MEning Kari Engesvik

Hver morgen får jeg en mail med dagens tekst fra Enneagrammet. Dette er en liten tekst som er spesialtilpasset min personlighetstype. Jeg gikk kurs for å lære om Ennagrammet for et noen år siden, lærte om de ni personlighetstypene, hva som kjennetegner dem, og hvordan dette kan være nyttig. Men med tiden har mye av lærdommen gått i glemmeboken. Disse små daglige tekstene leser jeg imidlertid fortsatt. Noen ganger skjønner jeg dem ikke helt, eller jeg velger dem bort fordi jeg ikke orker å tenke på innholdet. I dag fikk jeg denne du ser i avsnittet under, og det har resultert i at jeg stadig tenker på akkurat det jeg gjør i øyeblikket, her og nå, hvordan jeg gjør ting, ofte i minste detalj. Det er både nyttig og unyttig, etter som… Men også en øvelse i å være i øyeblikket!

EnneaThought®for the day: Ponder this universal teaching: When we are able to notice what we are doing now, to experience our current state completely and without judgment, the old patterns will begin to fall away. (The Wisdom of the Enneagram, 37)
Teaching:The mechanism of the personality is set in motion by what we call the Basic Fear of the type. The Basic Fear arises because of the inevitable loss of contact with our Essential natures in early childhood.

Å observere det som skjer akkurat NÅ, kan bevisstgjøre og gjøre oss oppmerksomme på små detaljer som vi ikke legger merke til ellers. Kanskje også noe vi ikke visste vi har for vane å gjøre. Vaner kan være gode, og gjøre at ting går av seg selv, uten at vi må anstrenge oss. Men vaner kan bli til uvaner også. I dag har jeg flere ganger i minuttet – gjennom hele dagen – både prøvd og øvd på å bli kvitt uvanen med å stramme kjeven og presse tunga opp mot ganen. Jeg gjør det hele tiden, spenner kjeven helt unødvendig, har gjort det i mange år. Selv når jeg ligger og slapper av. Når jeg tar meg selv i å gjøre det, slipper jeg ned tunga og slapper av i kjeven. Men det går ikke mange sekundene før tunga ligger klistret oppi ganen igjen. Det hadde nok vært mer effektivt å satt på strøm på kjeven min hver gang jeg gjør det, slik de gjør med dyr som skal dresseres og avlære uønsket adferd. Du synes du ser meg sitte her i sofaen og skrive mens jeg hopper opp i eksentriske sprell med jevne mellomrom?

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg synes det er spennende og interessant å observere andre mennesker, men det kan sannelig være interessant å observere seg selv også. Mens man gjør små ting helt ned på mikronivå. Å observere hvordan man holder hånda, bruker fingrene, flytter på beina, plasserer hodet mens man lager seg frokost, kan bli en hel vitenskap. Og kanskje kan observasjonene føre til at man ser at man burde endre på noe. Jeg merket bl.a. at jeg flyttet fokus fra agurken og eggene til handa, fingrene, sittestillingen. Er det mest praktisk og energibespareende å løfte kanna med tre fingre på hanken eller alle fingrene på hanken? Ganske interessant, eller kanskje ikke?

Du tror kanskje at jeg er i ferd med å “tørne tulling”, bare pga. dagens tekst? Studerer og analyserer meningsløse småting… Neida, ikke enda. Jeg har imidlertid erfart at det kan være nyttig å flytte fokus fra hva jeg gjør til hvordan jeg gjør ting. Kanskje kan innlærte mønstre avlæres, slik at man kan endre på hvordan man holder gaffelen og hvordan kroppsholdningen er når man sitter og spiser, dersom det er hensiktsmessig. Hva tenker du om dette? Er jeg helt på vidda? Aktuelt for deg å gjøre et slikt eksperiment?

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Pillarguri tar imot deg når du kommer til Otta. Om du holder øynene åpne, ser du henne og luren trone øverst på skiltet som ønsker deg velkommen. Det befinner seg en statue av denne kjente karakteren fra Otta rett ved jernbanestasjonen, en kafé har fått navnet Pillarguri Cafe, og hun er til og med avbildet på våpenskjoldet for Sel kommune hvor Otta befinner seg.

