Det var ikke meningen at jeg skulle ende opp med en følelse av å ha løpt maraton, men butikketappen var på nivå med en lignende innsats. Jeg hadde holdt meg hjemme i leiligheten etter at jeg kom tilbake fra verksted med bilen fire dager tidligere. Covid-testen viste negativt svar, men dette førte overhodet ikke til at jeg hostet noe mindre av den grunn. Formen har også vært enda dårligere enn “normalt”, og jeg har hatt mer enn nok med å holde meg ren og mett. I tillegg til å trimme magemuskler og ryggmuskler med fortløpende hoste.
I kjøleskapet manglet det grønnsaker, og det var tomt for salt og noen ingredienser til smoothie, så jeg mobiliserte til en tur ut i går. Jeg startet handleturen i sjokoladehyllene. Deretter var jeg innom grønnsaksavdelingen, frøhyller og til slutt ostedisken. Bjørn kommer snart nedover, og da må jeg ha noe god ost tilgjengelig, i tillegg til leskende drikke til han. Ellers jobbet jeg hardt for å ikke hoste og skremme andre kunder. Hostet i skjul innimellom butikkhyller der jeg ikke så noen andre. Følte meg litt som en spedalsk, som ikke burde vært der.
Handleposene havnet foran kjøleskapet da jeg kom hjem, og der ble de stående lenge, lenge… Jeg hadde ikke mer krefter igjen. Men jeg hadde i det minste fått varene i hus, og nå skal jeg overleve greit i noen dager.
Handleposene på vent
På bildet under ser du et annet resultat av butikketappen. Jeg var svak i gjerningsøyeblikket, noe som resulterte i en firepakning med donuts. Da jeg fikk igjen litt energi, fikk jeg åpnet pakningen og inntatt den første, og ikke lenge etter var alle fire fortært. Den lille flaska i bakgrunnen på bildet er en type hostesaft som rampenissene satte igjen til meg her i Spania da de var på juleferie, før de ble sent tilbake til Norge i en tidsinnstilt tidsmaskin.
En donut og litt drikke
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Slik ser boka ut, og nå kan du bestille den, boka som jeg er medforfatter i. Gratulerer til Geir Berge og alle de andre medforfatterene!
Tittelen på boka er “Hvordan ME påvirker vårt liv”. Boka presenterer og gir et innblikk i våre tanker og opplevelser rundt det å leve med en kronisk sykdom. Her beskrives glede over livet, men også innsikt i livet bak fasaden, på de dagene ingen ser oss.
Prisen på boka er 300 kr. Porto på 70 kr kommer i tillegg, uansett antall bøker. Den enkleste måten å kjøpe boka på, er via å sende Vipps til Geir Berge på mobilnummer 46653182. Skriv adressen din på Vipps som melding. Evt. kan du kontakte Geir Berge direkte. For ordens skyld kan jeg nevne at jeg ikke har provisjon av salget.
Jeg har tidligere skrevet i bloggen om boka i disse innleggene:
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Jeg skulle gjerne ha vært en tur nede på stranda for å oppleve spansk sankthansfest i går, men det ble ikke så aller verst med en kveld på terrassen med utsikt i retning havet og stranda heller. Med den flotte utsikten mot solnedgang og kveldshimmel hadde jeg en flott sankthansaften, som toppet seg med fyrverkeri og lukten av nyttårsaften ved midnatt! 🙂
Jeg hadde selskap i måkeneUtsikt østoverUtsikt sørover, mot Afrika
I Spania feires kvelden 23. juni helst på stranda i godt selskap, med bål, trivsel og magiske ritualer. Bålene er ment for å rense og beskytte mot onde ånder. Man hopper over bålet tre ganger for å bringe lykke, styrke og brenne bort problemer. Ved midnatt går man baklengs ut i havet, noe som også skal bringe hell og lykke. For fem år siden var vi på stranda for å få med oss dette, og de to bildene under er altså fra 2017.
