Den brysomme nesen, ja… Dette kunne vel vært tittelen på en barnebok? Det er det ikke, men det er like fullt en fortelling om en nese som ikke oppfører seg helt som andre neser. Ved første øyekast ser nok nesen min ganske normal ut, litt over snittet stor, og ellers med noen skavanker her og der som jeg lever greit med. Og den funker som den skal.

Det er bare en liten detalj jeg ikke har helt kontroll over. En tilbakevendende “durt” som ser litt ut som en kvise eller blemme, dukker stadig opp på nesetippen. Noen ganger kommer disse “durtene” på kinnene også. På nesetippen har jeg hatt 20 -30 stk de siste par årene, på akkurat samme sted. De kommer og går. Når det ikke er en durt der, er det alltid en rød og litt sår prikk der i stedet.

Den aller første “durten” dukket opp da jeg var i Spania for litt over to år siden, og det var faktisk en ganske traumatisk opplevelse. Jeg trodde kjøttspisende bakterier hadde tatt bolig i nesen min og at jeg ble nødt til å amputere nesen. Jeg kjente at det kriblet og krøp noe smått og ekkelt på innsiden av huden. Skremmende forestillinger om en nese i plast eller metall truet tilværelsen. For å forstå min bekymring for hva disse durtene var (og er), kan du gjerne lese innlegget om forhistorien til mine bekymringer her: Fredag den 13. / Friday the 13th

I går kom jeg meg endelig av gårde til fastlegen for å få tatt prøver av dagens “durt” på nesetippen, samt en annen durt på kinnet som var på vei ut. Jeg hadde nevnt dem for legen tidligere, og hun ville at jeg skulle be om time på dagen når de “blomstret” igjen. Det ble tatt både bakterie- og virusprøver, og jeg er lettet over at det nå er unnagjort. Legen min syntes ikke det så ut som herpes, slik de på sykehuset i Spania hevdet det var. Det skal bli skikkelig interessant å finne ut hva disse durtene egentlig er.

I løpet av den siste måneden har jeg møtt to personer som jeg kjenner med identifiserte durter/kuler på nesen. Den ene er operert for en kreftflekk på nesetippen, den andre har en kreftkul øverst på nesebeinet (basalcellekreft) som skal opereres bort. Selv anser jeg meg som ferdig med kreft for en stund, etter at jeg nylig fikk operert bort et malignt melanom (føflekkreft), og to andre føflekker som jeg fjernet, er friskmeldt. Jeg fikk også brev om at de siste mammografibildene ikke viste tegn til brystkreft. Jeg hadde vært litt bekymret pga. vondter i brystene det siste halve året, så til slutt ringte jeg mammografiavdelingen, og fikk undersøkelse bare ei uke etterpå.

Disse kroppene våre har en tendens til å si fra når noe er galt eller krever oppmerksomhet. Ofte skal det litt til før vi blir oppmerksomme på signalene. Det kan være små tegn, endringer vi stusser på, og mye er helt naturlig og ufarlig. Jeg er ikke den første til å løpe til legen når noe plager meg. Det er jo stadig noe, og jeg blir lei av å bruke tiden på legebesøk. Det er energikrevende også. Generelt er det likevel en grei regel å oppsøke lege dersom man opplever en konkret bekymring for helsa si over mer enn tre uker.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/