Jeg bodde på skrenten i de tre øverste vinduene mot høyre, år 1992 – 1996. (Foto: Kari)
For et par uker siden møtte samboeren min Bjørn og jeg min venninne Grethe i byen. Jeg hadde med Elvis, sånn at jeg kunne variere mellom å rusle og suse avgårde, mens de do andre gikk til fots. Grethe, som bor bor i midtbyen og har historisk kjenneskap til sin del av byen, pekte og fortalte mens vi ruslet avgårde. Lite visste jeg da at det skulle vise seg at to gamle bygårder som jeg bodde i som ung, faktisk tilhører registrerte jugendstilbygninger i Trondheim.
Jeg hadde aldri tenkt over at jeg har bodd på slike historisk viktige steder. Og enda mer spennende ble det da jeg begynte å tenke på hvordan livet kan ha vært i denne delen av byen vår rundt 1900-tallet og på den tiden andre verdenskrig raste. For ikke å snakke om enda lenger tilbake i tid!
Det fins mange hus, bygårder og andre bygninger i jugendstil spredt rundt i Trondheim. Ålesund er en by som er kjent for sine mange jugendstilbygninger, men Trondheim har faktisk enda flere enn Ålesund. Her er oversikt over hvilke jugendstilbygninger som er registreret i Trondheim: Jugendstil i Trondheim
Cissi Klein (1929–1943) var ei norsk jødisk jente som ble offer for holocaust. (Foto: Kari)
Kanskje gikk Cissi Klein forbi stuevinduene mine den gangen hun gikk til skolen for siste gang i 1943. Hun ble hentet ut av klassen sin på Kalvskinnet av nazister, og fraktet til Polen. Der endte hun sine dager i en konsentrasjonsleir. Kunne jeg ha vært vitne til akkurat den hendelsen om jeg hadde bodd i denne jugendstilbygningen den gangen?
Jugendstilbygård i Elgeseter gt. til venstre. Jeg bodde der det er merket “her” i 1996 – 1998 (Foto: Kari)
Her har de pusset opp siden jeg bodde der (Jugendstil) (Foto: Kari)
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Hurra for 17. mai! Gratulerer med nasjonaldagen! 🇧🇻
Noen feirer med nasjonalsanger, tog, korpsmusikk, is og brus, med champagne, god mat og kaker, venner eller familie, mens andre nyter en ekstra fridag på hytta. Livet kan være herlig på slike dager. 😊
For noen forbigår dagen i stillhet. Kanskje er de ikke i humør, eller for syke til å delta i feiringen. Viljen og lysten kan være der, men de klarer ikke. Kjenner du noen som kunne trenge en ekstra oppmerksomhet i dag? Send dem en melding, vis dem at du bryr deg og tenker på dem! Det kan bety svært mye for akkurat den eller de personene. ❤️
Det er synd at nasjonaldagen ikke kan by på bedre vær i Trondheim. Vi har fått servert knappe sju grader, kraftig vind og regn fra blygrå himmel. Det kunne altså vært mye bedre, men vi får være glade for at det ikke snør i alle fall. På én måte er jeg litt glad for at været er dårlig, siden jeg ikke er i form til å dra til byen for å se på togene og møte folk likevel. Da kan jeg overfor meg selv skylde på været i stedet for den dårlige formen. Sånn at tankene om at jeg veldig gjerne skulle vært i byen og fått gnagsår, ikke får for stor plass. Nå “slipper” jeg tross alt å tenke på at det ville vært fint med en bytur i folkehavet med feststemte folk i trønderhovedstaden.