Spanjoler gjør seg klare for å hoppe over bålet
Ved midnatt går man baklengs ut i havet
Bildene fra fyrverkeriet er temmelig uskape og dårlige. Det var litt fyrverkeri spredt i nabolaget også, bare helt kort. Det flotte skuet som åpenbarte seg fra Fuengirola, noen kilometer lenger vest, var imidlertid veldig flott. Jeg hadde holdt meg våken for å få det med meg, og jeg var egentlig mer enn fornøyd da det endelig tok slutt etter 17 minutter. 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Resultatet av Covid 19-testen i seg selv var ikke så overraskende. Prosessen for å få testresultatet var imidlertid temmelig innfløkt og flokete. Jeg fortalte i forrige blogginnlegg, Har jeg korona eller ME, at jeg måtte litt hit og dit, opp og ned, men faktisk også frem og tilbake, før jeg fikk tatt denne testen på sykehuset. Det skulle vise seg at det ikke var så mye enklere å få svar på testen.
Fra sykepleieren fikk med meg et papir med info om hvordan jeg kunne logge meg på nettstedet som sykehuset bruker for å gi svar på testene, og utdelt min personlige testkode til bruk når jeg logget inn. Det hørtes enkelt og greit ut, og det ville det også vært, om ikke systemet deres hadde nektet å godta at mobilnummeret mitt hadde bare åtte siffer.
Instruksjon om hvordan jeg kunne sjekke testresultatet
Det gikk helt fint å fylle inn informasjonen de trengte, brukte en link for registrering som bruker av sykehusets tjenester. Jeg fikk valgt landskoden for Norge, men mobilnummeret mitt var altså for kort. Jeg prøvde meg på en ekstra null, men da ble det krøll, siden det skulle sendes en kode til mobilnummeret mitt for å få gjennomført registreringen. Jeg gjorde flere forsøk, og sendte mail, men noreply-adresser får man jo ikke hjelp på.
Jeg fortsatte med “kontorarbeidet” fra senga. Fant til slutt en epostadresse til sykehuset som jeg sendte en mail til med spørsmål om de kunne hjelpe. Etter en times tid fikk jeg en telefon fra et ukjent nummer i Malaga. Det var faktisk sykehuset som ringte, bare for å informere om at de hadde sendt en mail jeg måtte svare på, og sende dem info for å få testresultatet. Jeg ble så glad, spesielt siden det betydde at jeg slapp å dra til sykehuset for å finne ut av alt.
Jeg skrev ned alt jeg kom på som de kunne trenge av info, ut fra spørsmål jeg hadde fylt ut fra linken tidligere, trykte på send mail, og trodde at jeg hadde gjort grundig arbeid. Men neida, jeg glemte visst at jeg var i Spania, hvor det er alvorlig mye dokumentasjon som skal til før ting går i orden. Jeg fikk svarmail fra sykehuset med redegjørelse for at “Spanish Data Protection Law” hadde visse krav som måtte innfris før jeg kunne få tilgang til dokumentasjon på testresultatet. De krevde derfor et signert dokument av pasienten (meg) for å få fullmakt til at dokumentet (testresultatet) kunne frigis. Og i tillegg kopi av pasientens (fortsatt meg) ID.
Nå ble det ganske innviklet. Så utrolig mye styr for å få et “positiv” eller “negativ”! Skriveren er ute av drift, og jeg så for meg at jeg ikke ville få til dette. Men etter å ha tenkt meg bittelitt om, skrev jeg et ryddig, håndskrevet brev adressert til “to whom it may concern” og stilet det så korrekt og formelt som jeg kunne. Overbevist om at dette var tilstrekkelig, tok jeg bilde av brevet og passet mitt, og sendte disse som vedlegg tilbake til dokumentasjonsavdelingen på sykehuset.
Dette ble nok ganske kjedelig å lese for deg, men jeg tenkte jeg kunne gi et lite innblikk i hvordan ting kan fungere i Spania. De har sine systemer, og de fungerer faktisk supert, om man bare skjønner dem. Papirmølla og dokumentasjon ved kjøp av leilighet, ordning av skjøter, lån i bank, utstedelser av kort, søknader om tillatelser for det ene og det andre er enorm. Alt skal dokumenteres og signeres av én, som skal godkjenne en annens signatur.
