Jeg gikk inn den døra som det står tannlege Wold på. Det er ikke til å unngå. Jeg må gjennom disse voldshandlingene hvert år. Men prøver å glede meg til det er overstått i stedet for å grue meg alt for mye.

Da tannlegen sa “nå slår jeg deg ned”, sa han det bevisst for å skremme meg. Det er jeg sikker på. Eller ta bort tannlegeskrekken min med å tilby noe enda skumlere. Jeg visste jo at han bare var i ferd med å trykke på pedalen som skulle slå ned tannlegestolen til liggestilling. Men det er nettopp da det kan bli vondt!

Tannleger har det med å prate når man sitter med munnen full av utstyr og ikke kan svare. Så i dag tok jeg en ny vri, for å gjøre igjen litt. Mumlet og laget snakkelyder og agerte slik at han kunne undre seg  over hva jeg egentlig ville uttrykke. Men han er en smart mann, for han skjønte ganske snart at det bare var tull.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Mens tannlegen pusset og skrapte i grotter og over ujevnheter, lå jeg og tenkte på at det måtte være praktisk for han at jeg begynte å bli eldre og få løsere kinn. Slik at han fikk plass til flere redskaper inni munnen min og kan komme til der det er trangest. Da jeg foreslo dette i en skyllepause, lo han bare og sa at det var ulemper med skrukkete kinn også, siden “suget” hele tiden satte seg fast i kinnet da. Så der fikk jeg den!

Ellers fablet han om at jeg hadde for mye tenner, noe som gjorde arbeidet hans vanskeligere. Men jeg er glad i visdomstennene mine, og innimellom trenger jeg alle fire.

Helt til slutt fant han frem sandpapiret og slipte mellom fortennene, der det er trangest. Jeg skrøt av at jeg hadde brukt tanntråd hele tre ganger i forrige uke. Man skulle tro han ble fornøyd med det, men han spurte bare spydig om det var for han jeg hadde gjort det? Da truet jeg med å ta bilde av han og henge opp på badet hjemme, som en påminnelse om å huske tanntråd. Han syntes ikke det var noen god ide. Tror han ble litt skremt av fototrusselen.

Etter tannlegetimen, og mens jeg enda hadde litt adrenalin i kroppen etter opplevelsen, kjørte jeg opp til Biltema. Det gikk litt for fort, oppdaget jeg. Måtte bremse ned kraftig så jeg ikke skulle bli tatt for å være rallykjører. Jeg roet ned både farten på bilen og pusten i kroppen, glad for at jeg hadde overlevd fjerning av tannstein og annen tannpuss, og at det er et helt år til neste gang jeg påny blir utsatt for tannlegevold.

Bilen fraktet meg til Biltema for å kjøpe en vindusvasker. Ja, ikke en vindusvaskerperson, altså, men ei stang med svamp og nal til bruk på soveromsvinduet vårt. Det har ikke vært vasket siden vi flyttet inn i februar, siden det er litt vanskelig tilgjengelig. Kanskje blir det en vinduspuss nå som vi har et redskap for formålet. Det blir imidlertid ikke i dag, siden tannpuss og vinduspuss på en og samme dag blir for energikrevende.