Vi dekker på til 17. mai-frokost
Jeg kan bare ligge henslengt i sofaen min og ha en helt vanlig dag uten stress, bunaden kan få henge i skapet, og jeg fikk en durabelt god formiddagsdupp etter brunsj. Dagen er forresten ikke helt vanlig, siden vi har kjøpt inn god mat og drikke, og kan kose oss hjemme i ei god og varm leilighet i et land hvor det er fred og frihet. Snart skal jeg bake ferdig pavlovakaka. Marengsbunnen laget jeg i går. Samboer Bjørn er på vei hjem fra byen, etter en bomtur. Poden skulle ikke gå i russetog likevel. Forhåpentligvis slipper Bjørn unna neste regnskur, slik at englehåret er intakt når han kommer hjem til kakefest. Det blir forresten ganske mye kake på oss, siden det bare er oss to til å dele den! 😀
Barnehagetog 16. mai
Det eneste barnetoget jeg fikk med meg “live” i år var barnehagetoget som gikk forbi terrassen vår i går formiddag. Du ser det på bildet over. Bildet øverst er screenshot fra Adressa, tatt rett etter at barnetoget hadde gått forbi. Folk rømte inn i biler, busser og kaféer for å komme seg i ly for regnet.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Nå har den tiden kommet at det er på tide å finplanlegge til bloggtreffet i Trondheim 3. og 4. juni. Mange har bestemt seg for både reisemåte, hotell og privat innkvartering. Programmet har vært klart lenge, og vi er mange som gleder oss til hygge, trivsel og moro. Hva mer trenger vi da? Kanskje å fylle på med enda flere planer?
Bloggtreffdagene er lørdag og søndag, men det er litt ulikt når folk kommer til Trondheim og når folk drar hjem igjen. Noen kommer fredag, noen lørdag, noen drar søndag og noen mandag. Noen vil muligens finne på noe mer enn det jeg har satt opp på programmet, om de har både god tid og overskudd av energi. Det kan dukke opp idéer underveis. Noen foretrekker å planlegge på forhånd.
Allerede i slutten av februar kom Morsmiddag og Hverdagsmagi med et utspill til en ekstra plan for lørdag ettermiddag på bloggtreffet. Vi ble enige om at de som vil ha med andre på idéer og aktiviteter, kan lage egne blogginnlegg og invitere med medbloggere. Det er bare å kjøre på!
I utgangspunktet ville jeg ikke timeplanlegge lørdag ettermiddag/tidlig kveld, siden noen vil ha tid til å gjøre private ærender eller bare ha tid for seg selv etter byvandringen. Tanken er at dere som har lyst til å dra hit eller dit, kan ta initiativ til å lansere en idé og evt. reservere eller booke selv.
Under ser du hovedprogrammet for helga:
Program for lørdag: Kl. 12: Vi møtes i en reservert sofagruppe i resepsjonsområdet på Comfort Hotel Trondheim. Her selges kaffe, te, øl, vin, mm. Bordbestilling til 20 stk. Kl. 14: Byvandring og rusletur på Bakklandet. Pause på kafé på Bakklandet? Rusletur langs Marinen eller i Ilsvikøra? Kl. 20: Møtes på restauranten Graffi i Olav Tryggvasonsgt. 24 for et godt måltid. Bordbestilling til 20 stk. Kl: 23: Pubrunde for de sprekeste, f.eks. Café Dublin, Øx, Lille London, Moskus. Nattklubb ?
Program for søndag: Kl. 12: Møtes på kaféen Café Bare Blåbær på Solsiden. Bordbestilling til 20 stk. Kl. 14: Rockheim (Priser: 150/160 og 120/130). Reservert til ca 15 stk. Evt. rusletur til Svartlamon. Kl. 16: Møtes på restauranten Hector på Solsiden. Bestilt bord til 10 stk.
Har du en idé eller plan for noe du vil gjøre og samtidig ha med andre trivelige bloggere, er det fint om du skriver det i kommentarfeltet under, og lag gjerne et eget blogginnlegg på det. Om du vil, kan jeg i tillegg videresende på e-post til de som er meldt på bloggtreffet.
Elvis har parkert foran figurer fra Nidarosdomen
Figurer fra Nidarosdomen til oppussing, og utsmykket med solbriller. Ser du meg i speilbildet?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Hjelp! Nå har de donuts i Trondheim også! Hvordan skal det gå med meg nå? Jeg gikk forbi et kafévindu hvor det stod Daddy’s donuts. Tror du jeg klarte å gå forbi? Selvsagt ikke! Jeg måtte i alle fall inn for å se. Men det ble ikke med bare det… For jeg ble fristet, skikkelig fristet, av disse herlige donutsene. Det hjalp ikke på at det var få mennesker der inne og god utsikt mot alle de lekre donutsene i disken. Heller ikke at den unge mannen bak disken smilte og var svært hyggelig… Og da jeg oppdaget at de hadde sjokoladedonuts, som er min favoritt, klarte jeg ikke å holde meg.
