MEning Kari Engesvik

Plutselig er jeg bloggdronning! Dette hadde du vel ikke forventet eller trodd? Det hadde i alle fall ikke jeg! Det viser seg at jeg helt uventet har blitt bloggdronning over natta. Jeg troner på 2. plass på “Topplisten for blogg.no” i dag. Godt plassert rett under Tomsmatprat, som har vært den selvsagte bloggkongen i godt og vel et år nå. Denne plutselige topplasseringen er ganske surrealistisk. Kanskje noen av dere sitter der med overraskede og smilende ansikter nå, mens andre surner, murrer og ergrer seg i misnøye? 

Det høye lesertallet for bloggen skyldes nok ikke artikkelen om meg og ME i Adresseavisen for snart en måned siden, eller historien min om MEning i livet i magasinet KK for noen dager siden heller, men ene og alene de to rampenissene mine sine kreative påfunn. Disse er deretter dokumentert i bloggen, og jeg valgte i går å legge ut et innlegg med alle rampenissestrekene for 2022.

Bloggkongen er kokk og har nylig gitt ut kokebok. Om jeg skulle skrevet bok ut fra årsaken til at jeg har havnet på andreplass i dag, måtte det blitt om rampenissene. Det er sannsynligvis med bakgrunn i gårsdagens innlegg med fjorårets rampenissehistorier at jeg har fått så mange treff på bloggen. Hele 5096 det siste døgnet.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg tror sannelig jeg må feire dagens 2. plass med noen skumnisser og litt rampesjokolade. Det er duket for en rolig dag på sofaen, og kanskje kan søte fristelser frembringe litt energi. Det kan dessuten komme godt med om de kreative rampenissene skulle finne på å liste seg ut av boden. De har ikke våknet enda, og jeg tenker at det er helt greit. Ikke har jeg noen plan om å invitere dem med på noen feiring av deres braksuksess med fjorårets rampenissesprell heller. De kunne få vann på mølla med for mye oppmerksomhet…

Da jeg på bloggtreffet i juni oppmuntret Tomsmatprat til å stige opp på trappa på Stiftsgården her i Trondheim, slik at han kunne få et bilde av seg selv på kongens balkong, tenkte jeg ikke på at jeg burde vært en tur der oppe selv. Muligheten for at jeg skulle komme til å bli bloggdronning for en dag, var helt utenkelig! Tusen takk for muligheten, alle dere som har vært innom og lest! 😊

Her finner du innlegget med rampenissehistoriene, til inspirasjon og frustrasjon: Fjorårets  27 rampenissehistorier. 

PS. Tanken har slått meg at denne 2.plassen kan være rampenissenes første rampenissestrek for året. – Altså å sende meg opp til denne dronningplasseringen på blogglisten… 🤣 En annen mulighet er at dette er Rampe-Kari sin første rampestrek. 🤗

Jeg vil herved få ønske deg en glitrende fin søndag! 🌟 Mvh dagens bloggdronning 👑

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg har ikke sett snurten av de to rampenissene mine enda i år. Kan de har forsovet seg? Eller ikke skjønt at desember har kommet og at de har lov til å komme ut fra boden for å utøve nye rampenissestreker? Jeg skal innrømme at jeg synes det er ganske behagelig å ikke ha dem løpende rundt her og lage nye rampenissestreker. Jeg er liksom ikke helt klar for jul og adventstid enda. Det er nok de fleste av dere som er innom her og leser?

Inntil videre skal dere få en gavepakke fra meg til inspirasjon, bestående av fjorårets 27 rampenissehistorier! Du kan lese så mange du orker og lyster! Og kanskje finner du idéer som dine egne eller naboens rampenisser vil benytte seg av? 😀

Rampenissene er våkne   (26.11.22)

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Rampenissene skrudde lysene av og på   (27.11.22)

Rampenissene har vippset   (01.12.22)

Rampenissenes skumrampenissebad   (02.12.22)

Smoothiemix til spurveparet fra rampenissene   (03.12.22)

Rampenissene kjører bob   (04.12.22)

Julelandsbyen invadert av rampnisser   (05.12.22)

Hvem sitt hår har rampenissene klipt?   (06.12.22)

Rampenisser på julebord (07.12.22)

Rampenissenes morgenkonsert   (08.12.22)

Rampnissenes akesko   (09.12.22)

Rampnissene har stukket av!   (09.12.22)

Rampenissene lager juleaquavit   (10.12.22)

Rampenissene i en isblokk   (11.12.22)

Oppvaskmaskina okkupert av rampenissene   (12.12.22)

Nissetog   (13.12.22)

Rampenisser tar jobb som elektrikere   (14.12.22)

Rampenissene har fått ME   (15.12.22)

Rampenissene utredes for ME   (16.12.22)

Rampenissenes juletoalett   (17.12.22)

Dobling av rampenisser   (18.12.22)

Rampenissene har tatt jobben   (19.12.22)

Nissesteik i ovnen   (20.12.22)

Rampenissene som stjernegutter   (21.12.22)

Nissenes og rampedamenes vidosamtale   (22.12.22)

