Norsk:
(English further down)

Før var jeg vant til å gjøre mest mulig. Og var veldig glad og fornøyd når jeg fikk gjort alt jeg skulle eller ville gjøre. Nå må jeg gjøre minst mulig. Sånn har det vært i elleve år, etter at jeg fikk ME. Når jeg gjør så lite som mulig, føler jeg meg friskere. Men ikke mer levende. Derfor må jeg gjøre noen sprell når formen tillater det!

Denne siste uka har jeg hatt mye reparasjonshvile, hvilt mye for å bli bedre. Det er kjedelig, og ei uke er ikke nok. Men det hjelper litt. “Litt” er forøvrig et ord jeg bruker mye. Det er en såkalt “demper” i språket vårt, men jeg er litt rar, for jeg bruker ordet litt om både lite og mye. Så du kan aldri sikkert vite, om jeg mener mye eller lite!  😉 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Etter mange dager med hvile i mitt selvpålagte fengsel, nærmere bestemt i leiligheten og på terrassen i Spania, bestilte jeg besøk. Rocio er naboen min og et herlig menneske. Siden hun bare snakker spansk, og jeg ikke, må vi bruke google translate og kroppsspråk. Det fungerer fint, og vi har det trivelig og morsomt sammen. Dessuten plukker jeg opp noen spanske gloser underveis, som er en stor fordel når jeg oppholder meg i Spania.

Til tross for litt språkvansker, går praten aldri tom. Og vi ler mye. Men jeg opplever at det er krevende å konsentrere seg og kommunisere på denne måten, og da hun etter halvannen time gikk ned trappa til seg selv, var jeg utmattet og febervarm. Jeg må nok ha mer reparasjonshvile før vi skal møtes og drikke te sammen igjen neste uke!    😎 

English:

I used to do as much as possible. And I was happy and satisfied when I had done everything that I inteded or wanted to do. Now I do as little as possible. It’s been like this the past eleven years, since I got sick with ME/CFS. When I do as little as possible I feel better and healthier. But not more alive. Therefore I need to do something crazy whenever I’m feeling better.

This past week I’ve had a lot of repair rest, that is I’ve rested to get better. It’s boring, and one week is not enough. But it does help a little. By the way, “a little” is an expression I make use of very often. It is a kind of damper in the language, but I’m a little weird, because I use the expression a little about a little as well as about a lot. So you can never be sure whether I mean a little or a lot!  😉 

Having had many days with rest in my self-imposed prison, which is my apartment and terrace in Spain, I had a visitor. Rocio is my neighbour and a lovely person. As she only speaks Spanish, and I do not speak Spanish, we use google translate and body language to communicate. It works just fine and we have good fun together. Besides, I pick up a few Spanish words, which may come in handy when I’m in Spain.

Despite our language difficulties we never run out of things to talk about. We laugh a lot, too. However, I do find it demanding to concentrate when we communicate like this. After an hour and a half she walked down the stairs to her own apartment. By then I felt fatigued and I had a fever. I guess I need a lot more repair rest before we meet again next week to have tea together! 😎