English further down

Bestillingen min var “kan du hjelpe meg med å bli bedre av ME”. Behandleren så på meg med rolige, snille øyne og ville vite mer om meg. Jeg hadde blitt anbefalt av ei god venninne å prøve myorefleksterapi som behandling. Jeg har tidligere prøvd mye forskjellig, i håp om å mirakulløst bli tryllet frisk av ME, men aldri myorefleksterapi. Uten å finne ut mer om hva det var, bestilte jeg time. Jeg hadde en følelse av at dette var riktig for meg.

For en stund siden leste jeg forskningrapporter og trålte gjennom det som ble skrevet av andre med ME for å finne ut mer om eventuelle sammenhenger mellom ME og nakkeskader/instabilitet i nakken. Flere forskere ser en mulig kobling mellom nakkeproblemer og ME. Jeg skrev et blogginnlegg om temaet tidligere. Det kan du lese HER.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har vurdert å dra til London for å få tatt funksjonell (sittende) MR, for på den måten å finne ut om dette gjaldt meg. Imidlertid fant jeg ut at selv om de ville gjøre funn på såkalt FMRI i London som de ikke finner på MR i Norge , er jeg ikke syk nok til at jeg ville tatt sjansen på å gå gjennom en risikofylt nakkeoperasjon for å bli friskere. Dessuten er det dyrt. Så jeg bestemte meg for at jeg ikke trenger dokumentasjon og operasjon, men handling. Myorefleksperapeuten min fikk denne jobben.

Hva er myorefleksterapi? For mange er dette en ukjent behandlingsmetode, og flere har spurt meg hva dette går ut på etter at jeg startet med behandling på Klinikk Johannesen. Myo betyr muskel, reflekser er ubevisste reaksjoner i kroppen som følge av aktivering, og er respons på stimulus. Myorefleksterapi er en manuell behandlingsform hvor behandleren kan endre på musklenes bevegelsesmønstre (reflekser). Jeg hadde f.eks. pga smerter med bekkenløsning lagt meg til uhensiktsmessige og dysfunksjonelle bevegelsesmønstre, noe som har ført til nye skader og smerter andre steder i kroppen.

Slik har jeg fått forklart myorefleksterapi av Bendik Johannesen: Behandleren ønsker å få mest mulig fullstendig oversikt over problemer pasienten har og har hatt tidligere. Han/hun søker etter å finne sammenheng mellom tidligere og nåværende plager. Den manuelle behandling foregår etter prinsipper i myoreflekssystemet, opprettet av den tyske legen Dr. Kurt Mosetter. Når man har smerter og tidligere skader, vil kroppen ofte kompensere etter overbelastningen og det skjer endringer i måten musklene brukes på. Vi kompenserer med å bruke muskler som ikke er smertefulle eller nedsatt. Det skjer da en vedvarende endring i hvordan vi bruker musklene for å kompensere. Dette medfører at vi får færre bevegelsesmønstre å benytte oss av, noe som kan skape nye bevegelsesmønstre og smerter. Man må forstå årsaken til smerten, ikke bare smerten i seg selv. Ved å regulere ned trykket i muskler som er overbelastet og regulere opp trykket i muskler som har sluttet å fungere som normalt, kan man balansere kroppsmaskineriet.

Jeg gjorde noen oppdagelser i den første samtalen med Bendik. Han var egentlig ikke så interessert i alle mine diagnoser og vondter. Han ville heller høre historien min, forstå hvordan de første problemene i kroppen min hadde startet. Jeg ble overrasket over at han ville starte med behandlig av bekkenløsningen, som har vært en utfordring siden første graviditet for en generasjon siden. Faktisk merket jeg forverrig i bekkenløsningen før jeg skjønte at jeg var gravid for andre gang. Og jeg skjønner at han tenker rett, for jeg innser nå at det var der problemene startet. Det var i denne livsfasen jeg begynte å få migrene, nakkesmerter, mage- og tarmproblemer, mm. ME kom noen år senere, men jeg ser helt klart at behandlingen kan gjøre mye godt for meg.

Jeg har skjønt at bindevevet i kroppen er viktig, siden musklene i kroppen er koblet sammen fra nakke til tær via bindevevet. Via linjer og meridianer er f. eks. muskler i nakkeområdet forbundet med muskler i bekkenet. Jeg ble ganske forundret da Bendik trykket på punkter i nakken og dette utløste smerter i bekkenet. Da han behandliet den vonde tommelen min, kjente jeg det også i den vonde skulderen. Behandling av nevromuskulære punkter i bekkenet førte til at smerte i kneet forsvant. Alt henger sammen, og musklene jobber i samspill med hverandre.

Noen ganger kjennes det ut som om nakken ikke klarer å holde hodet oppe, fordi hodet føles for tungt. Den eneste måten jeg får slappet av på, er å ligge slik at jeg får hvilt hodet. Å sitte gir ikke nok avlastning, og hjelper ikke på fatigue. Migrene og hodepine er også en del av bildet, slik det er for mange andre med ME. Bevegelsen min i nakken er redusert. Jeg har dårlig rotasjon, slik at jeg ikke har fullt utslag. Jeg har dessuten instabilitet i nakken. Når det er instabilitet, prøver hjernen og kroppen å forhindre instabiliteten ved å øke muskelspenning. Dette skaper stabilitet, men samtidig mulige reduserte bevegelsesutslag og muskelsmerter.

Det er mange med ME som er plaget med vond og stiv nakke. Jeg synes det er interessant at flere forskere mener at nakkeproblemer kan være en mulig kobling til ME. Vi vet også at mennesker med ME kan ha dårligere oksygenopptak (bl. a. oppstår melkesyre før normalt) enn friske, og nylig leste jeg dessuten at blodtilførsel til hjernen jevnt over er dårligere hos ME-syke enn hos friske. Jeg vil påstå at vi fungerer dårlig uten god oksygentilførsel og blodtilstrømning til hjernen. Kanskje kan behandling som gir bedret oksygenopptak og blodtilstrømming til hodet gjøre at man blir friskere av ME? Får færre ME-symptomer?

Den øverste av virvlene i ryggsøylen (i nakkeleddet) heter atlas. Det er denne virvelen som bærer hodeskallen. Knokkelen er ringformet, og hjernestammen vår går ned gjennom atlas. Siden jeg har instabilitet i nakken og nakkerotasjonen er dårlig, foregår mye av behandlingen hos myorefleksterapeuten i nakkeregionen. Målet er å få ryddet i og “mykgjort” ubalanser her.

