Nå har dattera mi malt et nytt fargerikt, minimalistisk og morsomt bilde. Denne gangen er det glasset som drikker jenta. Vil du ha dette på veggen? Da er det bare å kontakte Thea. Hun er på plass i sitt lille paradis i Italia igjen nå, men maleriet fikk stå igjen her i Trondheim da hun reiste sørover. Det er førstemann til mølla, så det er bare å si fra om du vil ha det sendt hjem til deg.
Du kan se flere av Theas malerier på instagramkontoen hennes tabjerkeart
Hun har dessuten opprettet sitt eget nettsted der du kan se hvordan hun utvikler seg som kunstner. Det finner du HER, og om du klikker deg inn, vil du se at hun kan mye mer enn å male. Der kan du bl.a. se ulike designprosjekter hun har jobbet med, samt finne kontaktopplysninger.
Da jeg snakket med henne på telefonen i går, satt hun oppe i fjellene sør for Napoli i solnedgangen og malte på et nytt bilde. Denne gangen inspirert av drikken limoncello, italiensk sitronlikør. Husverten hadde vært innom henne og spurt om han skulle lage en Limoncello Spritz til henne for inspirasjon, men hun nøyde seg med sitronvann. Gul er en av mine to favorittfarger, og limoncello har blitt en favorittdrink, så dette maleriet er jeg spent på.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hjertet slår, og blodet pumpes fortsatt riktig vei. Det fikk jeg se på skjermen over meg, mens kardiologen foretok ultralydundersøkelsen. Lekkasjen mellom hjertet og hovedpulsåren har ikke blitt større enn ved forrige undersøkelse, så da ligger det an til at jeg lever videre. EKG var også grei. Blodtrykket var noe forhøyet, meg ved ny sjekk to dager senere var det “innenfor”.
Både skjermen og jeg er klar, hvor blir det av kardiologen?
Det føles greit å få sjekket denne lekkasjen annethvert år. Blir den større, kan et inngrep bli nødvendig. I følge legen er ikke denne lekkasjen noe jeg kan kjenne, og virker heller ikke inn på formen. Da den først ble oppdaget, pga. en bilyd på hjertet, fikk jeg på en måte et håp om at dette kunne være årsaken til at kroppsmaskineriet mitt ikke virker så bra og at jeg hele tiden er så utmattet. Kunne det være at jeg hadde en hjertefeil, ikke ME? Da hadde det på en måte være noe det var mulig å fikse. Så “heldig” var jeg ikke. For ME fins det fortsatt ingen kur.
En kjapp kveldstur innom St. Olavs Hospital
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
De langbeinte fuglene som suser over himmelen ved morgengry
Da Utifriluft ga stikkordet “noe som kan fly” for denne ukas helgeutfordring, vandret straks tankene mine til alt det som flyr forbi når jeg sitter ute på terrassen min i Spania. Nå er det heller ikke så mange uker til neste gang vi skal fly dit, og jeg kjente på en gledesfølelse som begynte å vokse inni meg.
Her er bilder fra arkivet mitt av noe av det som kan fly:
God morgen, sol og fuglerFru dueHerr dueDroneFlyet vårt går inn for landing i MalagaSjøfly henter vann i Middelhavet til brannslukkingHelikopter med vannbombe til brannslukkingMåkene samles på taket om ettermiddagenDvergpapegøye
Kanskje bildene bidro til en flygende og lett følelse inni deg? 🙂
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det er nok få eller ingen som gleder seg til en bisettelse. Det er vondt når noen av våre nærmeste dør. Vi blir triste, lei oss, og for noen faller hele tilværelsen i grus. Men en dag der en av våre kjære begraves, kan samtidig være en fin og høytidelig stund. Slike sammenkomster skaper også viktige minner.