Nå gjenstår litt mer kontorarbeid for å finne ut om reiseforsikringen refunderer utlegget på sykehuset for PCR-testen. Er faktisk litt usikker på om jeg orker, om det er verdt styret med å kontakte dem og sende krav.
For ikke å glemme det viktigste: Testresultatet var “no se detecta”, altså negativ. Jeg fikk svaret på mail i dag. Én mail med link med vedlegg til svaret, og én mail med passord for pålogging. Var jeg spent? Ja, faktisk. Uansett får jeg bare hoste videre og håpe at halsen blir friskus og magemuskler etter hvert får ro.
I dag sendte jeg også en mail til sykehuset med forespørsel om det går an å fikse kontoen jeg prøvde å opprette, og denne forespørselen ble videresendt til ansvarlig avdeling. Ikke lenge etterpå fikk jeg til svar at mitt private område er aktivert. Jeg sjekket, og det fungerer helt supert! Fikk også tilgang til prøvesvar derfra. På en måte føler jeg meg litt mer hjemme i Spania nå som hører til i sykehuskretsen. 😀
Negativ Covid 19-test
Men! Én som testet positivt i dag, er samboeren min! Jeg har vært temmelig bekymret for han, siden han har hatt over 40 i feber siden i går. Ikke så greit når vi er ca 400 mil fra hverandre heller. Men nå vet vi i alle fall årsaken til den høye feberen!
Positiv Covid-test, 400 mil unna.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Ja, jeg vet jo at jeg har ME, men kan det være at jeg har korona også? I begynnelsen lurte jeg på om det er pga ME at jeg var sår i halsen. Jeg opplever ganske ofte å bli sår i halsen når jeg er ekstra ME-utmattet. Men det er en sårhet som går over etter noen timer eller et par dager. Da det fortsatte å være sårt i halsen og jeg begynte å småhoste litt, tenkte jeg at det kunne være pga bruk av aircondition både i leiligheten og i bilen. Men så slo det ned i meg… Etter to eller tre dager… Og jeg var blitt verre… Kan jeg ha fått korona? Jeg som aldri kom til å få det, liksom?
Svaret på det får jeg i morgen. Etter at jeg hadde hentet bilen på verksted i går, som du kanskje leste om i innlegget Kom når du vil, sa Jesus, svingte jeg innom sykehuset som ligger i nabolaget her. Planen var å få tatt en Covid 19-test. Teststasjonen var flyttet, og jeg ble sendt både hit og dit og opp og ned, før jeg endelig fant en sykepleier som ville putte en av disse lange q-tipsene inn i nesa mi. De foreslo pcr-test, siden den er mest nøyaktig, og noe annet er egentlig ikke aktuelt, så upålitelige som slike hurtigtester er.
Jeg begynner å bli litt kjent på dette sykehuset nå. Var der et par ganger i fjor sommer også, og den siste gangen var det i forbindelse med at jeg hadde masse små dyr på nesa, og fryktet at jeg måtte amputere deler av nesa. Det kan du lese om i innlegget Fredag den 13 / Friday the 13th, hvis du vil. Det har forresten ikke gått over helt enda, og plutselig har jeg en følelse av at det er noen små krabbetasser som romsterer under huden øverst på nesen min…
Nå sitter imidlertid hovedproblemet i halsen. Hosten har tiltatt, så det var nok greit at jeg innså at dette ikke skyldes ME. Det er så lett å legge alt på den diagnosen, siden formen er ujevnt dårlig, og jeg har følelsen av å ha en mini-influensa nesten hele tiden. Men når nye symptomer oppstår, skal man helst kontakte lege. Så jeg føler meg flink som faktisk har gjort det.
En litt heldig bivirkning av denne hostinga til alle døgnets tider, er at jeg får strammet opp magemusklene. De har ikke fått mye trening de siste årene, så de er skikkelig i ekstase nå. Slapp hud utenpå er det ikke mye å gjøre med, men jeg føler at hostinga kan sortere under kategorien “aldri så galt at det ikke er godt for noe”!
