Om man hører for lite, kan det by på frustrasjoner og problemer, både for en selv og for andre. Men å høre for mye kan faktisk også by på utfordringer. Jeg er sensitiv for lyd, både during og høy lyd, og blir raskere sliten dersom jeg oppholder meg på steder der det er bråkete. Det har hendt at jeg har vært nødt til å dra hjem fra et kjøpesenter på en travel dag lenge før jeg har handlet ferdig, rett og slett fordi jeg blir utmattet av støy. 

Jeg kan også ha vanskelig for å konsentrere meg. Dette er ganske vanlig ved ME. Noen ganger får jeg ikke med meg det som blir sagt, og må be folk om å gjenta. Når jeg blir utmattet, blir også konsentrasjonen og hukommelsen dårligere. Det er akkkurat som om det legger seg en ugjennomsiktig sky foran evnen til å høre og huske. Jeg kan få total blackout, ord forsvinner og jeg glemmer helt vanlige ting. For mange slitsomme hørselsinntrykk kan bidra til at jeg klarer mindre, og orker mindre.

Nå har jeg imidlertid tatt affære, og jeg får faktisk dekt støydempende ørepropper gjennom NAV. En audiograf kunne hjelpe meg med å få tatt avstøpninger av øregangene mine. Jeg har mange ganger vært frustrert over ørepropper som ikke passer. Det går ikke mange sekundene før jeg må fiske dem ut fordi de er vonde å ha i ørene, og dessuten popper de lett ut av seg selv. Ikke pga. ørevoks eller ryggmargsveske som siver ut, men ganske enkelt fordi de er for store. Mer presist er det vel øregangene mine som er for små for slike ordinære ørepropper.

Forleden var jeg hos audiograf i sentrum av Trondheim for å få laget formstøpte ørepropper, som jeg skal bruke til støydemping. Det er ikke i så mange situasjoner jeg trenger slike støydempende ørepropper, men nå har jeg i alle fall muligheten. Og faktisk større muligheter for aktivitet, siden jeg kan skjerme meg for støy. Det kan være når jeg sitter i en restaurant med mye støy, men samtidig høre hva de nærmeste sier. Ikke minst skal det bli godt å stenge ut alle lydene på en flyplass og i et fly!

Audiografen var ei dyktig dame, og utrolig hyggelig. Vi snakket selvsagt om ørepropper som støydemping, fordeler med de ulike styrkene, og annet som kunne være greit å vite om bruken. Men også om rampenisser og mye annet koselig.

Audiografen puttet først to små skumballer med to tråder hengende fast inn i ørene mine. Trådene var for å trekke i og hente ut (skumballene og) avstøpingsmassen etter avstøpningsprosessen. Da skumballene var på plass, sprøytet hun ørene fulle av en myk, gul masse. Massen minnet om lekeleire, det vi kalte plastelina i gamle dager. Ifølge audiografen hadde jeg ekstremt trange øreganger, så det var forståelig at alt av ordinære propper ble for små for ørene mine. Kanskje er det godt gjort at jeg hører så godt som jeg gjør? Uansett, etter fem minutter i total stillhet pga. den gule massen som satt inni hver side av hodet mitt, var avstøpningene ferdige. Jeg var så fasinert av de to små, gule markene som kom ut av ørene mine, at jeg helt glemte å ta bilde av dem.

Men jeg trenger dem jo ikke. Det jeg trenger er øreproppene med støydemping. Jeg bestilte to ulike styrker på de bittesmå duttene som skal inn i øreproppene og gi støydemping, sånn at jeg kan bytte mellom 15 dB og 20 dB. Ved 15 dB vil jeg bli skjermet fra mye lyd, men fortsatt høre om noen ved siden av snakker til meg. Ved 20 dB er det nesten helt stille, men all lyd er fortsatt ikke helt blokkert. Jeg skal hente de ferdigstøpte øreproppene om en liten måned, og jeg er spent på om de vil fungere for meg. 

Dersom jeg en dag hører for lite, for eksempel om jeg blir riktig gammel og tunghørt, slipper jeg nok å bruke horn, slik de gjorde i gamle dager. Det fins utrolig mye fancy hørselutstyr nå for tida. Da jeg var lita, hadde jeg ei venninne som var tunghørt. Høreapparatet hennes bestod av to svære ørepropper, som stadig lagde ulyder, og hun hadde en boks på magen som var koblet til disse. På bildet over ser du langt hyggeligere utstyr, som både er moderne og praktisk.

Dersom du ikke fikk med deg dagens rampenisseinnlegg, finner du det her: Smoothiemix til spurveparet fra rampenissene.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).