Det ble som en liten minijulaften da julesøster kom innom med pippikjoler til meg. Hun hadde ryddet i klesskapene sine og plukket ut en del klær som ikke passet henne, men som hun mente kunne passe meg. I tillegg hadde hun for mange vesker, sa hun, og deriblant ei Desigual-veske som var nesten ubrukt. Denne mente hun kunne kle meg.

Julesøster entret gangen med et stort smil. Det er ikke noe å si på givergleden. Før ytterdøra var lukket, hadde jeg fått Desigualveska i hånda, og smilet hennes ble om mulig enda større da jeg åpnet hovedrommet i veska for å sjekke for andre lommer. Oppi der befant det seg nemlig en julegave. Pent innpakket i julepapir og med merkelappen “til storesøster Kari fra lillesøster Tove”. Godt opplært hjemmefra som jeg er, la jeg pakken til sides. Det er jo lenge til jul enda.

Men julesøster ble utålmodig. Hun ville at jeg straks skulle pakke opp, og jeg skjønte at hun ville se reaksjonen min på hva hun hadde kjøpt til meg. For å tilfredsstille henne, og fordi nysgjerrigheten hennes smittet over på meg, pakket jeg opp. Der befant det seg en sydennisse, som julesøster hadde planlagt skulle være med til Spania neste gang vi reiste dit. Hahaha! 😀 Klart den skal få bli med til Spania, og muligens får den bli med ned til stranda for å prøve baderingen sin i Middelhavet også!

Så var det pippikjolene. Jeg er veldig glad i kjoler som jeg kan ha utenpå både strømpebukser, tights og bukser. Praktisk, komfortabelt og kan tilpasses både inne- og utetemperaturer. Jeg fikk plukke ut de kjolene og toppene jeg ville ha fra posen hun hadde med, og de fleste gikk gjennom “kontrollen”. Kontrollen foregikk ved at jeg tømte posen med klær på senga, og deretter spradet inn på stua med en og en kjole over en imaginær catwalk for at søster og samboer Bjørn kunne vurdere outfiten. Jeg høstet mange nikk og smil da jeg på modellvis tok noen runder på catwalken. Jeg har jo tross alt vært ordentlig modell en gang, da jeg var ung, med Knut Bjørnsen som konferansier, og ville vise frem mine gamle kunster.

I alt åtte av de flotte klesplaggene fikk stempelet “godkjent”. Fem av toppene og kjolene har flyttet inn i klesskapet mitt. Derav er to allerede blitt tatt i bruk og rukket å bli favoritter. De tre siste har jeg pakket ned i kofferten, for de skal få bli med til klesskapet i Spania neste gang jeg drar dit.

For meg var det utrolig fint å få arve disse klærne fra lillesøster. Jeg har vokst ut av en del av mine egne klær, og jeg har ikke energi til å løpe rundt i butikker for å fornye garderoben. På denne måten ble utvalget begrenset av noen som kjenner meg og vet hva jeg liker, og jeg fikk prøvd klærne hjemme. Tusen takk for fine klær, kyndig veiledning og at du sparte meg for å bli utmattet av shoppingturer, Tove! 😍

HER er et innlegg jeg skrev på denne dagen for to år siden. Der ser du den Desigual-veska jeg bruker mest, og som kommer til å bli liggende i skapet nå som jeg fikk denne nye av Tove. Desigual betyr forresten forskjellig, ulik, ikke lik, variabel. Det er litt sånn som jeg er. 🙂 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/