Pillarguri, eller Prillar-Gudrid, er en velkjent karakter fra Otta i Gudbrandsdalen. Hun er egentlig en sagnfigur, siden det ikke fins noen dokumentasjon på at hun levde, men lokalhistorikere anerkjenner henne som en reell person. Prillarguri er kjent fra “skotteslaget” ved Kringen i Otta i år 1612. Ifølge historien var 300 skotske leiesoldater på vei gjennom dalen for å delta i Kalmarkrigen i Sverige. Pillarguris oppgave var å stå på en høyde og gi den norske bondehæren beskjed når hun så dem ved å blåse i en lur (prillehorn), slik at de kunne starte angrepet på skottene. Det er denne høyden (852 moh.) som kalles Pillarguritoppen.

Om du vil lese mer om slaget ved Kringen, finner du det bl.a. HER.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg har vært på Otta flere ganger, men enda ikke vært oppe på Pillarguri-toppen. På den nylige turen dit, var det for kaldt og dessuten mye snø. Men på en solrik tur på våren eller høsten, og med bil nesten helt opp til utsiktsstedet, skal det være gjennomførbart! Jeg gleder meg til å få hilse på Pillarguri, eller i alle fall støtta som er reist til ære for henne der oppe. Utsikten derfra skal dessuten være imponerende, både mot Rondane og Otta. 

Når man kommer kjørende langs hovedveien og ankommer Otta, står altså Pillarguri der og ønsker alle velkommen til Otta, byen ved Rondane. På bildet under ser du skiltet med Pillarguri og luren hennes, knipset i forbifarten i går. Har du vært på Pillarguritoppen? Eller på Otta?

Her er flere blogginnlegg fra Otta-turen: 

Blir du med og hilser på Dovregubben? 
Bursdag på Otta
Dovredans

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Superkule Frodith har utfordret til å vinterdanse, og hva passet vel bedre da enn å ta en dans på Dovrefjell! Siden vi likevel skulle kjøre fra Otta til Trondheim i dag, passet det jo fint med en luftetur og en svingom på fjellet i ganske mange minusgrader. Her kommer min Dovredans! 😊

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Du finner link til Frodiths utfordring HER.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Vi har vært på Otta i noen dager. Det har vært triste stunder, fine stunder og morsomme stunder. Siden jeg tilfeldigvis har bursdag i dag, bestemte himmelen seg for å gi meg et skikkelig fargerikt og flott skue på ettermiddagen. Bildene er tatt fra terrassen hjemme hos min svoger. Ingen filter er brukt, det er ganske enkelt mobilkameraet som har fanget opp disse flotte fargene.

Ellers har jeg fått mye av det jeg liker aller best, sjokolade og te! Nå nettopp fikk jeg en tropp bursdagssyngende, kule mennesker inn på senga accompagnert av Eminem, som leverte en koselig bursdagsgave til meg. Ellers har det strømmet inn mange bursdagshilninger via mobilen, som jeg enda ikke har rukket å svare på. Og i kveld blir det god mat og trivsel.

Det faktum at vi våknet til 24 minusgrader, og at spyttet nesten fryser til is før det når bakken utendørs, legger ingen demper på god stemning innendørs. Her er det godt og varmt, og livet smiler 😍

Ha en fin kveld! 😊

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Blir du med og hilser på Dovregubben? Han bor på Dovrefjell, og står ute i all slags vær og vind ved Dovregubbens hall. Det har snødd, og Dovregubben ser litt gretten ut. Det er fordi han har fått et tynt dekke av snø kledd nedover toppen av hodet. Han er ganske stiv i skuldrene og i kroppen ellers også, så han har ikke så lett for å få børstet snøen av hodet og beina. Det er oppholdsvær nå, i det sola akkurat har gått ned bak fjellene. Blåtimen og minus 18 grader skremmer vel ikke deg? Jeg la igjen vottene i bilen, siden jeg må ha fingrene ledig til å trykke på bildeknappen. Det er på denne måten jeg kan ta deg med på tur i dag. 🙂 

For den som vil overnatte eller tilbringe litt tid på dette eventyrlige stedet, fins det både rom, leiligheter, hytte og stabbur til leie. Selskapslokale har de også, og det fins mat å få kjøpt. Jeg synes “Gubbens Burger” ser ganske fristende ut. Dessverre holder de bare åpent på lørdager på denne tiden av året, så jeg håper du har med deg matpakke og noe varmt å drikke. 

