Alt i hverdagen må planlegges for å spare energi når man har ME. Man lærer fort at man må plukke opp en ekstra ting når man likevel er der nede på gulvet, slik at man slipper å bøye seg etter en ting til like etterpå. Det blir på en måte motsatt tankegang av hva en anorektiker tillegger seg. En med anoreksi vil gjerne bøye seg flest mulig ganger for å forbruke mest mulig energi.

Planlegging av gjøremål i hverdagen, fordele og passe på at det ikke blir for mye på en og samme dag, er noe man blir tvunget til. Det er for å mestre store og små utfordringer. For å klare to timer sosialt samvær, et besøk for eksempel, passer jeg på unngå å ha noe krevende på timeplanen for neste dag. Og “må” jeg et eller annet to dager på rad, vet jeg at jeg mest sannsynlig vil få influensafølelse de neste dagene og må planlegge ekstra mye lading for å ta meg igjen.

Når vi om to uker skal til Irland, er det ekstra mye som må planlegges, småting som må gjøres i forkant. Da må jeg fordele og planlegge å få gjort forberedelser litt nå og litt da. Det viktigste blir å unngå at det er mye som må gjøres de siste dagene før avreise. Dessuten har jeg planlagt et døgn med hvile når vi kommer frem, slik at jeg skal klare å delta i bryllupet. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Kjolen er klar og henger til lufting. Jeg må bare få strøket den. For noen dager siden var jeg på skoshopping, men i følge tilbakemeldinger i gårsdagens blogginnlegg, kunne jeg kanskje ha spart de 1500 kronene… Kort til brudeparet er kjøpt inn. Bokhandelen hadde ikke bryllupskort med engelsk tekst, og i stedet for å valse rundt og lete i andre butikker, tok jeg et av de kortene de hadde. Så får jeg heller skrive noen ord på engelsk inni kortet. Og det skal jeg IKKE vente med til dagen før avreise! Gave trenger jeg ikke tenke på, siden det er mer vanlig å gi brudeparet penger i Irland. Veldig greit, så slipper vi gavejakt, og brudeparet kan kjøpe noe de trenger.

I dag har jeg vært i byen hos frisøren, altså i god tid før turen til Irland, men ikke for tidlig, for jeg må også unngå at panneluggen rekker å vokse seg for lang igjen. Details… Men nå er i alle fall de lyse hårene (noen hvite, noen grå) borte, både fra toppen av hodet og langs sidene. Penstrømpebukser fikk jeg også tak i på byturen. Har jeg glemt noe nå? Bortsett fra å pakke? Jeg har ei fast pakkeliste som jeg bruker når jeg skal ut og reise, så pakkinga er også godt planlagt! 😀

Jeg hadde imidlertid ikke planlagt alt like godt for byturen i dag. Dvs. jeg hadde jo planlagt, bare ikke planlagt for vind og snø, hagl og vind, og sol og oppholds om hverandre annethvert minutt. Men jeg skulle ikke tråkke rundt så veldig mye, så jeg klarte meg fint uten lue eller hette, og skjerf er for pyser. Du ser det ikke på bildet over, men det føk godt og sikten i retning Cubus og ny strømpebukse var elendig. Vel inne, kunne jeg slå opp øynene igjen Jeg valgte den dyreste de hadde, i håp om at den holder. Da jeg kom til kassa, ble jeg lurt til å kjøpe tre strømpebukser av samme sort. Men er jg heldig, holder det for både bryllupet og St. Patrick’s Day 😀

Innlegget som jeg skrev i går, handlet også om forberedelser til bryllupet. Du finner det her: Prinsessesko eller flyvertinnesko?

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)