Siden jeg oppfant trikset med å spise to, i stedet for bare én, måtte jeg selvsagt ha to av slaget. Glad og lykkelig slentret jeg bort til bilen, og ti minutter etterpå var vi hjemme.
Daddy’s donuts
Jeg var skikkelig klar for donuts tvert vi kom innenfor døra hjemme og gjorde klar en tekopp, som ikke var drikkeklar før donutsene forlengst hadde havnet i magen. De var utrolig ferske og saftige, og med ett angret jeg litt på at jeg ikke hadde kjøpt flere! Jeg ble så ivrig da jeg skulle ta av lokket på donuteska at jeg kom til å skade en av de lekre og gode donutsene i glasuren, noe som skjemmer ut bildet under litt. Det utgjorde imidlertid ingen forskjell på smaken!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
På bloggtreffet første helg i juni blir det byvandring i Trondheim lørdag formiddag. Som noen av dere har fått med dere, har jeg forhørt meg om priser på byvandring i Trondheim med profesjonell guide. Pris for halvannen time byguiding fra den ene av disse, ligger på 2500 kroner. Dette er “vennepris”, siden samboeren min kjenner henne. Den andre byguiden kunne tilby oss som gruppe 245 kroner per person. Noen av dere synes dette er dyrt. Dessuten er kanskje hovedintensjonen å skravle og bli bedre kjent med hverandre, ikke lære mest mulig om Trondheim by?
Dersom vi skal klare oss uten guide, kan jeg i så fall geleide dere rundt på ei rute som jeg foreslår. Da kan vi stoppe og gjøre det som vi har lyst til og som det passer underveis. Ulempen er at både dere og jeg vil gå glipp av mye påfyll av historie om Trondheim by, mens fordelen er at vi får god tid til å skravle og finne på tull og fjas underveis. En tredje mulighet er selvsagt at vi deler oss i to, slik at de som vi ha påfyll om Trondheims historie, kan få guidet omvisning. I så fall må én av dere ta ansvar for å bestille guiden, og dere kan få kontaktopplysninger på de to jeg har vært i kontakt med. Si fra til meg om dette er aktuelt for noen, så skal jeg videreformidle telefonnummer og e-postadresse.
Dere som kommer på bloggtreffet i Trondheim, vil i løpet av helga ha muligheten til å vandre både til fots og med el-hjelpemidler som el-sparkesykkel og el-sykkel. Det fins flust med både det ene og det andre langs gatene både i midtbyen og noen km utenfor, så om du vil farte av gårde med ekstra vind i håret, har du altså muligheter for det! På byvandringen på bloggtreffet der vi skal vandre litt rundt i Trondheim et par timer, kommer vi ikke til å ha mye susende fart. Der blir det mest slentrende gange.