Merket du den trolske stemningen i fjellet? Hyggelig at du ble med på den lille turen! Rakk du å bli kald? Samboeren min var raskt ut og like raskt inn i bilen igjen. Jeg glemte helt at det var så kaldt mens jeg ruslet rundt. Fikk neggelbit først i det jeg satte meg tilbake i bilen, eller kanskje det var først da jeg merket det… Det var i alle fall godt og varmt i bilen. Har du med egen bil, eller trenger du skyss?

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Noen ganger må man gjøre
det som man ikke har lyst til,
ting man gruer seg til,
noe man kvier seg for,
selv om alt inni sjelen gjør vondt,
magen slør krøll på seg
og hodet verker.
Alt inni kroppen stritter imot,
mens tårene brenner
bak øyenlokkene.
Men når fornuften seirer,
man gjennomfører
og tåken gradvis letter
slik at man påny
ser gjennom sløret,
føles hjertet mindre tungt
og man aner
at livet går sakte videre likevel,
til tross for det som skjedde.
Gode dager vil komme
og man er en erfaring rikere.

🖤

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

                               – Kari

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

At noen av naboene kunne ha stjålet pakken, tvilte jeg på. Jeg tok meg likevel en runde for å spørre de nærmeste naboene i tilfelle noen kunne ha sett noe. Jeg følte meg litt som en detektiv som gikk fra dør til dør for å finne ledetråder. Alle som var hjemme og åpnet døra, var utrolig hjelpsomme og forskrekket over det som kunne se ut som et frekt tyveri. Ingen hadde imidlertid sett eller hørt noe som kunne løse mysteriet. 

Rundturen var uansett ikke forgjeves, for jeg fikk i alle fall hilst på mange av naboene. Hyggelige folk som hadde bodd i samme oppgang som oss i to år, og som jeg aldri hadde snakket med. Etterpå slo jeg meg til ro med at det var ikke stort jeg kunne gjøre. Hadde brukt mer enn nok energi på spørrerunden og ville se an en eventuell leteaksjon. En av naboene, en ung nybakt far, sa han ville se seg godt om langs veiene når han skulle ut og gå tur med babyen om litt. En annen nabo kom og ringte på sammen med en søt hund litt senere for å spørre om jeg hadde funnet pakken. Veldig omtenktomst og snilt.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Kjolene dukket opp etter tre dager. Da hadde jeg hatt kontakt med retthjem via nettet, og fått beskjed om at kjolene ikke var levert. Og så kom det endelig en melding om at jeg kunne hente pakken min på et postutleveringssted. Ikke det vanlige, men på en butikk et lenger stykke unna. Jeg var uansett lykkelig for å få pakken i handa, og tenker ikke mer på hvor kjolene kan ha gjemt seg de tre dagene de ikke kom hjem til meg. Da samboeren min og jeg på den samme turen kjørte innom Rema for å handle, ble jeg sittende i bilen og passe på pakken. Kunne jo ikke ta sjansen på at kjolene forsvant en gang til!

Det var da jeg leste innlegget Ny kjole til jul hos Heidisverden at jeg fikk tips om nettstedet som solgte slike kjoler. De hadde mange fine, som er både praktiske og behagelige. Før i tida brukte jeg aldri kjoler, men de siste årene har jeg virkelig tatt igjen det forsømte. Jeg liker kjoler med mykt og tøyelig stoff som går nedenfor knærne, har halvkorte ermer og som har litt åpning i halsen. Disse to som du ser på bildet over, ble straks litt mer mine da jeg fikk brettet opp ermene.

Man trenger jo ikke å gå med sjuskete joggebukser og slamsete klær selv om man stort sett bare er hjemme. Jeg liker ikke å spare på det som er “finest”. Det gjelder både klær, krystallglass og fint bestikk. Slikt gjør ingen nytte for seg bortgjemt i skuffer og skap. Pga. diverse helseutfordringer er jeg mye hjemme, og drar sjelden steder hvor det er naturlig å pynte seg. Så da er det bedre å bruke klærne, ikke spare på dem. Plutselig en dag er man ikke mer, og man kjøper jo ikke ting man liker for å IKKE bruke det. Hva tenker du om dette?

