I går fikk jeg invitasjon til å bli med på bading i sjøen her i Trondheim, isbading. Det er nok belønningen eller straffen (?) for at jeg var så tøff i trynet og skrev at jeg kanskje (KANSKJE!) skal prøve det.

Du leste kanskje innlegget Jeg skal isbade, som jeg skrev for et par uker siden? Eirin har tydeligvis gjort det, og ment at jeg burde bli invitert med badegjengen hennes, som regelmessig hopper i havet rett nedenfor der jeg bor. Jeg våknet til denne invitasjonen i går, og ble brått VELDIG våken. Kunne jeg klare å lure meg unna dette? Eller var det en utfordring jeg faktisk likte? Jeg skrev tilbake at jeg ville bli med, ikke for å bade, men kanskje vasse… Jeg tør ikke love for mye, og muligens går det an å lure seg unna vassing også…

Jeg kjørte en tur ned til sjøkanten for å sjekke forholdene i går, rekognosere litt. Mest for å sjekke om det kunne gi meg et motiv for å skygge banen, slippe unna. Det var MYE snø nede ved stranda, så muligens hadde det vært mer hensiktsmessig med et snøbad? Da jeg gikk på undomsskolen i Bodø, hoppet vi ofte ut i snøskavlene i svømmetimene og etter turntreninger vinterstid. Det var herlig, ga et skikkelig kick. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I går kveld kom det en ny melding fra Eirin, med liste over hvilke ting det var lurt å ta med til badinga. Da innså jeg det faktum at jeg faktisk måtte finne frem badetøy, crocks og ulltøy og møte opp. Og at det er meningen at jeg skal ut i den iskalde sjøen. Kanskje. Jeg skal i alle fall ta med en termos med varm drikke, og om ikke annet kan jeg holde liv i bålet mens de andre bader. Det kan jo være en fin “oppvarming” til en senere tur. 

Tror du jeg kommer til å bade? Eller vasse? Eller nøyer jeg meg med å se på de andre mens jeg er bålvakt? Les i bloggen senere i kveld! 😀