra Christina. Det blir et prosjekt en annen gang.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