Er det andre med muskel- og skjelettplager som har prøvd myorefleksterapi/myorefleksologi? Det hadde vært interessant å høre om noen som har erfaringer med at denne behandlingsformen, har hatt positiv effekt! Om Bendik kan trylle, vet jeg enda ikke. Jeg har hatt 12 behandlinger frem til nå. Normalt ville jeg avsluttet et behandlingsforløp som ikke ga resultater etter fire – seks ganger, men jeg merker fremskritt. Og forhåpentligvis får jeg betydelige og bemerkelsesverdige resultater etter hvert! Ønsk meg lykke til! 🙂

English:

My order was “can you please help me get better from ME/CFS”. The therapist looked at me with his calm and kind eyes and wanted me to tell him more about myself. I had been recommended by a good friend to try myoreflex therapy. Previously I have tried various treatments hoping that I would miraculously get well from ME, but never tried myoreflex therapy before. Without further ado I booked an appointment. I had a feeling that this was right for me.

A while ago I was going through research reports and also reading what other people with ME had written as I was interested in finding out more about potential connections between ME/CFS and neck injuries/instability in the neck. Several researchers see a possible link between neck problems and ME. I wrote a blog post on this subject earlier. You can read it HERE.

I have considered going to London to have a functional (sitting) MRI taken, in order to find out if this applies for me. However, I decided that even if they were to make findings in a so-called FMRI in London that they would not be able to find in an ordinary MRI in Norway, I am not so sick that I would take risk of undergoing a hazardous neck surgery to get better. Besides, it is very expensive. Therefore, I made up my mind not to do it as I neither need documentation nor an operation, but action. I hired the myoreflex therapist for this purpose.

What is myoreflex therapy? For many people this is an unknown treatment therapy, and now that I’m getting the treatment at Klinikk Johannesen many have asked me what this method of treatment involves. Myo means muscle, reflexes are unconscious reactions in the body as a result of activation, and are a response to stimuli. Myoreflex therapy is a manual form of treatment where the therapist changes the muscles’ patterns of movability (reflexes). For example I had got used to inappropriate and dysfunctional ways of moving due to my pelvis problem, which has led to new problems and pains in other parts of my body.

This is how myoreflex therapy has been explained to me by Bendik Johannesen: The therapist wishes to get a complete overview over the problems the patient has faced in the past and which ones that are present right now. The therapist is looking for a connection between previous and present pains and ailments. The manual treatment takes place according to the principles in the myoreflex system, which was created by the German Dr. Kurt Mosetter. When you have pains and former injuries your body will compensate after the overload and there is a change in the way the muscles are used. We will then compensate by using muscles that are not painful or impaired. This will cause a lasting change in how we use the muscles to compensate. And this leads to fewer movement patterns to make use of, which can create new patterns of movement and new pains. One must understand the reason for the pain, not just understand the pain itself. By regulating the pressure in muscles that are overloaded and regulating the pressure in muscles that have stopped functioning normally, it is possible to balance the body/physical condition.

In the first conversation I had with Bendik I made some realizations. Actually, he was not really that interested in all my diagnoses and pains. He was more interested in knowing my story, to reveal and understand how my first bodily problems had started. I was quite surprised when he said that he wanted to start off by treating me for my pelvis problem, which had been a challenge ever since my first pregnancy a generation ago. Thinking back I actually noticed the pelvis pains getting worse before I realized that I was pregnant the second time. And I understand the way he is reasoning as I now realize that this was when my problems first started. It was in this phase of my life I started getting migraines, neck pains, stomach and gut problems, etc. I got ME/CFS a few years later, but I am pretty sure that this treatment will do good things and be useful for meg!

I understand that the connective tissue in our bodies is very important, as the muscles are connected from neck to toes via the tissue. Muscles in the neck area are e.g. connected via lines and meridians linked to muscles in the pelvis area. I was quite surprised when Bendik pressed on points in my neck and this triggered pains in my pelvis. When he treated my painful thumb I also felt it in my painful shoulder. The treatment of neuromuscular points in the pelvis made the pain on my knee disappear. Everything is connected and the muscles work in interaction with each other.

Sometimes it feels as though my neck is not strong enough to hold my head upright, because the head feels heavy. The only way I get to relax properly is when I lie down so that I am able to rest my head. Merely sitting does not provide sufficient relief and it does not help on the fatigue. I have migraines and headaches very often, which is also common for people with ME/CFS. The movability in my neck is reduced. I have poor rotation and therefore not a complete effect when turning my head. Furthermore, I have neck instability. When there is instability the brain and body will attempt to avoid instability by increasing the muscle tension. This creates stability. However, and unfortunately, there will probably be a reduction in physical movability and muscle pains, too.

There are a lot of people with ME who struggle with a painful and stiff/non-flexible neck. I find it very interesting that several researchers have the opinion that there is a possible link between neck problems and ME/CFS. Moreover, we know that ME-sick people may have a poorer oxygen intake than healthy people and produce lactic acid earlier than what’s normal. Recently I also read that the supply of blood to the brain usually is worse than it is for people who are not sick. I would argue that we function poorly without a good supply of oxygen and blood flow to the brain. Perhaps treatment that improves oxygen intake and better blood flow to the brain can reduce the symptoms of ME as well?

The top of the vertebrae in the spine (in the neck joint) is called atlas. This is the vertebrae that carries the skull. The bone is annular and our brainstem (spinal cord) goes through atlas. Due to the fact that I have instability in my neck as well as poor neck rotation much of the treatment I get at the clinic of the myoreflex therapist takes place in my neck region. And the purpose of the treatment is to get rid of the non-flexibility and sort out my neck imbalances.

Is there anyone else with muscular and skeleton/bone disorders or problems who have tried myoreflex therapy/myoreflexology? It would be really interesting to know if anyone that has experience with this kind of treatment has had some benefits from it! I still don’t know whether Bendik can do magic or not. So far I’ve had 12 appointments. Normally I would end a course of treatments if it didn’t give results after four to six times, but I do notice progress. And hopefully I will get significant and remarkable results with more myoreflex therapy! Please, wish me luck! 🙂

English further down

Bloggere kan være ganske hyggelige mennesker. Mange kan nok tenke at bloggere er et eget folkeslag med oppmerksomhetstrang som er humørsyke og spyr ut mye edder og galle. Men her, som i alle aldre “grupperinger”, fins det like mange arter som i arken.