Jeg har vært en tur i byen og investert i sikkerhetsutstyr til Elvis i anledning bloggtreffet. Min energi er begrenset og jeg tenker derfor å ta med Elvis for å kunne avlaste både ME-symptomer og bekkenløsning. Elvis er booket inn på hotellet vårt også, sånn at han er startklar når jeg er klar. Nå som han er utrustet med lås med en ulende alarm, har jeg også muligheten til å sette han fra meg om jeg skal inn på en kafé eller noe. Praktisk!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Det er i denne sofaen vi skal møtes når vårens happening, nemlig bloggtreffet vårt, går av stabelen første helg i juni. Tenk, nå er det bare tre uker igjen. Jeg var innom hotellet vårt i går for å snakke med den hyggelige resepsjonisten der, og fikk samtidig tatt et par bilder av den fine sofagruppen. Jeg fant ut at jeg måtte noen mer oppdaterte bilder av Comfort Hotell Trondheim enn de bildene jeg tok i februar. Dessuten fikk jeg en avklaring på hvilken sittegruppe som er reservert for oss bloggerne kl. 12 – 14 den lørdagen vi møtes. Ser det ikke koselig ut? Det kommer også til å bli både gøy, morsomt, artig… og lænt! Lænt er et trøndersk ord dere bør lære dere før dere inntar trønderhovedstaden! 😃
Det er fortsatt mulig å melde interesse og bli med på bloggtreffet! Alle som har egen blogg eller er interessert i blogg, er hjertelig velkommen! Det er dessverre for sent å få booket rom til redusert pris på det tilbudet vi fikk, men det er ikke for sent å booke rom til ordinær pris eller finne seg et annet overnattingssted. Det er imidlertid fint om du sier fra at du kommer, slik at jeg kan justere bordbestillinger, ol. Bruk gjerne e-postadressen [email protected] 🙂
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
De fleste som får ME spør seg selv hvorfor de fikk ME. Det gjorde også Astrid. I 1998 visste omtrent ingen hva ME var, og ingen leger forstod hva som feilte Astrid. Den eneste sammenhengen Astrid så, var at det må ha vært pga. influensavaksinen hun fikk anbefalt av legen sin å ta. Hun tenker at årsaken må ligge i at vaksinen inneholdt noe som kroppen hennes ikke tålte, for allerede dagen etter ble hun alvorlig syk og sengeliggende.
Det skulle ta tre lange år i mørket før hun opplevde bedring. Mens hun lå i senga si uten å være i stand til å delta i familielivet og samfunnet for øvrig, tenkte hun mye på hvor trist og sårt det var å ikke få være mamma til den åtte år gamle sønnen sin. Ikke lage mat til han, ikke leike med han, hjelpe han med lekser, ikke være med på aktiviteter. Mannen hennes måtte være både mor og far til gutten, og samtidig måtte han stelle for kona si, drive et firma og ta seg av husarbeid, innkjøp og matlaging uten Astrid. Astrid var så syk at hun måtte ha hjelp til å gå på do. Hun fikk vasket seg ved å sitte i dusjen på en krakk, mens mannen vasket henne.
ME-gåten er fortsatt uløst. Det er ofte en alvorlig/langvarig infeksjon i forkant av at man blir ME-syk, bl.a. kyssesyken, men dette er ikke absolutt. Flere sier dessuten at de har utviklet ME-symptomer etter vaksiner, også etter korona-vaksinen. Noen blir akutt syke, mens andre blir gradvis dårligere.
Naturlig nok ønsker ikke Astrid å tenke så mye på disse tre første årene med ME, fordi det gjør henne trist og lei seg. Hun ble akutt syk, og opplevde det som å ha en heftig influensa som aldri gikk over. Hendene svulmet opp så ille at de lignet på baseballhansker. Fastlegen ga henne en sterk kortisonkur, av mangel på et bedre alternativ. “Herre gud, som jeg så ut,” sier hun. “Jeg lignet på et månemenneske!” Det var saksbehandleren i NAV som varslet fra om at slik som dette gikk det ikke an å fortsette, og Astrid ble straks uføretrygdet.
Mens Astrid lå alvorlig syk, ble hun oppsagt fra jobben sin. Det gjorde ikke situasjonen bedre. Dette medførte enda en nedtur mentalt, enda noe hun gikk glipp av i livet! Familien klarte seg økonomisk på at Astrid hadde overgangsstønad og forsikringer med uførepensjon. Siden mannen var selvstendig næringsdrivende, var han tvunget til å jobbe, og derfor ikke alltid til stede for Astrid og sønnen.
Etter noen år, og etter at Astrid hadde noe bedring, begynte hun å søke på nettet for å finne ut hva som feilte henne. Da dukket ME-foreningen opp på skjermen, og hun hadde lange samtaler med ei dame der som heter Ellen Piro. ME-foreningen ble for øvrig stiftet av Ellen Piro, som hadde stor forståelse for Astrids utfordringer. Astrid fikk bekreftelse på at hun høyst sannsynlig hadde ME. Ellen Piro var til stor hjelp og støtte for Astrid da Astrid ble såpass oppegående at jeg kunne snakke med folk.
