Den var blodrød da den kom opp fra havet, rød som ei ildkule. Det var helt rått. Vi satt ute på terrassen og spiste en sen middag. Bjørn hadde vært ute og kjøpt take away til oss, og vi satt og mumset i oss deilig kinamat mens vi kikket forundret opp mot himmelen som ikke inneholdt noen måne. Himmelen var skyfri i kveld også, og månen hadde da virkelig vært der oppe sånn i østlig retning i går kveld. Bildebevisene finner du i innlegget Superkrefter i fullmånenatta. Men hvor var den i kveld? 

Tidligere har jeg sett sola når den stiger opp fra havet med sin rødoransje farge fra Middelhavet om morgenen. Men å se månen stige opp fra havet som ei stor, rød kule på denne måten, har jeg aldri opplevd før. Og aldri trodd kunne være så fengslende og fortrylllende vakkert. Opplevelsen var helt magisk, nesten uvirkelig!

Jeg reiste meg fra bordet og fant meg selv stående ved verandakanten måpende med åpen munn. Bjørn hadde oppdaget den røde, lysende månen som kom opp fra havet i det fjerne, og gjorde meg oppmerksom på begivenheten. Glemt var den gode maten og mobilkameraet ble funnet frem. Dessverre ble ikke bildene så flotte som ønsket, men jeg måtte bare forevige øyeblikkene så godt som mulig.

Som jeg skrev i blogginnlegget i går, er det noen som merker at de får mer energi ved fullmåne. Jeg satt ute lenge i går kveld for å kjenne på måneenergien. Hvis det er noe der, noe å ta opp i seg, skulle jeg i alle fall være der og være klar til å motta. Enda har jeg ikke kjent så mye til denne superkraften. Men jeg oppdaget i alle fall at det kan være vanskelig å sove ved fullmåne. Våknet klokka to og fikk ikke sove igjen. Det kan ha vært månen, men det kan også ha vært pga lyder fra han som lå ved siden av meg og dro tømmerstokker. Uansett ble det en tur ut på terrassen igjen. Gradestokken viste fortsatt  27 varmegrader utover natta.

Klokka fire i så det ut som månen lyste opp på Middelhavet midt mellom Afrika og Spania. Men den lyste nok der du var også. Var du ute for å hilse på den? Jeg satt ute en god stund da jeg var våken i natt, tok imot månens lyskjegle som lyste rett mot meg med fine, slanke, dansende stråler. De flyttet på seg når jeg flyttet på meg. Kanskje var det magi som traff meg, kanskje så jeg syner gjennom trøtte øyne i natta, men det føltes ganske spesielt og trolsk. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