Og du leser jo min blogg, gjør du ikke? Jeg tror du finner lite surhet og negativitet i bloggen min. Felles for alle bloggere er at de skriver for en mottaker, et publikum, og at de har et budskap. En blogg er personlig, og det gir ganske mye frihet. Jeg har valgt å ha fokus på livet med ME. Jeg ønsker å bidra til bedre forståelse for sykdommen og at man samtidig kan ha MEning i livet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har lært mye gjennom bloggingen, både om meg selv og om andre. Desssuten har jeg fått flere nye venner. Jeg opplever at jeg møter mange hyggelige mennesker, som har sine spørsmål, utfordringer, problemer, meninger og ulike motivasjoner for sine valg. Det utrolig spennende.

I bloggverdenen kan jeg komme og gå som jeg vil, avhengig av tid og lyst, og selvsagt avhengig av form. Det blir litt som ellers i hverdagen, og man kikker oftere innom (bloggen) hos dem man liker godt. I går fikk jeg en overraskende hilsen i posten, av en blogger som tydligvis ville ha meg ut på tur. Det ble da en luftetur med nybilen for å hente post i gammelhuset, som Posten ikke hadde klart å videresende. Etter en kopp te med den nye huseieren, gikk ferden videre til hentepunkt for postsendinger på Heimdal, hvor jeg leverte inn hentebrev i innbytte for en spennende konvolutt.

Jeg klarte å vente med å åpne sendingen til jeg var hjemme på Ranheim igjen, ved dagens turslutt. Litt øving på utsatt behovstilfredsstillelse der! Inni konvolutten lå det et koselig kort og et sitteunderlag. Det tolker jeg som at jeg skal ut på flere turer, men kanskje neste gang ut i friluft?! Tusen takk Utifriluft! HER er link til blogginnlegget hennes hvor bildet mitt fikk være med i fotoutfrodringen.

Og akkurat nå fikk jeg inn en turavtale med min venninne Hilde. Hun sendte meg en morsom videosnutt, med ideer for hva man kan gjøre om man synes koronatiden er kjedelig. Bl.a. var det en skigåer som gikk tur i dinosaurkostyme i denne videosnutten. Jeg foreslo straks at hun kan låne giraffkostymet mitt på skitur. Hun, derimot, ville heller låne det på sykkeltur. Det ante meg at hun ville akseptere utfordringen, men kanskje blir det enda morsommere på sykkel, kanskje i skibakken… Vi har ikke spikret tid og sted enda, men det ser altså ut for at dette blir tidspunktet for innvielse av det nye sitteunderlaget mitt! 😀

English:

Bloggers can be quite nice people. Some of you may have the impression that bloggers are a certain kind of people with a desire for attention who are moody and continue to spew forth malevolence. Anyway, as in all other groups of people there are different kinds among bloggers, too.

And you do read my blog, don’t you? I’m quite sure you will find very little sulking, grumpiness and negativity in my blog. What all bloggers have in common is that they wish to transmit a message to a recipient, to an audience. A blog is personal and that gives you quite a lot of freedom. I have chosen to focus on life with ME/CFS in my blog. I wish to contribute to a better understanding for this disease and that you can still have MEaning in life.

I have learnt a lot through blogging, about myself as well as about other people. Besides, I have got several new friends. I find that I meet many nice people, who all have different questions, challenges, problems, opinions and various motivations for their choices. I find that very exciting!

In a bloggers’ world I can come and go as I please, depending on what I want, how much time I have available and my energy level. It’s a bit like how things are in everyday life, and you visit (the blog of) those you like the most. Yesterday I got a nice surprise in the mail, from a blogger who obviously wanted me to go out. So I went for a little excursion in our new car to pick up mail in the house where I used to live until recently, as the Norwegian Postal Service had not been able to forward our snail mail. I had a nice cup of tea with the new house owner and afterwards the journey continued to the pick-up-point for mail delivery at Heimdal to collect the parcel in exchange for the pick-up-note.

I managed to postpone opening up the present until I was back home at Ranheim, ie. at the end of my little excursion. A little practice on putting off the need to become satisfied doesn’t hurt! There was a cozy card and an outdoor foldable seat pad inside the envelope. I take it as a sign that I should go on more trips or excursions, but probably outside in nature next time?! Thank you so much, Utifriluft! You can read her blog post where I participated in the photo challenge HERE.

And just now I made an appointment with my friend Hilde to go on an excursion. She sent me a funny youtube video with funny ideas for what to do if things get boring due to the corona restrictions. Among other clips there was one of a skier in a dinosaur costume. Immediately, I suggested that she borrow my giraffe costume for skiing. She, on the other hand, would rather use it for a trip on her bike. I kind of guessed that she would accept the challenge, but I suspect it will be even more fun on a bike ride, preferably on the snow slopes. We have not decided when and where for it to happen yet. However, this will probably be the best time for initiation of my new seat pad! 😀

Når det blir for mye av det gode, kan det lett bli “overload”. Jeg finner ikke noen god norsk oversettelse for overload, men det er sikkert flere enn meg som har kjent hvordan kroppen responderer når det som skjer blir litt for mye for både kropp og hode, både fysisk og mentalt. Vi som har ME, har en mye lavere tålegrense for dette, før vi kollapser.

Jeg hadde vært i grei form i helga, og kjente at jeg ville gjøre noe mer enn å bare dra til legen mandag morgen. Mens jeg lå der med beina til værs og legen gjorde det hun skulle, pratet jeg som en foss og ble faktisk temmelig andpusten av meg selv. Da jeg etterpå kom ut i bilen igjen, roet kroppen og pusten seg, og jeg gledet meg til å dra på besøk til HeidiElise.

Jeg satte bilen i “drive” og loffet avgårde på besøk til HeidiElise. Mange små tilfeldigheter har gjort at vi har blitt venner. I utgangspunktet er vi begge bloggere og bor i samme by. Men det er mer. Både HeidiElise og jeg er nysgjerrige på livet og liker å bli kjent med nye mennesker, vi liker å fotografere, og i gamledager var vi dyktige brevskrivere. Og begge har ME. Både hun og jeg har et forhold til Paraguay, men mens hun har bodd der i fire år, har jeg bare vært der på dagstur. 😀

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bildet av meg er det HeidiElise som har tatt. Jeg har dessverre ikke dokumentert besøket i bilder, men om du går inn HER, finner du mange bilder av denne flotte damen.