Siden leger ikke hadde noe å tilby henne, hverken medisiner eller behandlinger, prøvde Astrid ulike “alternative” metoder som soneterapi, naprapat, psykomotorisk fysioterapeut, kinesiolog, kopping, vitaminsjokk, mm. En kinesisk dame rådet henne til å spise melon og alltid ha ulltøy inn mot kroppen. Det er kanskje godt, men er jo ikke noe man blir frisk av. Det eneste alt dette førte til, var at kontoen ble tappet.
Astrid ser på seg selv som et “stabeist”. Ofte er det den sterke viljen som driver henne til å gjøre små ting, som å skifte på senga, pusle litt på kjøkkenet, eller gå den korte veien til butikken. Hun blir tappet av selv små anstrengelser. Likevel prøver hun å bidra, gjøre litt, til tross for økt symptomtrykk. Frisk luft på den lille turen bort til butikken er en positiv opplevelse etter to uker innenfor husets fire vegger. Hun har en trillebag til hjelp, men større handling må hun ha med mannen på.
Astrid forteller også at hun ble dårligere av koronavaksinen og aldri har kommet tilbake til formen hun hadde før denne vaksinen. Energinivået var i utgangspunktet svært lavt, men nå blir hun enda raskere utmattet og tåler mindre belastning enn før hun tok koronavaksine.
Mannen og sønnen vil gjerne hjelpe henne så mye som mulig, men Astrid føler ofte at hun er til bry. Hun kan sitte i stolen sin og se på skitne vinduer, men har ikke krefter til å gjøre noe med det. Heldigvis er mannen en racer på vindusvask. Nå har hun hatt en plan om å sy gardiner til et vindu i to uker, men fortsatt ikke hatt energi til å ta fatt på dette lille prosjektet. Planer skyves stadig fremover, i håp om at det kommer bedre dager.
Det er lenge siden Astrid kjørte bil. Hun klarer ikke å konsentrere seg og føler at det ikke er trygt å kjøre lenger. Hodet er fylt opp av hjernetåke og suppe, sier hun. Det er ikke uvanlig at hun stokker om på ord, eller stopper midt i en setning fordi hun har glemt hva hun skulle si. Hodet fungerer ikke som da hun var frisk, og hun blir svært utmattet når hun en sjelden gang deltar i selskaper. Pga. mye støy fra mennesker som snakker, blir hun utmattet og må dra hjem tidlig.
Aktivitetsavpasning er noe hun ikke er så god på, innrømmer Astrid. Når hun kjenner at hun har litt energi, bruker hun den. Ellers vet hun hvor mye eller lite hun klarer, og mye blir rutiner. Planlegging er viktig, for å få noe gjort, og derfor liker hun å vite på forhånd hva hun skal gjøre gjennom uka.
–
Tusen takk, Astrid, for at du lot meg skrive din historie! Klem fra Kari 💙
Astrid (foto: Kari)
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I dag – 12. mai – er det ME-dagen. Mange er med for å skape oppmerksomhet rundt ME akkurat denne dagen. Hvis du også vil det, kan du gå inn på ME-foreningens hjemmeside og lese. Du kan dele et blått bilde sammen med en tekst du finner HER, eller lage din egen tekst. Tusen takk til alle som bryr seg!
I likhet med flere andre likepersoner i ME-foreningen, har jeg telefonvakt på støttetelefonen i dag. Telefonen er åpen tre dager i uka, fra ett til fem, og skal snart utvides til klokka åtte på kvelden. Mange med ME klarer ikke å stå opp før på ettermiddagen eller kvelden, så det blir bra. Vi som betjener telefonen, har selv ME og må tilpasse og begrense tiden vi bruker på dette tilbudet. Fordi vi har fleksitid, kan vi ta pauser når vi trenger det. Dessuten prøver vi å begrense samtalene til 20 minutter per innringer. For min egen del pleier jeg i tillegg å ta bare én telefon per vakt, siden mye tid på telefonen også gjør meg utmattet.