Sykepleieren forbereder Covid 19- test til meg
Vithas Xanit Hospital
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Jeg fikk ny mail fra Jesus i går. “Good morning Kari. I am Jesus from Honda”, skrev han. Jeg hadde nok blitt ganske overrasket om det hadde vært Jesus fra Nasareth. Kom når du vil, sa Jesus. Bilen var ferdig med både service på verksted og var godkjent i EU-kontrollen. Hurra! Servicen er det de på verkstedet som foretar, mens det er en uavhengig instans som foretar EU-kontrollen. Men verkstedet ordner alt dette for meg.
Lille Sunset Orange var glad og lykkelig for å kunne bli med meg hjem. Først måtte jeg imidlertid betale for oppholdet hans, og det skulle vise seg at døgnprisen var ganske høy. Men noe skal man jo bruke penger på, og bilen betyr mye for min frihet når jeg er her i Spania. Uten den hadde jeg knapt kommet meg til supermarkedet, selv om det er bare fem minutter å gå dit. Anstrengelsen blir for stor. Oppoverbakkene tar knekken på meg, og jeg kan bli sengeliggende i etterkant. Men med Sunset Orange ser jeg lysere på livet. 🧡
På bildet under ser du Jesus som legger siste hånd på verket, et klistremerke som viser at bilen er EU-godkjent for to år fremover. Som en siste gest skiftet han batteri i bilnøkkelen, siden han mente at det gamle begynte å bli dårlig. Takk og pris for at han fikset det, så jeg slipper flere ubehagelige oppstartproblemer som for et år siden… Det skrev jeg forresten om i innlegget Travel uke i Spania.
Jesus legger siste hånd på verketGjennom verkstedgater, på tur hjem.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Her er videosnutten som jeg har lovt ut! Bli med på qi gong-øvelser i rolig og behagelig tempo sammen med en fantastisk dyktig og inspirerende instruktør! For dere som ikke har vært med på qi gong tidligere, kan det være uvante bevegelser. Men bare kjenn på energien, og bli med så godt du klarer. Føl, gjør, pust!
I et tidligere blogginnlegg, Suksess med tai chi og qi gong, skrev jeg at Svanhild hadde sagt seg villig til å lage en videosnutt med qi gong/tai chi som jeg kunne dele med alle. Denne er nå klar! Når jeg er på tai chi-treninger i klubben, starter vi alltid med slike qi gong-øvelser. Det gjør godt for kropp og sjel. Jeg kan anbefale at du starter videosnutten fra datamaskin eller nettbrett, stiller deg på gulvet og følger med ved å kopiere Svanhild. Du trenger ikke mye plass, men ro, og ti minutter til disposisjon.
Jeg vet med meg selv at det kan være vanskelig å gjennomføre slike ting og la de bli til en vane, og at det virker krevende. Det handler mye om å bestemme seg, og deretter å begynne å oppføre seg som om man mener det. Det kan være lettere å gjennomføre om man har faste dager og tider. For sin egen del. Og om man for eksempel bestemmer seg for å gjøre qi gong-øvelsene til et fast tidspunkt mandag, onsdag og fredag, er det ikke så farlig om man dropper ut en dag pga dårlig form eller en tannlegetime. Det går også an å sitte mens man gjennomfører bevegelsene, eller å variere mellom stående og sittende.
Det er Pål Erik, mannen til Svanhild og hovedtrener i Trondheim Karateklubb, som har stått for filmingen. De to er et godt team. Tusen takk til både Svanhild og Pål Erik for at dere bidrar til at flere får muligheten til å bli inspirert og får litt qi gong og tai chi inn i kroppsmaskineriet og sansene sine!