Vi har møttes bare én gang før, men jeg føler allerede at vi er “gamle kjente” som aldri går tom for prat. Det ble en skikkelig trivelig formiddag, og jeg fikk så mye påfyll av te som jeg ville. Du kan lese hennes innlegg etter besøket HER. Jeg skulle gjerne vært der lenger, men tok til fornuft og snudde nesa hjemover da jeg merket slitenheten i hennes øyne før jeg kjente det i mine egne.

Bilen ventet trofast på meg utenfor og førte meg rolig hjemover mot Costa del Ranheim. Jeg følte meg oppildnet etter det koselige besøket, og dessuten ganske overmodig, siden formen hadde holdt greit. Bestemte meg derfor for å stikke innom butikken. 1200 skritt senere satte jeg fra meg matvarene på kjøkkenbenken hjemme. Og fant sofaen!

Plutselig ble jeg utrolig sliten og utmattet. Så var jeg ikke frisk likevel da. Men det gikk bra ganske lenge. 🙂

Dagen i dag er fin, og jeg er i overraskende bra form med tanke på hvor dårlig jeg var hele ettermiddagen og kvelden i går. Sovnet flere ganger og klarte ikke en gang å spise ferdig middagen min, siden jeg ble så sliten av å tygge maten. Hurra for at kroppen og hodet mitt har evnen til å restituere seg! 🙂

English:

Sometimes it gets to be too much, even though it’s all positive and fun. I guess some of you have also felt it’s an overload when your body responds in a negative way just because it’s too much for your head as well as for your body, mentally and physically. Those of us who have ME/CfS have a much lower tolerance for when an overload occurs, ie. before we collapse.

I had been feeling quite well all weekend and I felt like doing a bit more than just going to the doctor’s appointment on Monday morning. While I was lying there with my legs apart pointing upwards and the doctor was doing her business I was talking like a waterfall, to the extent that I ended up being out of breath. When I eventually sat outside in the car I calmed down, my body and breath was back to normal, and I was looking forward to visiting HeidiElise.

I put the car in “drive” and set off to pay HeidiElise a visit. The two of us are friends thanks to many small coincidences. Basically, we are bloggers and live in the same city. But there’s more. HeidiElise and I are both open to what life has to offer and we like getting to know new people, we like taking pictures, and when we were young we used to be skilled letter writers. And we both have ME/CFS. Furthermore, the two of us have a connection to Paraguay, but while she was living there for four years I only went there on a day trip. 😀

The picture of me was taken by HeidiElise. Unfortunately, I did not document the visit in pictures. Anyway, you will find many pictures of this lovely lady if you go to this link.

We have only met once before. Still, I already feel that we are old friends who never run out of things to talk about. We spent a nice morning together and I got as much refill of tea as I wanted. You can read her post about our meeting HERE (only in Norwegian). I would have liked to stay for longer but came to my senses when I noticed the weariness in her eyes before I felt it in my own.

My car was faithfully waiting for me outside and steadily and calmly took me home to Costa del Ranheim. I felt stirred up after the very nice visit because I still did not feel too fatigued, and was probably a bit overconfident. Therefore I decided to do some grocery shopping on my way home. 1200 steps later I put the grocery bags on the kitchen work top at home. And ended up on the couch!

All of a sudden I felt extremely tired and fatigued. I guess I wasn’t rid of ME after all. However, I felt well for quite some time. 🙂

Today has been a nice day and I have felt surprisingly okay considering how sick I felt all afternoon and night yesterday. I fell asleep several times on the couch and couldn’t even finish my dinner because I got tired from chewing my food. After all, I’m very relieved that my body and mind have the ability to recover! 🙂

English further down

Jeg har fått bedre helse pga korona, altså pga covid-19 og pandemien. Restriksjoner i kjølvannet av virusspredningen gjør at jeg må holde meg mer hjemme og det blir roligere dager. Jeg er ikke så mye i kontakt med andre mennesker og ikke like sosial som jeg var før korona gjorde sitt inntok for et år siden. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer utmattet når jeg møter og snakker med folk. Men jeg elsker å være sosial, og har ofte overgått grensene mine for hvor mye jeg tåler før jeg blir totalt utmattet.

Nå som anbefalingene er å ha minst mulig kontakt med andre mennesker, har jeg ikke “stresset” med dra på besøk eller ha besøk av andre. Siden formen tilsier at gåturer utendørs gjør meg utmattet for lang tid etterpå, har det blitt enda roligere dager hjemme alene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg merker at formen er mer stabil. Siden jeg ble ME-syk har jeg hatt problemer med å aktivitetsavpasse, dvs. gjøre bare akkurat så mye at jeg ikke får PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring). Jeg vil så mye, og klarer en del, og resultatet blir ofte at jeg får nedturer med dager hvor jeg er sykere i etterkant. Disse dagene har det vært færre av, ganske enkelt fordi jeg ikke har vært på besøk eller på kafé med venninner, og det har ikke vært mulig å dra på min ukentlige tai chi-trening i karateklubben.

Nå tenker jeg ikke lenger på at jeg må lade og gjøre minst mulig på tirsdag og onsdag fordi jeg skal på tai chi onsdag kveld. Jeg trenger ikke sette av torsdag til å ligge på sofaen for å komme meg etter tai chi-økta. Eller ta det med ro og gjøre minst mulig på torsdag for at jeg skal klare å dra og drikke te med ei venninne fredag formiddag.

Ja, jeg skulle ønske at jeg heller kunne møte folk, ha det koselig sammen med familie og venner, men “aldri så galt at det ikke er godt for noe”. Jeg kjenner på en ny ro i kroppen. En ro jeg ikke har hatt over tid før. Og jeg sitter ofte i stolen min foran vinduet og kikker ut på det som skjer utenfor, spesielt om formiddagen før kroppen våkner og begynner å “virke” litt.