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg var ikke i tvil om at han kom til å gå videre i The Voice. Alle mentorene snudde seg for Dag Erik på blind audition i går. Det var ikke overraskende. Men hvem kom Dag Erik til å velge? Jeg burde vel ikke vært overrasket over det heller. Der har Espen gjort et varp, og jeg kan se for meg at disse to blir et godt team. Etter mange år som trommis, og noen år som eiendomsmegler – tusen takk for en super meglerjobb og salg av huset vårt, Dag Erik – har han i det siste satset på sangkarriere. Bl.a. har Dag Erik hatt et lengre opphold i Nashville i satsingen på country-musikk.

Jeg måtte vente i to timer før Dag Erik endelig kom på scenen i går. Siden jeg satt i sofaen med god kveldsmat og stadig påfyll av te, og det var flere andre interessante sangere på scenen før Dag Erik, gikk tida fort før den blide helten dukket opp. Da krøp jeg nærmere scenen (altså TV-en) og fikk tatt noen bilder av denne siste deltakeren og mentorenes reaksjoner i sangtalentkonkurransen. Espen snudde seg etter få sekunder. De tre andre ikke lenge etter. Artigst var det å se Inas reaksjon og sjarmoffensiv da hun innså hvem som stod på scenen! 

Det haglet med positiv feedback fra mentorene til Dag Erik. Kommentarer om hans vakre og særegne røst, mye sjel i stemmen, og at han synger klokkereint og dødsfint, er det vel ingen som er uenige i. Når mentorene i tillegg roste hans formidlingsevne, innlevelse og solide fremføring samtidig som de ser at han kan gjøre mye annet enn denne sjangeren, skjønner vi at Dag Erik er verdt sin vekt i gull.

Ser du på The Voice? Litt rart er det å tenke på at Dag Erik og de andre deltakerene satt hjemme i sofaen og kikket på opptak av seg selv i går kveld, siden sendingen ikke er live.

Her er noen bilder fra Dag Eriks performance. Kvaliteten er ikke den beste, men hva kan man forvente når folk ikke står pent og pyntelig oppstilt for fotografen? Lenger ned har jeg limt inn låta (YouTube).

Her er Dag Eriks performance av låta “I’m not supposed to love you anymore” (Bryan White) på Youtube:

Etter å ha vært på konsert med Dag Erik for litt over et år siden, kjøpte jeg CD-en hans. Jeg lånte den bort til mora mi, og så den aldri igjen. Hun har gjemt den på loftet, hvor hun spiller den når hun er for seg selv. Jeg mistenker at hun spiller ganske høyt og tar noen lette dansetrinn bortover gulvet når ingen ser det.

Her er et tidligere blogginnlegg om denne konserten med Dag Erik: Fantastisk releasekonsert

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på
Instagram (story)

Der jeg kommer fra, sier vi ikke “jeg skal til Namsos” eller “jeg skal på tur til Namsos”. Vi sier “jeg skal på Namsos-tur”. Det er liksom et fast uttrykk, ord som hører sammen. Man kan også si “Jeg skal på Trondheimstur”, men om andre steder og byer er det vanligere å si “Jeg skal til Verdal”, Æ/eg ska te Rørvik, Kolvereid eller Levanger”. Når jeg hører folk si “Namsos-tur”, er det liksom noe koselig over det. Man skal til den nærmeste større byen for å gjøre noen ærender eller noe viktig.

Jeg skulle også “på Namsos-tur” denne uka. Selve turen var veldig koselig. Bjørns trygge manøvrering på fine vinterveier førte oss nordover mens det ene vinterlandskapet etter det ene underholdt oss med noe å se på. Kaffe og te var vi også godt utstyrt med.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det fins mange landemerker i Namsos. På en stor parkeringsplass ved bryggene står en en kunstnerisk versjon av et skur, der den ene siden av skuret er laget som halvparten av babord side på en båt. Rockehotellet ligger i bakgrunnen.

Jeg skulle på et viktig møte i Namsos. Derfor er jeg nok ganske “blek men fattet”  på bildene over i dette innlegget. Heldigvis lander jeg alltid på beina. Noen ganger på grunn av, andre ganger til tross for. Jeg hadde ladet og hvilt mye før møtet, og fordi jeg hadde med Bjørn som sjåfør, klarte jeg å gjennomføre et tre timer langt møte. Og når vi kom hjem i kveldinga, var sofaen god å ha. Migrenen som slo ut etter hjemkomst, var ikke like velkommen, og et par dager med intensiv lading har vært påkrevd. 

