Jeg hadde vært hos frisøren og satte meg ned på en kafé i midtbyen for å ta en kopp te mens jeg ventet på skyssen min. Det kom stadig inn folk, og de løftet blikket og kikket på meg i det de passerte. Noen hilste også, fremmede folk. Jeg hilste høflig tilbake, selv om jeg ikke ante hvem de var. Slik er det å være kjendis, tenkte jeg. I det siste har jeg fått mye publisitet gjennom artikler i både Adresseavisen og magasinet KK, i tillegg til mer oppmerksomhet gjennom bloggen. En 10. plass på Topplisten i går er ikke til å kimse av, og i forrige var jeg innom både 2. og 3. plasseringer.
Det kan selvsagt være flere årsaker til at folk kikket på meg. For eksempel at jeg satt i trekken ved inngangsdøra og var den første de så i det de kom inn. Kanskje er jeg noens dobbeltgjenger, for jeg har ofte fått kommentarer fra folk jeg møter at jeg ligner på noen de kjenner. Eller hadde jeg noe rart i håret eller ansiktet? 😅 Uansett var det ganske godt å kjenne på at jeg slett ikke er noen kjendis, og kan vandre rundt i fred og ro som det passer meg.
Artiklene i Adressa og KK handlet om at det fins ulike grader av ME og hvordan det er å leve med denne sykdommen. Gjennom min historie kan kanskje flere få en innsikt, og forhåpentligvis forstå sine familiemedlemmer, naboer og venner som har ME, litt bedre.
Mange av mine venner har spøkefullt sagt at jeg er kjendis nå. Om jeg skulle blitt kjendis, hadde jeg foretrukket å bli det for noe helt annet enn å være syk. 🙃
Hadde du likt å være kjendis? Hva kunne du i så fall tenke deg å være kjent for? 🤗
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg er lokalpolitiker og avbildes relativt ofte i lokalavisa. Noen venner erter meg litt med det, at jeg er “kjendis”.
Det hender folk jeg ikke drar kjensel på hilser, noen kanskje fordi det er noe kjent med meg og så vet de ikke helt hvor de har meg fra. Kanskje er det noen jeg kjenner, bare ikke gjenkjenner. Noen sier at de liker det jeg skriver i avisa. Noen kommer og gir meg ros for bloggen, de er i fåtall.
Det sprøeste jeg har opplevd var ei dame som kom bort til meg på kjøpesenteret her i Hønefoss. Sa hun leste bloggen min daglig, noe som jo er hyggelig. Og så ba hun høyt og tydelig om autograf!?! Vel, hun fikk navnetrekket mitt, men jeg syntes det var en smule flaut. Glad jeg var på senteret alene og ikke sammen med Barndomsvenninna. Hun hadde fått latterkrampe,
Siden det er venner som erter, regner jeg med at det er humor involvert. 😉 Men langt hyggeligere kan det være om de faktisk gir deg ros for at du involverer deg. Haha, kan se for meg at det var en litt “klein” forespørsel å bli bedt om autograf, men det betydde sikkert mye for henne. Koselig å bli satt pris på for deg, da! Og kanskje hadde hun lyst til å benytte anledningen til å slå av en prat? 😉 Jeg møter også folk jeg ikke kjenner, men gjenkjenner når vi begynner å snakke sammen. I løpet av et langt liv møter man mange, og som lokalpolitiker opplever jo du at mange “ser deg”, spesielt for ditt samfunnsengasjement.
Det er helt klart vennskapelig erting. Og ja, jeg tror de liker at jeg engasjerer meg.
Hun med autografen slår jeg alltid av noen ord med når jeg treffer på henne. Bare hyggelig, selv om det var litt kleint den gangen med autografen.
Jeg kan se deg for meg, på en måte, der du svinser rundt og er åpen for dine omgivelser og forbindelser. 😍
Nei kjendis vil jeg ikke være. Da jeg startet opp landets førte bedrift for å lage mat til folk med allergi, cøliaki osv. var jeg på tv, mange ukeblader, radio og aviser. jeg syntes det var slitsomt.
Jeg visste ikke at du har hatt en så fremtredende rolle i media gjennom egen bedrift. Det var sikkert spennende, men garantert slitsomt også. Alt har sin tid. 😊
Neei – tror ikke jeg ville vært kjendis – slitsomt å bli lagt merke til hele tida! Om jeg skulle vært det, måtte det vært fordi jeg var ei kjent turjente – sånn mini-jente-Monsen, lissom! 🙂 klem
Jeg tror også kjendislivet kan være slitsomt, men ser for meg at du kunne gjort en god figur i en mini-jente-Monsen! 😉 Klem til den fremtidige utifriluft-kjendisen, hihi! 🤩
Det må være kjendis av å gjøre gode gjerninger:)
Ja, det er en fin ting! Og det ville passe godt for deg! 😍
Være kjent, pga gode tekster eller noe kunstpreget 🙂hadde vært greit.
Ja, der passer du! Og hvem vet hva som skjer i fremtiden! 🤩
hihihi det er jo koselig å bli sett…. og at man blir litt “kjendis” kanskje…. Jeg hadde ønskete å bli kjendis for mine turer og mine dikt og tanker og bilder 🙂
God tirsdag til deg! klems
Du har rett, det kan jo være koselig! 😉 Jeg ser at du er på helt riktig sted i forhold til din kjendisstatus! Flere må få oppdage deg og stikke innom bloggen din, for den er så fin! 🤩