Stolen som du ser på bildet øverst, er arv etter min morfar. Jeg husker han knapt, siden han døde tidlig, men jeg vet at han betydde svært mye for meg. Mer enn jeg forstår. Jeg kjenner det inni meg. Han representerer arv, fin start i livet, godhet, beskyttelse og trygghet for meg. På en måte minnes jeg han hver gang jeg setter meg i den gamle stolen hans, på saueskinnet. Et skinn som ble født og vokste opp til voksen sau på gården der mora mi og samboeren bor, akkurat slik sauene på gården til morfaren min gjorde. I følge mora mi pleide jeg å følge etter han hvor enn han gikk.

Bildet av benken nedendor representerer også ro i livet for meg. Bildet tok jeg på en luftetur i forrige uke. Du finner flere bilder fra denne friske turen HER.

English:

My health is better due to the corona, ie. because of covid-19 and the pandemic. I am forced to stay more at home owing to restrictions in the wake of the virus spread and my days are calmer. I’m not that much in touch with other people and not as social as I used to be before the corona virus made its entry one year ago. I know from experience that I get very exhausted when I meet up with and talk with people. I just love being social, and I have often exceeded my limits for how much I can take before I become totally fatigued.

Now that it is recommended to have as little contact as possible with other people I have not been stressed about or rushing visits, not visiting anyone or having guests. Besides, because of the fact that walks outside make me feel fatigued for a long time afterwards there have been even more quiet days at home on my own.

I have noticed that I’m more stable health-wise. Ever since I became ill with ME/CFS I have had problems adjusting to the correct level of activity, ie. only do as much (or as little) as I can take until I get PEM (exertion-triggered symptom worsening). There are so many things I want to do, and I can do quite a bit. However, the result is very often that I get downturns with days that I feel sicker after the activity. There have been fewer of these days, simply because I have not been out visiting people or met friends at a cafés. Moreover, it has not been possible to attend my weekly tai chi training in the karate club.

I no longer think about charging my batteries or doing as little as possible on Tuesday and Wednesday to be able to go to tai chi Wednesday night. I do not need to set aside all of Thursday to rest on the couch and recover from the tai chi session the previous night. Or take it easy and make sure to have no plans on Thursday because I want to be able to have tea with a girlfriend on Friday.

Yes, I do wish I could be social with my family and have fun with my friends instead. Anyway, do you know or understand this “saying”? – Never so bad that it’s not good for anything”. In English they say “every cloud has a silver lining”. I can feel a new peace inside myself. A peacefulness that has not been there over a period of time before. Very often I just sit in my chair in front of the window watching whatever happens outside, especially in the mornings before my body wakes up and starts working.

The chair on the top picture used to belong to my late grandfather. I barely recall what he was like, as he died when I was very young. But I do know that he meant a great deal to me. Probably more than I understand, but I can feel it inside. For me he represents inheritance, a good start in life, kindness, protection and safety. In a way, I commemorate him every time I sit in his old chair on the sheepskin. A skin that was born and grew up on the farm where my mum and her partner live, just like the sheep on my grandfather’s farm did. According to my mum I would follow him wherever he went.

The picture of the bench above also represents peace in life to me. I took this picture when I went for a walk last week. You will find more pictures from that trip HERE.

English further down

Superwoman-søster var på besøk hos oss i forrige uke. Hun skulle ta en øyelokkoperasjon på en klinikk her i Trondheim og trengte et sted å rehabilitere og restituere seg etterpå. Det naturlige valget falt da på den nye leiligheten til storesøster Kari (meg).

Vi fikk gjort i stand et provisorisk gjesterom til Anita. Ting er ikke helt på plass enda, siden vi nettopp har flyttet, men det gikk helt fint. Det eneste Anita trengte, var ei seng med masse puter, siden hun måtte sove sittende de første døgnene etter øyelokkoperasjonen. Anita har selvsagt ikke skjært bort alt av øyelokk. Bare overhenget, som gjorde at hun både så trøtt ut og hadde dårligere utsyn og utsikt pga. overflødig hud.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter fire dager begynte det å klø i stingene over øyelokkene til superwoman, og den blå, avkjølende maska ble litt puslete. Dermed ble det en tur ned til Hansbakkfjæra i 14 minusgrader. Her fikk Anita noe annet å tenke på, nemlig fantastiske fotomotiv og kalde fingre. Kløe under sting og plaster hørte jeg ingen klager på. Utsikten fra fjæra i solnedgangen var fantabulastisk! Vi knipset bilder og koste oss i den friske vinterlufta, til vi hørte bilen rope at nå var det på tide å finne tilbake til sofaen i den varme stua.

Vanligvis kan jeg bli rimelig utmattet av å ha besøk, spesielt når det er over flere dager. Med ME har man ekstra mye behov for hvile, og “mer av det gode”, som å være sosial, kan også være krevende for energinivået. Jeg kan f. eks. bli totalt utmattet av å sitte og prate med noen en time eller to. Dersom jeg i tillegg står når jeg prater med noen, er kan jeg føle meg segneferdig etter et kvarter.

Men Anita er både husren og enkel å ha med å gjøre, og jeg slapper helt av i hennes selskap. Hun ordner seg selv. Jeg trenger ikke å være vertinne. Dessuten var jo Anita her for å restituere seg. Hun sov mye og lå mange timer på rommet med lydbok på øret, slik at jeg kunne hvile like mye som jeg vanligvis gjør. Bonusen var at jeg hadde kjempehyggelig besøk. 🙂

Flere bilder av den kalde ettermiddagsutsikten i Hansbakkfjæra nedenfor den engelske oversettelsen.

English:

My superwoman sister was visiting last week. She was due to take an eyelid operation at a clinic here in Trondheim and needed a place to rehabilitate and recover afterwards. The natural choice then fell on the new apartment of her big sister Kari (me).

We made a spare bedroom ready for Anita. A bit temporary, as we have just moved and things are not quite in place yet. Nevertheless, it worked well for my sister, who just needed a bed to sleep in and a lot of pillows as she would be asleep sitting up the first couple of days after the eyelid operation. Of course, Anita didn’t cut off all of her eyelids. Just part of them, which made her look tired all the time and besides, gave her worse eyesight and view due to excess skin.

