Jeg tror sannelig rampenissene ble litt forrelsket i Otta. Nærmere bestemt i de hyggelige menneskene de møtte på Otta. Tante Marlen var den første de fikk møte. Hun ble umiddelbart sjarmert av de to, og erklærte straks etterpå at hun var forelsket.

Rampenissene fikk bevege seg fritt rundt i huset til tante Marlen, så lenge hun fikk være med på leken. Det første hun gjorde var å introdusere dem for cubanske sigarer og ekte rom. Makan til leketante tror jeg ikke finnes! Tante Marlen elsker spill og hadde lyst til å lære rampenissene sjakk, men de ville heller leke med sine cubanske figurvenner som stod ved veggen og kjedet seg.

Rampenissene ble veldig godt tatt i mot av Bjørns familie i begge husene vi besøkte på Otta. Tante Marlen gråt sine modige tårer da vi dro derfra. Hun foreslo at vi kunne gjøre et bytte, rampenissene mot to store grånisser som stod på stua deres. Hun påstod at hun fikk vondt i hjertet sitt av sorg fordi rampenissene måtte dra, og dette var nok også årsaken til at hun forsøkte å kidnappe dem. Jeg kjente et “rykk” i veska da jeg skulle gå ned trappa, snudde meg, og oppdaget at tanten hadde nappet ut den ene rampenissen. 

Etter harde forhandlinger fikk begge rampenissene bli med til neste besøk, som var hos foreldrene til Bjørn. Rampenissene fikk hoppe ut av veska mi der også. De landet på bordet hos Odd. Instinktivt skjønte de kanskje at dette var deres stamfar, altså den ene av de to Otta-mennene de hadde blitt kalt opp etter. Odd Buddy og Alf Alfie likte seg i kroken hos Odd. Odd på sin side smilte bredt, satte seg litt nærmere og lekte med dem. Det var ingen tvil om at han satte pris på å få besøk av rampenissene.

Her er innlegget om da rampenissene forvandlet vann til vin på navnefesten. 

Etter den hyggelige turen til Otta, bar det over fjellet igjen dagen etter. Hjem til Trondheim. Hvor nye rampestreker forventes vil skje! 😀

Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 🙂