Håper du har en fin dag! 💙
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I dag har jeg fått det jeg kaller den store bakrusen. Etter to begivenhetsrike dager i Oslo, med mye input og påfyll, våknet jeg i dag med svært lave batterier på kroppsmaskineriet.
Hodepine og slitenhet kom allerede i går kveld, og jeg måtte ty til smertestillende for å få sove på natta. Da jeg våknet, var slitenheten gått over til utmattelse og hodepina var på plass. Garmin-klokka viser overraskende mye lading i løpet av natta. Hele 47 poeng på Body Battery. Sikkert fordi jeg omtrent har vært i koma, mer enn fordi kroppen har fått reell hvile.
Sannsynligvis må jeg ha noen dager på meg før jeg er tilbake til bedre dager med litt mer energi igjen. Jeg vet jo så godt at etter den søte kløe, kommer den sure svie. Det er slik det er å ha ME. Når man har gjort for mye i forhold til sin tåleevne, kommer baksmellen, altså økt symptomtrykk, de typiske ME-symptomene. Det er individuelt hvilke symptomer som er mest fremtredende. For min del er det i dag hodepine, utmattelse, tinnitus, mer sensitivitet i forhold til lys og lyd, hjernetåke og forhøyet temperatur (feber). Nå skjønner du kanskje hvorfor jeg kaller det “den store bakrusen”?
Det er vanlig å få PEM når man har gjort mer og overskrider grensen for hvor mye man egentlig tåler. PEM regnes dessuten som hovedsymptomet ved ME. På norsk kaller vi PEM anstrengelsesutløst sykdomsfølelse, i det vanlige symptomer forverres. Det som er spesielt for PEM er at forverringen av syksomsfølelsen kan komme 12 – 72 timer etter anstrengelsen eller aktiviteten. Slik er det ikke for andre utmattelsestilstander eller -sykdommer.
Nå har jeg ikke annet valg enn å innta hvilestilling det meste av tiden, gjøre minst mulig, og være tålmodig til kroppen begynner å “virke” igjen. Mest mulig hvile er det eneste som hjelper. Fokuset mitt nå er å lade mest mulig frem mot bloggtreffet her i Trondheim første helg i juni. Som primus motor for treffet, må jeg jo være frisk og rask til vårens happening!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Mens jeg var i Oslo på seminar, fikk jeg skviset inn et møte med redaktøren for avisa FA, som for øvrig er kjent som den prominente bloggerenFrodith. Hun ville gjerne ha et intervju med meg i anledning bloggtreffet i Trondheim som jeg er primus motor for. 😀
Det ble et veldig hyggelig møte. Frodith kom til First Hotel Millenium, hvor jeg bodde, for å møte meg. Hun kom litt tidligere enn avtalt, så jeg fikk fart på meg og travet raskt bort til heisen. Da heisdøren åpnet seg nede, forventet jeg halvveis at hun stod bak et hjørne for å hoppe frem og skremme meg. Men voksne folk som aldri har møtt hverandre tidligere, gjør jo ikke slikt… Eller? Hun satt selvsagt pent og pyntelig i en stol. Men innrømmet at tanken om å hoppe frem for å overraske meg hadde slått henne! 😁
Skeptisk? Neida!Oslo-muffinsDet er bare å glede seg! 😃
Vi ruslet ned til en kafé i “nabolaget mitt”. Frodith hadde vært på jobb og trengte en kanelbolle. Jeg hadde behov for en muffin, av åpenbare grunner… – Jeg hadde plass! Vi fant oss en sofa, hvor jeg først fikk noen oppvarmingsspørsmål. Deretter fulgte de obligatoriske lurespørsmålene etterfulgt av de mer formelle. Noen hemmelige planer ble også røpet.
Det kan lønne seg å følge med i Frodiths Avis fremover! Nyheter om bl.a. bloggtreffet i Trondheim vil dukke opp med ujevne mellomrom, ofte uten forvarsel.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