Theas maleri av “Mimmi” stod ved inngangen til Vektersalen
Mammas bisettelse var fin. Det kan vi takke både begravelsesbyrået Hyldmo og Human-Etisk Forbund for. Vektersalen i Kimen kulturhus på Stjørdal var et godt egnet sted for bisettelsen. Svært bra oppfølging av begravelsesbyrået gjorde at planlegging og gjennomføring av minnestunden ble veldig god. De hjalp oss også å sette sammen en fin bildepresentasjon av mamma, med bilder som vi hadde sendt inn. Den ble en minneverdig start på bisettelsen. Representanten fra Human-Etisk Forbund kom kjørende helt fra Kongsvinger til Trondheim for å gjennomføre seremonien. Med et våkent og omsorgsfullt blikk ledet han oss som var til stede, gjennom en fin seremoni. Det ble stemningsfullt og seremonielt uten det religiøse aspektet. Han hadde også sydd sammen en fin tale om mamma ut fra notater fra oss tre søsken.
Musikk som var valgt ut spesielt for mamma, var en fin stemningsskaper som inviterte til refleksjon, ettertanke og ro. Vår slektning Stian Rosenvinge er en dyktig musiker. Mamma var alltid glad og oppstemt når Stian kom på besøk og han fisket frem gitaren og sang. Derfor ble det spesielt følelsesladet og stemningsfullt da Stian spilte gitar og sang “Har du fyr” i bisettelsen. Rett og slett vakkert!
Etter at blomsterhilsener var lest opp, var det rosepålegging av barnebarna. Dette ble en vemodig men fin seanse mot slutten av seremonien. De røde rosene mot alle de hvite utgjorde en kontrast som for meg vitner om kjærlighet som lever videre til tross for døden.
Stian Rosenvinge fremfører “Har du fyr”Nydelig dekorert med hvite roser, røde roser til rosepålegging
Det var en egen verdighet over settingen da kista ble båret ut av seks familiemedlemmer. Mamma skulle fraktes videre til kremering, etter eget ønske. Senere blir det urnenedsettelse, og i tillegg en gravstein. Men det er ikke på kirkegården mamma vil være. Hun er i hjertene våre, og i tankene. Det er der minnene vil leve videre. Jeg tenker at det er godt å vite at vi kan bære det gode etter mamma med oss videre, og gravlegge det som er trist og vanskelig.
I etterkant av selve gravferden, fikk jeg ønske velkommen til minnesamvær på grendahuset som var bestilt til dette formålet. Til tross for en trist anledning, var det fint å få være sammen med slekt og venner. Der ble det mulighet for å mette magen, og de som ikke ble mette av tradisjonelt trøndersodd, fikk en ny mulighet da kakebordet ble trillet ut. Mammas gode naboer sørget for serveringen.
Kakebordet
Jeg hadde overnattingsbesøk i et par dager av tre av mine sju svenske søskenbarn i forbindelse med bisettelsen av mamma. Tenk at de kjørte hele 80 mil for å delta! Til tross for en trist anledning, fikk vi mye fin kvalitetstid sammen. Faren deres, min onkel Charles, var en mann jeg satte stor pris på, og som har vært viktig i livet mitt. Derfor var det spesielt fint at gjengen fra Sverige kom. Opprinnelig skulle i alt fem komme. Det sier meg at mamma må ha betydd mye for dem også.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her er lørdagsbildet fra Kristin. Bildet er tatt ved Marøybrua i Nærøysund.
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Mammas siste blåbærtur var i juli 2023. Sommeren 2024 var hun ikke frisk nok til å dra til sommerstedet vårt på Vikna, og sommeren 2025 vil hun ikke få oppleve. For tre dager siden sovnet hun stille inn. ❤️
Bildet av mamma er malt av dattera mi. Thea malte det mens hun satt på pasientrommet og våket over sin kjære Mimmi. De hadde planer om flere turer til Vikna, og mamma snakket stadig om små, morsomme opplevelser de hadde hatt på denne turen maleriet er hentet fra. Om maten de laget sammen, turer i fjæra der Thea forsvant bak svabergene mens de begge var opptatt med å plukke skjell, om blåbærturen ned til vatnet der Thea måtte trekke opp mormora fra lyngen etter at hun hadde falt, og mye mer.
