Dagens tema i den lille januar-utfordringen til Frodith, er KULDE. Hvor i all verden finner vi kulde der vi er nå, på Costa del Sol? Ikke i mils omkrets fra der vi holder til! Nå skulle jeg vært hjemme i Norge og opplevd Sibir-kulda!
Men, joda, de har jo frysere i Spania også. Til og med i leiligheten vår fins det en mindre utgave av slaget, og der inne er det kulde! Noen ganger, når hodet dunker og er vondt, får jeg lyst til å gjemme hodet inni fryseren for å roe migrenen. Men det lindrer også litt med en pose med frosne bønner på panna mens jeg ligger på sofaen.
Det er fint å ha denne lille fryseren til lagring av mat. I kortere perioder er jeg alene i Spania, og på dager da kroppsmaskineriet ikke virker og jeg er helt helt tom for energi, kommer jeg meg ikke ut til nærbutikken en gang. På slike dager kan det være kjekt og veldig takknemlig å finne en middagsrest inne i rommet med kulde.
Da må jeg herved si meg fornøyd med at jeg er i mål med de sju første av Frodiths tema i hennes lille januarutfordring! 🤗
Dersom du ikke har fått med deg de første seks innleggene finner du dem i disse linkene: Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Vi har kommet til dag 6 i Frodiths januarutfordring, og dagens tema er SMAK. Det første jeg tenkte på da jeg skulle bestemme meg for hva jeg skulle skrive om, var smaken av spanske churros. I forrige uke ble samboeren og jeg nemlig invitert med på en helt spesiell frokost. De tok oss med til den autentiske, spanske baren Cafe Antonio.
Der fikk vi servert churros slik spanjolene spiser den. Tidligere har jeg dyppet churros i Nutella, men nå har jeg lært at den riktige måten å gjøre det på er å dyppe churrosene i kakao, skikkelig tykk og kremet kakao. Churrosene som søskenbarnet til naboen vår laget, var i tillegg mye større og tykkere enn de jeg har fått servert tidligere. Nydelig gode! Men når vi snakker om SMAK, må jeg innrømme at jeg savnet Nutella-dip. Om kroppen spiller på lag med meg og formen bedrer seg, skal jeg få til en runde churros med Nutella-dip i løpet av denne Spania-turen også! 😋
Under ser du to bilder av Rocio som demonstrerer hvordan man spiser churros. Først dypper man den i kakao, deretter spiser man, så mange man klarer! Servietter må være tilgjengelig.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her kommer årets første fredagsbilde fra Kristin. La oss håpe det nye året blir like fargerikt og vakkert!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg har ikke sett en eneste snømann i år. Ikke snødamer heller, for den saks skyld. Det fantes ikke snømenn på Ranheim da vi pakket kofferten vår, og her i Spania har jeg ikke sett snurten av noen heller. Snømenn trives nok ikke spesielt godt under palmene eller på en varm sandstrand.
Siden Frodiths januarutfordring har SNØMANN som tema i dag, måtte jeg vri hodet mitt litt, og da nesen pekte vei mot Norge, kom jeg på noe lurt. Den lille bjellen som ringte inne fra hodet, viste vei mot huset til min lillesøster Tove, som jeg noen ganger kaller julesøster. Jeg har tidligere lagt ut en videosnutt av julelandsbyen til Tove på YouTube. Der er det minst én snømann! Se her:
Jeg fikk også tilsendt noen snømannbilder fra henne, og tre av dem fikk plass i dette blogginnlegget.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
En psykomotorisk fysioterapeut jeg gikk hos i forbindelse med utredning for ME, sa til meg at jeg smilte for mye. Videre mente han at jeg brukte for mye energi på å smile til folk. Jeg ble ganske paff, for i mitt hode er det mer naturlig å være blid og glad enn å være sur og alvorlig. Men alt har sin tid, og han hadde muligens et bittelite poeng. Denne psykomotoriske fysioterapeuten var imidlertid veldig rar på mange måter, så denne kommentaren ble kroken på døra fra meg. Da orket jeg ikke å tilbringe mer av min dyrebare tid med han.
Smil er smittsomt og kan redde noens dag. Det skal så lite til. Denne karen på bildet over får meg ofte til å smile. Fordi han er den han er, snill og god, og fordi han byr på mye tull og fjas.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Tema for dagen i Frodith sin januar-utfordring er TUR. Lang eller kort, en tur er en tur. De fleste turene jeg har foretatt meg i løpet av juleferien har vært av det korte slaget. Jeg trenger jo bare gå ut på terrassen for å få fine naturopplevelser og frisk luft!
Bildene er dessverre ikke så skarpe, siden jeg har brukt mobilkamera, og dessuten zoomet ganske mye. På en klar dag kan vi se de afrikanske Atlasfjellene, og i går var det en slik dag. Ser du dem i horisonten? I overgangen mellom hav og land? Det er en fin og klar dag i dag også, men vi ser ikke fjellene.
Om litt, sånn rett etter seks, blir det en ny tur ut på terrassen for å se på når sola går ned og tegner flotte malerier på himmelen. Migrene, feber og en nyervervet forkjølelse har satt meg ut av spill i dag, og jeg har tilbragt storparten av dagen i senga. Kanskje tålte jeg ikke nyttårsbadet i Middelhavet? Nå er det imidlertid straks turtid! Da er det på tide å innta balkongplass og nyte skuet! 🌞
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I går bestemte jeg meg for å være med på Frodith sin utfordring til oss på bloggplattformen, og startet som seg hør og bør på dag 1, hvor temaet var DYR. På dag 2 er temaet VÆR. Siden jeg kom litt seint i gang, er planen min å lage to innlegg i løpet av dagen, for i dag skriver vi jo allerede 3. januar. Men her er altså tolkningen av Frodiths januar-utfordring på dag to.