Neste gang jeg er i Namsos, har jeg lyst til å legge inn en tur til Klompen. Vet du hva det er? Klompen byr på mye utsikt på en liten tur. Les HER.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på
Instagram (story)

I desember skrev jeg dette innlegget om at jeg ville spørre legen om resept på en medisin som en del ME-syke nå bruker for å bli bedre av ME (myalgisk encefalomyelitt). Fastlegen min var ikke kjent med at denne konkrete medisinen ble brukt av pasienter som har ME, og ville gjøre noen undersøkelser for å finne ut om hun kunne råde meg til å prøve den ut. Hun ville ta kontakt med RELIS, som er forkortelse for regionale legemiddelinformasjonssentre, sentre som tilbyr gratis og produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Det er hovedsaklig leger som bruker disse sentrene. Det endte med at jeg IKKE fikk medisinen mot ME.

Medisinen jeg etterspurte heter Abilify (Aripiprazole). Medikamentet har vært brukt til pasienter med schizofreni, Parkinsons sykdom, autisme, Tourettes syndrom, m.fl. Nå er det mange som bruker akkurat dette medikamentet for å få bedring av ME, også i Norge, men da med en mye lavere dose enn for diagnosene nevnt over. 

Fastlegen min fikk svar på forespørselen sin om bruk av Abilify for ME fra en legemiddelrådgiver som har master i farmasi og en lege som er spesialist i klinisk farmakologi. På bakgrunn av deres tilbakemeldinger har altså fastlegen min valgt å ikke skrive ut resept på Abilify til meg. Hun skrev i tilbakemeldingen at hun ikke anbefaler lavdose aripiprazol ved ME/CFS grunnet foreliggende forskning og resultater, samt at medikamentet gir potensielt svært alvorlige bivirkninger.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det er imidlertid enklte fagmiljøer som prøver ut aripiprazol mot ME/CFS hvor det rapporteres om lovende resultater av slik behandling. Det gjør at jeg er nysgjerring på denne medisinen. Det fins fortsatt ingen randomiserte, kliniske studier på effekt og sikkerhet, og det er dette som er årsaken til at legen min mener at det ikke er grunnlag for å anbefale lavdose Abilify til meg. Jeg har egentlig ingen interesse av å være prøvekanin, men jeg kommer til å følge med på andre ME-syke sine erfaringer, og kanskje blir det likevel aktuelt på sikt.

En MEd-syk som hadde lest blogginnlegget mitt om at jeg ønsket å spørre legen min om en medisin for ME, tok kontakt for å spørre om dette dreide seg om Abilify. Det viste seg at han har gått på Abilify i ett år og hatt bedring av ME. Veldig interessant! Jeg følger også med i en Facebook-gruppe for bruk av Abilify (også referert til som LDA). En del opplever vektøkning og andre bieffekter. Noen skriver at de merker økt energi, mindre hjernetåke og har kognitiv effekt. Jeg har også sett at det skrives en del om viktigheten av å begynne med en svært lav dose, for deretter å øke doseringer ekstremt sakte. 

Her finner du link til et nyhetsbrev fra ME-foreningen hvor du kan finne mer informasjon om legemiddelet Abilify, samt sammenligninger mellom ME og long-Covid: Nyhetsbrev om bl.a. Abilify. Innlegget er nærmere to år gammelt, og jeg vil anta at det fins mer oppdatert informasjon, muligens fra Stanford University.

Denne bloggen fra Healthrising omtaler en studie på bruk av Abilify for ME/CFS. Hele 74 % av de ME-syke responderte positivt på lavdose av Abilify. Studien hadde dessverre ikke kontrollgruppe med i studien, og placeboeffekten kan derfor ikke utelukkes. I denne linken omtales den samme studien i Journal of Translational Study. De skriver at 74 % opplevde bedring av fatigue, hjernetåke, søvnkvalitet og frekvens av anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM). 14 av de 101 pasientene rapporterte forverring av symptomer eller bivirkninger, som medførte seponering av aripiprazol.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på
Instagram (story)