After four days it started itching on the eyelids where Anita had had the stitches done and the cooling blue superwoman mask was no longer sufficient. Therefore, we decided to go down to the sea at Hansbakkfjæra in 14 degrees below zero. This gave Anita something else to think about, namely fantastic photo motifs as well as cold fingers. I no longer heard complaining about itching in stitches and underneath adhesive bandages. The view from the seashore at sunset that afternoon was fabulous! We took pictures and enjoyed being outside in the fresh winter air. Until we heard the car shout that it was time to return to the couch in the warm living room.

Usually, I would get pretty fatigued after having had a visitor, especially when it’s over a period of several days. With ME/CFS you need a lot of rest, and “more of the good stuff”, like being social, can be very demanding on the energy level. For instance, I may get totally exhausted from sitting and chatting with someone for one or two hours. If I’m standing while talking with someone in addition I could even feel ready to drop after a quarter of an hour.

Anyway, Anita is house-trained and easygoing, and I completely relax in her company. She will make herself at home and I don’t need to act as a hostess. Moreover, Anita was here to relax and recover. She slept a lot and spent many hours in her room listening to audio books, which gave me the usual amount of hours of rest that I usually do. The bonus was a very nice time together with my sister. 🙂

I hope you enjoyed the pictures! 🙂

English further down

Dette har jeg ventet på! I går kom det nye, flotte plissegardiner på plass i vår nye leilighet. De skal komme til nytte og gi oss mye trivsel i tiden som kommer! Vi kan trekke plissegardinene ovenfra og ned, og nedenfra og opp som det passer oss, etter som hvor mye lys vi vil ha inn og hvor mye av resten av verden vi vil stenge ute. 🙂

Det var Anders som kom for å ta mål av de nye vinduene våre og hjelpe oss å velge ut riktige plissegardiner. Han kom svingende innom rett etter at vi hadde tatt over leiligheten og lenge før vi hadde fått møbler i hus. Anders jobber for et firma som heter Odd Forseth. Det er et firma jeg ble godt kjent med fra innsiden fra da jeg var ung.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg jobbet nemlig for firmaet en sommer mens jeg gikk på videregående skole. Laget markiser for handelsstanden i Trondheim by. Jeg ble spurt av min kompis Gisle om jeg ville ha sommerjobb i firmaet til faren hans, og svarte ja uten å tenke meg om. Selvsagt ville jeg ha jobb og tjene penger slik at jeg kunne dra på interrail! Og Gisle ble med på interrailturen, med rullings på innerlomma, og en kniv i baklomma, i tilfelle vi kom opp i situasjoner hvor han måtte beskytte meg. Siden Anders og jeg er gamle kollegaer, er det trygt og trivelig å leie han inn når vi trenger nye plissegardiner! 😀

Jeg synes det ble kjempefint med plissegardinene. Skikkelig stilig! Liker ikke så godt hengende gardiner, som tar mye veggplass og støver ned. Mange er nok uenig med meg, synes ikke det blir koselig uten tradisjonelle gardiner i hjemmet. Hva foretrekker du?

Siden jeg er ganske lysømfintlig, noe som mange med ME er, synes jeg det er en stor fordel å ha muligheten til å skjerme meg mot lys utenfra. Jeg er kjempeglad i sol og lys, men noen ganger er det greit å kunne slappe av i et mørkere rom uten å måtte kryper under dyna.

På soverommene fikk vi montert helt lystette plissegardiner, av typen “duo”. På bildet under har jeg trukket den ene opp og den andre ned. Den gamle gardinstanga og rullegardina henger igjen enda, men de skal vi fjerne. Og så kommer det litt pynt i vinduskarmen etter hvert! 😀

De plissegardinene som vi har på stua og spisestua, er spesielt nyttige og praktiske siden de ikke er lystette samtidig som de er innsynstette. Om vi ville hatt mer solskjerming, kunne vi fått montert utvendige markiser, men jeg ser ikke for meg at det blir nødvendig. Her er det nok trivsel som det er. 😀

English:

I’ve been waiting for this benefit! Yesterday we got our brand new and very nice plisse blinds for the new apartment. They will be useful and give us a lot of well-being and pleasure in the time to come. We can pull the plisse blinds from top to bottom or from bottom to top as we please, depending on how much light we want inside and how much of the rest of the world we would like to shut out. 🙂

It was Anders who came to our home to measure our new windows and help out in selecting the right plisse blinds for us. He came by just after we had taken over the apartment and long before we had moved the furniture here. Anders works for a company called Odd Forseth. This is a company I became well acquainted with from the inside when I was young.

When I was in high school I was working for this company one summer. I made awnings for the shops in the city of Trondheim. My friend Gisle asked me back then if I would be interested in working for his father’s company one summer holiday. Naturally, I agreed without hesitating. I wanted a summer job so that I could earn money to go on Interrail. Gisle joined me for that trip, with his tobacco in the shirt pocket and a knife in his back pocket, in case we got into situations in which he needed to protect me. As Anders and I are actually old colleagues it feels safe and nice to book him when we need new plisse blinds. 😀

I think our apartment looks really nice with the new plisse blinds. Quite cool, actually! I am not that fond of curtains hanging down, which take up a lot of space on the walls as well, and besides, they are great dust collectors. Many people would probably disagree with me and say that traditional curtains make a home more cozy. What do you prefer?

Because of the fact that I’m quite sensitive to light, which many other people with ME are as well, I find that it’s a big advantage to have the possibility to shield myself from light from the outside. I love light and sun light especially, but sometimes I think it’s nice to be able to relax in a darker room without having to hide underneath a duvet.

In the bedrooms we got plisse blinds fitted that block out the light completely, a type called “duo”. In the last picture above I have pulled one of the blinds up and the other one down. The old curtain rod and the roller blind are still left on top, but we will soon take them down. Eventually, there will also be some nice decoration in the window sill. 😀

The plisse blinds that we have in the living room/dining room are very useful and practical because they are transparent and lets in light at the same time as they avoid visibility and people can not see into the apartment from outside. If we had wanted more sun protection we could have installed external awnings. However, I do not think this will be necessary. It’s really pleasant the way it is now. 😀

English further down

Så var dagen kommet, den store flyttelassdagen. Vi hadde hatt vår siste natt i huset på Heimdal. Rett etter at sola hadde stått opp, kom Thor Egil og flyttebilen fra Trønderflytt ryggende opp bakken. Siden flyttebilen skulle ha med både senger, sofa og spisebord på flyttelasset, måtte vi også innstille oss på at rumpa måtte flytte. Vi var temmelig spente på hvordan det ville bli å sove første natt i den nye leiligheten.