Hjemme I Norge er det mye vær for tida. Nyhetsbildet preges av store snølass, snøvær, snøstormer og konsekvenser dette får. Vi har mye vær hos oss i Spania også. Sol, solingsrike dager, sommertemperaturer og shortsvær. Selv spanjolene sier at det er varmere enn normalt på denne tiden av året. Det gjør godt for våre norske solhungrige kropper, men er en tragedie for landet pga. tørken. Bildene viser været samboeren min og jeg hadde da vi ruslet langs strandpromenaden bort til badeplassen min. HER er for øvrig innlegget jeg skrev om nyttårsvasken i Middelhavet.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det er ofte morsomme ting som skjer i bloggverden, og nå har Frodith dratt i gang en morsom utfordring igjen. Denne gangen har hun lagt opp til ulike tema i alle januars dager. Du ser dem i skjemaet lenger ned. Jeg er litt treg til å komme i gang med utfordringen. Måtte gjøre meg ferdig med et nyttårsbad i havet, og en liten slappingsdag, men nå skal jeg hive meg med på de ulike temaene. Og temaet for 1. januar er DYR. Om jeg finner på noe lurt for både dag 2 og dag 3 i morgen, vil jeg være ajour! 😀
Siden det er mange katter i trappeområdet bortenfor oss her i Spania, og jeg dessuten er veldig glad i katter, kommer det herved et kattebilde av borettslagets kattedyr. Om du vil se flere av bildene fra da jeg ble en kattedame, finner du dem HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg var invitert med badegruppa på nyttårsvask med oppmøte klokka to i Ranheimsfjæra i Trondheim. Der ville altså årets første isbad/kaldbad finne sted. Siden jeg befant meg i Spania, var det litt vanskelig å delta sammen med de andre friskusene, og jeg bestemte meg for å heller ta nyttårsvasken/-badet på stranda her på Costa del Sol til samme tid.
Klokka to vandret jeg freidig ut i Middelhavet. Stoppet opp da jeg var halvveis skjult av de blå, duvende bølgene. Joda, litt kaldt var det. Kanskje omtrent 10 grader. Deretter tok jeg de neste tre skrittene for å la det kalde vannet slippe til helt opp i nakken, sånn at vagusnerven også fikk litt “behandling”. Kanskje kunne det bidra til at jeg fikk restartet kroppen i det nye året.
Etter nøyaktig åtte minutter i det forfriskende havet, gikk jeg rolig mot land igjen. Jeg er ingen badenymfe egentlig, og har dessuten ikke-kjenn-bunn-skrekk, men her var ingen hai i sikte, og jeg fikk en god ro i kroppen av badet. Sandbunnen var myk og god, og jeg kjente på oppdriften i vannet. Det gjorde at jeg turte å lene meg forsiktig bakover også. 😊
Bjørn syntes ikke badetemperaturen var noe å skryte av, så han holdt seg på land.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Bjørn og jeg dro til sentrum av Arroyo de la Miel for å spise nyttårsmiddag på en kinesisk restaurant. Det var skikkelig koselig, og maten var veldig god. Vi hadde bord halv sju og var tilbake i leiligheten før ni. Kjekt å spise før “rushet”! Resten av kvelden tilbragte vi i sofaen. Klokka tolv svippet vi ut på terrassen iført tøfler og ei lite jakke. Det hadde vært 19 plussgrader tidligere på kvelden, men nå blåste det litt. Fem over tolv braket det løs med fyrverkeri på alle kanter, ikke fem på tolv, som hjemme i Norge. Vi har god utsikt fra vårt lille paradis, og la merke til at det ikke var noe fellesfyrverkeriet fra sentrum av byen Fuengirola i år. Derimot var det mange mindre oppskytinger rundt omkring. Det er egentlig galskap. Så tørt som det er i år, er brannfaren stor.
Innen en halv time etter midnatt hadde vi fått tre varsler om branner (via en app) på ulike steder i nærområdet vårt. Den ene var bare et par kilometer unna i luftlinje. Skremmende! Jeg sjekket ekstra grundig i forhold til kommentarer og utvikling på denne brannen, for jeg ville vite om det var trygt å gå og legge seg. Brannfolk hadde vært raskt på stedet, og denne brannen var visst ikke så stor. De to andre brannene så ut til å spre seg mer, og vinden gjorde nok ikke slukkingsarbeidet enklere. Først i titida i i formiddag var de to siste listet opp som “under kontroll”.
Jeg har fakset inn bilder fra brannene, som du finner nederst i dette innlegget. Men først litt om begynnelsen av kvelden, og hvor Bjørn og jeg startet nyttårsfeiringen. Før vi satte oss ned på restauranten Chino Internacional, gikk vi en liten tur i det lille byområdet i Arroyo for å se på jule- og nyttårsdekorasjoner.
Jeg måtte innom lysdekorasjonen på rådhusplassen for et bildebevis på vei til drosjen. Vi skulle gjerne festet sammen med spanjolene denne kvelden, men det er bare å erkjenne at kroppen ikke tillater det, og innrette seg etter de faktiske forhold.
Under følger tre screenshots fra appen som varsler om branner. Folk i områdene er aktive med meldinger og bilder.
1.
2.
3.
Om du ikke fikk med deg gårsdagens innlegg og kokkens siste måltider i 2023 finner du det HER.
Og HER finner du årets nyttårshilsen “Ingen eier morgendagen”.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/