Her kan du se flere bilder av Theas maleri og de fine ordene hun har skrevet til Mimmi: Theas Instagram.
Det ferske nettstedet til Thea finner du her: theabjerke.com
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg ser tegnene på at livet ebber ut, skjønner at det snart er slutt. Jeg har sett det før, dette spesielle draget i ansiktet, som forteller meg at det er kort tid igjen.
Du sover mer. Kraften har forlatt deg, musklene er slappe, og du har sluttet å stå opp fra senga. Du vil ikke spise, eller drikke, kniper igjen munnen når jeg prøver å fukte munne din med en lite rosa svamp på pinne. Noen ganger fordi du er forvirret, andre ganger ser jeg en spøkefull mine.
Jeg sitter på sengekanten din og merker at du går inn og ut av en evig døs. Bevisstheten er sløret, og når du ser på meg, vet jeg ikke hvor du er i tankene dine. Du er ikke til stede som før, reagerer ikke like mye som du pleide, responsen uteblir ofte.
Morfin og paracet demper smertene, for å bidra til livskvalitet disse siste dagene. Kreften tapper deg for liv, Alzheimers sykdom tapper deg for språk og gjør deg forvirret. Men du husker oss fortsatt, og det er godt.
Jeg ser tårene i øynene dine, blanke øyne i det du presser øynene opp, nekter å gi slipp. Mine tårer presser på, jeg merker at noe vått faller ned på armen din, fordi jeg vet hva som skal skje. Jeg tror du har resignert, har funnet en ny ro, og aksepterer. ♥
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
For et par dager siden var jeg ute på tur sammen med samboer Bjørn, med el-scooteren Elvira. Dette var vinterens første tur. Jeg har ikke maktet å gå lengre avstander på lenge, og har faktisk ikke vært på tur siden i høst. Det litt komiske oppi det hele er at det er mer vår enn vinter ute, til tross for at vi fortsatt skriver februar.
Selv om jeg ikke gikk selv, men trillet bortover stier og veier på Elvira, var jeg temmelig utmattet etter en times tid ute i frisk luft. Endte opp med å krype under dyna i et par timer da jeg kom hjem, men formen var ikke “helt på trynet”, tross alt. Dagen etter, i går kveld, var jeg på sykebesøk hos mora mi også, uten at kroppen kollapset helt. Så dette er gode takter.
Dagen i dag har dessverre ikke vært like god. ME-feberen er på plass. Jeg kan trenge ekstra energi fremover. Eller… skulle hatt. Men noen ganger må man bare la det stå til, gjøre det man vil og må, og jeg skal mobilisere og dra på sykebesøk i kveld også. Kjenner det i hele kroppen at det er viktig.
Jeg liker å ta en stopp her. Skyggen min er ekstra stor pga. Elvira.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Tusen takk, Allan, det er virkelig stor stas å bli kalt en “usedvanlig flink blogger”! Jeg ble skikkelig rørt av alt fjaset ditt så vel som all ros og skryt. Jeg har jo selv bodd åtte år nordafor… Eh, ikke så langt nord som deg, nei… Men jeg har kjent på kroppen hvor viktig det er at fjas og humor må være en del av oss for at vi skal kunne ha et godt liv! Digger bloggen din! 🙂
Her er et utdrag av det Allan skriver om utnevnelsen av månedens blogger for februar 2025: Fortjent, om jeg skal si det selv. For hadde det ikke vært fortjent, så vil jeg tro at jeg ville ha valgt en annen månedens blogger, og det har jeg altså ikke gjort, så ergo er det fortjent! Skikkelig fortjent!! For Kari Engesvik er en trivelig dame, i alle fall tror jeg det, ettersom jeg jo egentlig ikke kjenner Kari Engesvik sånn personlig, men som o stor prominent bloggkonge så har jeg selvsagt rett! Så da så!
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