Svanhild har for øvrig laget denne videosnutten til bruk for alle helt gratis. Jeg håper at jeg en gang kan være den som overrekker henne en medalje for innsatsen, positiviteten og energiinnsprøytingen hun bidrar med! Hun gjør en fantabulastisk jobb!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Sunset Orange og jeg gjør oss klar for kjøretur til verksted og Eu-kontroll
“Tusen takk, Jesus”, skrev jeg tilbake som svar på mailen jeg fikk fra Jesus. Søndag for ei uke siden sendte jeg en mail til Omar på Honda-verkstedet for å fortelle at jeg var ankommet Spania og klar for å ta EU-kontroll på bilen min. Mandag fikk jeg mail fra Jesus, som skrev at Omar var på ferie, men at han skulle ta kontakt når han hadde en bekreftelse på EU-kontroll for bilen min. Det var da jeg skrev “Thank you, Jesus”. Jeg vet jo at Jesus ikke er et uvanlig mannsnavn i Spania, men det var likevel litt morsomt at “Guds frelser” skulle tilby meg sine tjenester. Og jeg er ikke kristen en gang.
Jeg hørte ikke mer fra Jesus. Det var Omar som kontaktet meg neste gang, allerede på tirsdag faktisk. Kort ferie? Han ringte for å høre hvordan det stod til med meg og bilen, og for å gjøre en avtale for min Sunset Orange Jazz. I dag kom dagen da jeg skulle levere bilen på verksted i Malaga. Det er også det eneste som står på planen for dagen, siden formen ikke er super.
Det er så utrolig godt at de ordner og fikser alt som har med bilen å gjøre på bilverkstedet for Honda i Malaga. Alt jeg trenger å gjøre er å fylle bensin og kjøre. Sunset Orange begynner å dra på årene, men holder seg godt. Lakken er fin og den har ikke en eneste skramme eller bulk, slik mange andre biler her i Spania har. Og det til tross for at jeg kjører som en spanjol, i følge mora mi.
Omar gjør klar bilen min for service på verkstedet
På Honda-verkstedet ble jeg godt tatt imot av Omar i formiddag. Jeg fikk også hilse på Jesus, som er den jeg skal kontakte i morgen når jeg henter bilen etter service og EU-kontroll. For da har Omar reist på ferie, på ordentlig, til Nicaragua. Jeg hadde selvsagt ikke forventet at Jesus skulle være en mann med langt hår og kledd i en fillete, hvit kjole, men det var uansett greit å se at det var en helt normal og hyggelig mann.
Omar bestilte drosje for meg til hjemturen, siden jeg måtte sette igjen lille Sunset Orange for service. Men ikke før vi hadde hatt oss en god prat i komfortable stoler ved pulten der han sitter og svarer på henvendelser og delegerer arbeidsoppgaver for andre ansatte. Vi skravlet om løst og fast, om livet, døden, oppvekst, familie og andre ting som en service manager på et verksted og en kunde vanligvis ikke snakker om. 😊
Se! Tvillingbroren til min Jazz står der borte!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Flotte palmer med blomster i toppen utenfor Honda Cotri i Malaga
Kan ingefær hjelpe mot hodesmerter og migrene? Og melkesyresmerter? Jeg har fått en idé, som jeg må prøve ut!
Jeg har lenge visst at ingefær kan hjelpe mot kvalme. Det er et kjerringråd jeg har brukt ved flere anledninger. Ingefær har mange helsemessige fordeler, og i tillegg til å virke kvalmereduserende, kan ingefær virke beroligende på fordøyelsesbesvær og urolig mage.
Migrene blir i noen tilfeller karakterisert som en inflammatorisk tilstand, altså en slags betennelse i hjernen. Ingefær har anti-inflammatoriske egenskaper, og må da kunne bidra til å redusere smerter ved migrene, og eventuelt redusere kvalme som oppstår i forbindelse med smertene. Tenker jeg…
Ingefær forbedrer blodsirkulasjonen og har en lett blodfortynnende virkning. Det var da jeg ble klar over dette, at det begynte å danne seg en idé i hodet mitt. Som jeg har skrevet om tidligere, dannes det mye raskere melkesyre i kroppen hos oss som har ME enn hos friske personer. Melkesyre produseres i en ME-syk kropp selv ved veldig små anstrengelser. Jeg skrev bl.a. om dette i innlegget To ble én for mye. Melkesyresmertene og verkinga kan opptre i hele kroppen, også i hodet. Jeg tenker da at det må være bra om blodet blir litt tynnet ut og kan transporteres raskere rundt i kroppen vår, sånn at melkesyra fordrives og forsvinner raskere, at cellene kvitter seg med avfallsstoffene. I teorien burde da også hodesmerter kunne reduseres eller forvinne, eller? Jeg er ingen medisiner, og kanskje er jeg både helt bak mål og skikkelig på bærtur, men høres ikke det sannsynlig ut?
