Vi hadde regn hver dag mens vi var i Irland. Men på selve bryllupsdagen, som vi hadde gledet oss veldig til å få oppleve, var det noen solgløtt innimellom. Det var sikkert bestilt for anledningen, for for regn er hverdagskost i Irland. De hadde også hatt snø ganske nylig. Hele to dager, men det var visstnok også vinterens eneste snødager. 😁
Bjørn og jeg startet den første morgenen på Crover House Hotel med en rolig frokost, med nydelig utsikt fra frokostbordet. Deretter krøp vi inn i finstasen og gjorde oss klare for begivenheten i St. Mary’s church i Westmeath. Det er vanskelig å få drosje her ute på landet, men Bjørn ble godt kjent med kokken, the chef himself, i baren kvelden før. Kokken snakket med gartneren for stedet, og hun tok på seg oppdraget med å kjøre oss til kirka. Det er så utrolig mange hyggelige og trivelige folk i Irland. Man føler seg veldig velkommen av åpne, hjelpsomme irer med godt humør og et glimt i øyet. Det hører også med til barhistorien at kokken fikk laget en flott salat på eget initiativ og sendt på rommet til meg. Jeg ble litt forfjamset da jeg åpnet døra. Trodde det måtte være Bjørn, og jeg hadde lagt meg, men utenfor stod en flott kelner, av den typen man ser på film, med den lekreste nattmaten til meg! 😊
Og så kom den store dagen, som vi startet med å smile helt rundt, av tanken på alt vi skulle få være med på!
Da Louise the gardiner satte oss av utenfor kirka, hadde ingen andre kommet. Vi fikk god til å se oss litt rundt, både inne i kirka og utenfor. Jeg snakket litt med Brenda, som gjorde klar harpe si, og skulle både spille og synge under seremonien. Hun hadde for øvrig bestilt tur til Norge for barna sine og seg til jul, for at de skulle få oppleve ordentlig snø.
Jeg passet på å dyppe prinsesseskoene mine i en søledam da jeg tok bildet over. Hm.
Seremonien i kirka var annerledes enn det vi er vant til i Norge. Med mye deltagelse i forløpet fra bryllupsgjestene. Det var en del “trim”, og vi måtte stadig reise oss og sette oss ned igjen. Presten kunne si noe, og “menigheten” ville respondere enstemmig med noe vi ikke klarte å skille ut som ord. Presten var forresten en underlig skrue, sa visst mye morsomt, hørtes mer ut som en standup-komiker enn en prest. Det var vanskelig å høre hva han sa, og jeg tenkte at irsken min var forferdelig dårlig… Men etterpå fikk jeg høre at flere andre hadde hatt problemer med å skjønne hva han sa også. 😀
Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om både vielsen og resten av bryllupsfesten i dette innlegget, men slik ble det ikke. Derfor må du nok regne med at det kommer en fortsettelse senere. 😁
Nå skal vi av gårde for å besøke de nygifte, herr og fru O’Brian, på deres første hvetebrødsdag. Og i tillegg få møte den lille dattera deres. Det blir koselig! Jeg føler meg litt som ei bonustante til mrs O’Brien, så dette er ekstra stas! 😍
Noen av dere som er innom bloggen, hadde etterlyst bilde av meg i kjolen jeg skulle ha på i bryllupet. Her er den, og prinsesseskoene er også på, under der et sted.
Du finner et par festbilder fra bryllupsfesten HER!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