I to uker hadde vi kjørt fulle lass med esker og småting i bilen til Bjørn til den nye leiligheten på Ranheim. På forhånd hadde vi solgt, gitt bort og kastet halvparten av alt vi eide og hadde, men likevel var det overflod av ting og tang og møbler da vi skulle flytte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er utrolig hvor mye man har, hvor mye man samler på, og hvor mye man egentlig ikke trenger. Jeg prøver å være realistisk. Tenker på hvor gammel jeg er og hvor lang tid jeg muligens har igjen å leve, og ut fra det vurdere hva jeg egentlig trenger de siste årene av livet. Det er ikke mye, og jeg tror man ofte kan være lykkeligere med få eiendeler. Det er jo uansett bare minnene vi får med oss den dagen vi dør.

Siden vi kjenner Thor Egil og hans gode rykte, var det ingen tvil om at vi ville bruke han og Trønderflytt for å få fraktet møblene våre. Thor Egil har jobbet med transport og flytting hele livet, og er sterk som en okse. Han var forresten trener for meg da jeg begynte på karate som 18åring, og av han fikk jeg bl.a. lære at “smerte er en illusjon”.

Samboeren min lånte ut superkreftene sine til flyttingen. De to flyttekarene, Bjørn og Thor Egil, gjorde en fantabulastisk jobb. Jeg tror sannelig Bjørn utviklet noen nye armmuskler og ryggmuskler i løpet av dagen. Mens jeg oppførte meg som en flyttedronning og satt mest og kikket på at jobben ble gjort. Måtte jo spare krefter til den store utpakkingsuka! 😀

En skrape på møblene er en skrape i firmaets gode rykte. Flyttemannen vår hadde gode rutiner på å beskytte møblene ved å bruke pledd, både under og over møblene, og det var ikke en skrape eller skade å spore etter fullendt jobb. Tusen takk for den supergode flyttehjelpen, Thor Egil! 🙂

English:

The big day had arrived, the great moving day. We’d had our last night in the house at Heimdal. Just before sunrise Thor Egil and his removal van from Trønderflytt backed up the hill to our yard. As the removal van was going to load the couch, beds and dining table on the van full of furniture we had to prepare ourselves to move our bums as well. We were pretty excited about sleeping our first night in the new apartment.

The previous couple of weeks we had been taking full loads of boxes and things in my partner’s car to our new apartment at Ranheim. We had sold, given away and dumped almost half of our belongings beforehand. Yet, there was an abundance of things and furniture to bring when we were ready to move.

It is amazing how many things we own, what we collect, and how much we really don’t need. I try to be realistic. For a start I think of how old I am and consider how many years I could possibly have left to live, and based on that I try to estimate what I really need for the remaining years of my life. It’s not a lot, really, and I believe it’s even possible to be happier if you own just a few objects. After all, you only get to bring the memories on the day that you die.

We know Thor Egil quite well and we know that his reputation is really good. Therefore we did not hesitate to make use of him and his Trønderflytt to transport our furniture. Thor Egil has been working in transport and moving all his life, and he is as strong as an ox. By the way, he was my karate instructor when I started doing karate as an 18-year-old, and he was the one who introduced “pain is an illusion” to me.

My partner lent his super power during the day of moving. The two moving guys, Bjørn and Thor Egil, did a fabulous job. A actually believe Bjørn developed his arm muscles and back muscles during the day. I myself acted like a moving queen and mostly just watched that the work was done. After all, I had to save energy for the great unpacking week! 😀

A scratch on the furniture is a scratch in the the company’s good reputation. Our moving guy had very good routines for protecting the furniture by using blankets both under and on top of the furniture. There wasn’t a single scratch or any damage to them after the job was competed. Thank you so much to for the fantastic help with the moving process, Thor Egil! 🙂

English further down

Jeg er ikke den som slutter å tro at ting ordner seg, og jeg gir aldri opp håpet om en dag å bli frisk av ME (myalgisk encefalopati). Enten fordi forskningen gjør noen kvantesprang, eller fordi det bare skjer. Det hadde for eksempel vært et mirakel om jeg plutselig ble frisk til bursdagen min! Et skikkelig bursdagsmirakel! I tillegg kunne jeg hatt god bruk for ekstra energi nå som vi driver og flytter.

Med jevne og ujevne mellomrom får jeg tips eller inspirasjon til å prøve noe nytt som kan gjøre meg frisk. Jeg har prøvd mye, både av behandlingsformer, dietter, produkter og ernæringspreparater. Det merkeligste, som jeg faktisk hold ut med i seks måneder, var et slags saltvann som jeg tok en shot av hver dag. Fyttikatta, som det smakte!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De siste ukene har jeg gitt et nytt produkt en sjanse. Vi vet at det bl.a. er feil i energiomsetningen hos personer med ME. Da jeg leste at noen andre med ME hadde fått mer energi av et produkt, som både var lett tilgjengelig og billig, tenkte jeg at det var verdt å prøve. Jeg har helt i meg dette glutamintilskuddet siden nyttår, men merker dessverre ingen forskjell.

Og siden bursdagen min er allerede i morgen, må jeg bare innse at jeg ikke får oppleve noe bursdagsmirakel denne dagen. Men én dag… en vakker dag, skjer det! Kanskje allerede i 2021, om jeg skal driste meg til å tro på det de sier om at forskningen nærmer seg noen svar. 🙂

English:

I am not the kind of person who stops believing that things will work out, and I will never give up hope of one day recovering from ME (myalgic encephalomyelitis). Either due to the fact that science makes quantum leaps, or because it just happens. It would for example have been a miracle if I all of a sudden got well for my birthday! A real birthday miracle! In addition, I could do with some extra energy now that we are in the process of moving.

Now and then I get tips or inspiration to try something new which could make me recover. I have tried a lot, various treatments, diets, products and nutritional supplements. The weirdest one, which I actually endured for six months, was a kind of salty water that I took a shot of every day. Ugh, what a horrible taste!

The last few weeks I have given another product a try. We know that there, among other things, is an error in energy metabolism in people with ME. Recently, I read that some other people with ME had become more energetic from a product which was easily available and quite inexpensive, so I thought it might be worth a shot. I’ve been pouring this glutamine supplement into my body since new year’s eve, but I do not notice any difference, unfortunately.