Idéen er altså at bruk av ingefær kanskje kan redusere og forebygge mot melkesyre/laktat i kroppen for oss som har ME. Samboeren og jeg bruker ofte ingefær i matlagingen, men nå er planen å lage ingefærdrikker i tide og utide. Tror det kan være en fin variasjon til alle tekoppene jeg heller i meg i løpet av den dag også.
Det fins sikkert tusen måter å tilberede en ingefærdrikk på. Jeg skar bort skallet og hakket ingefæren i små biter. Deretter puttet jeg bitene i et krus og helte kokende vann over. Så lot jeg den trekke i noen minutter. Den ble ganske sterk, så jeg helte varmt vann over en runde til og drakk. Dobbelt sunt! 🙂
Nå skal grisen slaktes
Ingefærdrikken min
Da jeg for noen år siden var til utredning for mye hodepine og migrene hos lege og nevrolog, fikk jeg tilbud om blodfortynnende medisiner, som skulle hjelpe for hodet. Jeg har ikke høyt blodtrykk, så jeg takket nei. Men dette “tilbudet” som jeg fikk den gangen, forteller meg at tynnere blod må være bra i forhold til å forebygge mot migrene og hodepine. Noen som har erfaring?
Siden jeg fortsatt har sår hals, skal jeg skvise ut saft fra en sitron og blande oppi ingefærdrikken min neste gang jeg lager den. Det blir nok i kveld. Sitron kan være bra for mye, bl.a. såre halser. Da regner jeg med at disse to sammen blir dynamitt! 😀 Noen velger også å ha oppi noe søtt, for eksempel honning eller stevia. Jeg regner meg imidlertid som søt nok fra før.
Ingefær blir fast “inventar” fremover
Kreativitet med ingefær og sitron. Har jeg vært for lenge alene?
Del gjerne dette innlegget med de du tenker kan ha nytte eller interesse av å lese det! 🙂
Om du ikke fikk med deg innlegget jeg skrev i dag tidlig om migrene, finner du det her: Tips til deg som har migrene
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Jeg har migrene ganske ofte, og jeg er ikke den eneste. Vi er faktisk veldig mange som sliter med voldsomme, pulserende hodesmerter, med eller uten aura. Enkelte ganger går jeg ned for telling i flere dager på rad, og smertene kan være skikkelig invalidiserende. Det fins mange tips og råd til deg som har migrene. Om hva du kan gjøre for å lindre og forebygge.
På Facebook fins det ei gruppe som heter Migreneskolen. De ønsker å spre kunnskap om migrene og gi gode råd til de som er rammet og berørt av migrene. Du kan like siden deres og følge dem, eller bare stikke innom en snartur for å få enkle tips og råd. Det kan være tips om helt enkle ting, som man ikke har tenkt på, men du finner også innlegg som bidrar med informasjon og til bevisstgjøring.
Et blogginnlegg som jeg skrev om migrene for en stund siden, ble fanget opp av Migreneskolen. De ønsket å bruke et av mine bilder fra bloggen til Facebooksiden, og siden tok de kontakt på ny for å høre om jeg ville bidra med min historie. Nå i juni kom også historien min om migrene i Migrenemagasinet, altså i papirutgaven. Historien kom inn under “3 om livet med migrene”.
Utover kvelden i går kom migrenen dundrende inn i hodet mitt, tok over for alt annet, og jeg har ikke hatt ei god natt. Smertestillende har dempet det verste nå. Jeg har fått en idé om noe jeg vil prøve ut i forhold til migrene og hodepine. Mer om det i neste blogginnlegg.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