And as it’s my birthday already tomorrow I guess I have to admit that I will not get to experience any birthday miracle on this day. One day, however, on a beautiful day it might happen! Maybe in 2021? Do I dare to believe in what they say that science is getting closer to some answers? 🙂

English further down

Samboeren min trodde ikke sine egne ører da jeg sa at det første jeg ville ha med til Ranheim var solsenga mi. Han hadde ikke sett for seg at det skulle bli den første tingen han pakket inn i bilen for ta med på det første lille flyttelasset. Vi er tross alt i januar og med temperaturene godt på minussiden. Han gryntet og snøftet da han i tillegg måtte demontere solsenga (fire skruer!) for å få plass til den i bilen. Men gjett om jeg ble glad da det ordnet seg! 😀

På fredag var vi i overtakelsesmøte og fikk nøklene til leiligheten vår på Ranheim. Det ble et langt og trivelig møte, siden den forrige eieren var så hyggelig. Vi avtalte at han måtte komme på besøk når “ting roer seg”. I det den gamle eieren dro, gikk samboeren min ut i bilen for å hente inn solsenga og den gode magnetmadrassen min. Jeg var dødsens utmattet og måtte legge meg litt på gulvet mens senga ble montert opp. Nå skjønner du kanskje hvorfor jeg ville ha den med?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dagene som kommer, vil vi kjøre esker med ting og tang fra huset vårt (som vi har solgt) til den nye leiligheten. Det er Bjørn som har det ærefulle oppdraget å bære alt det tunge, mens jeg pusler med å sette på plass smått og stort i vår nye bopel. Siden jeg er i temmelig dårlig form for tida, med feber og slapphet hver dag (pga. ME), er jeg avhengig av å kunne legge meg ned og hvile innimellom.

Det blir en gradvis flytting, med kjøring av esker med eiendeler, bilder og planter de neste to ukene, og så har vi bestilt flyttebil som skal kjøre møbler og store ting til slutt. Denne dagen skal bl.a. sengene våre, sofaen og spisebordet flytte til Ranheim, og da vil vi sove vår første natt der. 🙂

My partner could hardly believe what he heard when I said that the first thing I wanted to bring to Ranheim was my sunbed. He had not foreseen that this would be the first item he chucked into the car to bring with us on our first part of the moving process. After all, it’s January and the temperatures are well on the minus side. He grunted and snorted when he even had to dismantle the sunbed (four screws) to make room for it and to get it into the boot. You can imagine how happy I was when it worked out! 😀

Last Friday there was a takeover meeting and we got the keys to our new apartment at Ranheim. It turned out to be a long and pleasant meeting, especially as the previous owner was so nice and friendly. We agreed that he needs to come back to pay us a visit when “things calm down”. When the previous owner left, my partner went out to get my sunbed and comfy magnet mattress from the car for me. I felt extremely fatigued and needed to lie down on the floor while my partner got the sunbed together. Now you probably understand why it was so important for me to bring it?

In the coming days we will be driving back and forth with boxes of stuff from our house (which we have sold) to the apartment. Bjørn has been assigned with the honourable task of carrying all the heavy things while I mostly unpack and put bits and pieces into cupboards in our new place to live. Due to the fact that I’m in pretty bad shape these days, with a fever and feeling fatigued every day (because I have ME) I am dependent on being able to lie down to rest now and then.

There will be a gradual move, where we will transport boxes of our belongings, pictures and plants the next couple of weeks. And finally, we will have a removal van for the furniture and large items. Then we will also move our beds, the sofa and the dining table to Ranheim, which means that we will have our first night there as well. 🙂

English further down

Jeg trodde at den kom til å stinke død og fordervelse og at jeg ville hoste og harke som en gammel gubbe, men det gikk helt fint. Dermed har jeg nå blåst cubansk sigarettrøyk ut i natta med stil, og det måtte selvsagt dokumenteres med et bilde.

Godt nytt år, og takk for at du stikker innom bloggen min! Det har blitt lite skriverier den siste tida, pga. mangel på overskudd. Kanskje byr det nye året på bedre dager? Jeg har begynt på en ny type behandling, som jeg har positive og optimistiske forventninger til. Det er spennende, men jeg er realistisk nok til å ikke tro at jeg ikke blir tryllet frisk. Imidlertid har jeg håp om å bli friskere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du har sikkert også ønsker for det nye året? Kanskje er det urimelig og uoppnåelig å ønske seg et lykkelig år? Kanskje spesielt med tanke på utenforstående og uforståelige hendelser dette siste året. Men vi kan i alle fall ønske oss mange øyeblikk av lykke. Årets begynnelse er en fortsettelse på livet vårt, hvor vi tar med oss visdom og erfaring inn i fortsettelsen. Vi kan fortsette på den boken vi er i gang med, eller åpne en ny bok med blanke ark.

Jeg legger inn noen bilder og stemninger fra begynnelsen og slutten på årets siste dag i 2020 i dette innlegget. Jeg føler meg veldig heldig, som har hatt ei fin jul og nyttårshelg! Jeg har kost meg sammen med døtrene mine og noen andre heldige utvalgte familiemedlemmer. 🙂

I really thought it would smell to high heaven and that I would be hacking and hawking like an old fogy, but it actually went just fine. Therefore I have now blown Cuban cigarette smoke into the night with style and naturally, that needed to be documented with a picture.

A happy new year to you and thank you for dropping by my blog! I haven’t been writing much lately, due to lack of energy. Maybe this new year offers better days? I have started a new kind of treatment and I have positive and optimistic expectations regarding this treatment. I find it very exciting. However, I’m realistic and I don’t expect magic to happen. Nevertheless, my hope is to get better.

You probably also have wishes for the new year? Perhaps it is unreasonable and unattainable to wish for a whole happy or fortunate year? Especially with regards to the unreasonable and incomprehensible events during this past year. Anyway, at least we can wish for many happy and fortunate moments. The beginning of a year is a continuation of our lives, where we bring with us wisdom and experiences into the continuation. We can continue the book that we have already started or we can open a new book and start from scratch.

I’m adding some pictures with atmospheres from the beginning and end of the last night of 2020 with this blog post. I feel very lucky because I’ve had a nice x-mas and new year celebration. I’ve had a good time together with my two daughters and a selection of chosen family members. 🙂