Rampenissene fanger julemus   (23.12.22)

Rampenissene klarte ikke å holde seg   (24.12.22)

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her er fredagsbildet fra Kristin!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ha en fin 1. desember!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I disse dager går Gryxen Awards av stabelen. Noen av de nominerte til disse flotte utmerkelsene finner du i boksen under. Det er fortsatt mulig å nominere dine bloggfavoritter i de ulike kategoriene, og dette kan du gjøre ved å skrive en kommentar i blogginnlegg hos Gryende HER eller HER, eller ved å sende en mail til selveste Gry Henriksen og hennes eminente jurymedlem Verdande på denne adressen: [email protected]

Gry er skaperen og utvikleren av denne nytenkende idéen om en reell award for bloggere, som så dagens lys for to år siden. Som nylig tilbakevendt blogger til blogg.no fikk jeg Gryxen Award for Årets kvinnelige nykommer i 2021 og for Årets reiseblogg i 2022. Jeg er ikke nominert i noen kategorier i år, men skal selvsagt delta med mine stemmer til flotte medbloggere når den tid kommer.

Det har også begynt å komme inn en del nominasjoner til de fem neste kategoriene, som er:

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jepp, mission accomplished. Jeg kjempet meg gjennom turen i kulda i går. Med en god porsjon viljestyrke, tiltro til at det kunne gjøre meg godt og en dash positivitet la jeg av gårde. Målet var innen rekkevidde. Jeg hadde god utsikt langs mesteparten av ruta i det jeg steg ned fra rampa utenfor blokka. Idéen var rett og slett å ikke gå lenger enn at jeg kunne returnere hjem etter ti minutter. Det er viktig å ikke sette seg for hårete mål! Det skal være gjennomførbart, i tillegg til at man skal være i live når man returnerer!

Etter nøyaktig 14 minutter kunne jeg låse meg inn hjemme igjen. Da inkludert noen fotostopp, slik at du kunne følge meg på ruta nå i ettertid. Klart jeg var fornøyd! Hovedmålet var rett og slett å få tatt inn litt kald, frisk luft. Få kjølt ned hodet! Jeg har tidligere merket at det kan være godt når jeg har hodepiner.

Jeg la merke til at jeg ikke kjente noe stikking (nervesmerter) i hodet mens jeg var ute i kulda, og derfor spent på hvordan hodet ville være da jeg hadde funnet tilbake til sofaen. Dessverre kom stikkingen tilbake igjen da jeg hadde funnet tilbake til hvilestillingen. 

I dag har endelig de plutselige stikkende smertene som kjennes ut som små knivstikk, avtatt noe. De er der fortsatt, men ikke så ofte og ikke så intense. Heldigvis! Da er jeg nok på bedringens vei. Jeg hadde ikke krefter til å gå tur ute i dag, men har i stedet campet ute på verandaen i “voksiposen” min en stund. Med denne posen, som egentlig brukes som kjørepose i rullestoler, kunne jeg holde rumpa og beina varme og samtidig få fylt opp lunger og hode med kald, frisk luft! Dessverre ble stikkingen litt verre etter denne lufteturen. Kanskje etter anstrengelsen med å ha hentet ned det jeg trengte fra skapet, men det blir bare gjetning. 

Her er gårsdagens innlegg: Knivene i hodet

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Da jeg for noen dager siden opplevde stikkende smerter i hodet, tenkte jeg at det sannsynligvis var hodepine, som jeg fikk som følge av at jeg har overskredet min tålegrense. Altså at jeg har gjort litt mer enn jeg bør og kan uten å bli dårligere av ME. Og det kan så være, men knivene i hodet sluttet ikke å plage meg. De er der hele tiden, av og på. Smertestillende hjelper heller ikke stort. 

Stikkingen kjennes mest på høyre side, bak øret og ned mot nakken, men forflytter seg til tinningen, bakhodet og andre steder i hodet. Etter et par dager med stikkesmerter/nervesmerter demret det for meg at jeg hadde opplevd dette før. Egentlig er det ganske merkelig at jeg hadde glemt det, men jeg har vel selektiv hukommelse, og er flink til å glemme alle de snodige og uforklarlige symptomene som dukker opp. Sist jeg opplevde dette over flere dager, var i starten av juni i år. Det skrev jeg om her: Jeg har kniver i hodet

Sist det skjedde hadde jeg noen vage teorier om at dette faktisk kunne være bra. Dette skrev jeg om i innlegget i linken over. Imidlertid gikk smertene gradvis over uten at jeg hadde positiv effekt av dem. Jeg fikk altså ikke betalt for den positive holdningen. Ikke den gangen heller. De siste dagene har jeg vært ekstra slapp og utmattet, og hatt ekstremt behov for hvile. En tur ut med søpla er det lengste jeg har gått. Variasjonen har bestått i å ligge i senga og på sofaen. Jeg har tenkt at det kanskje er vagusnerven min som sier fra om at jeg trenger tilheling. Oppi topplokket surrer det ganske mange rare tanker om hva som skjer inni kroppsmaskineriet mitt, rett og slett fordi jeg ikke vet. Samtidig danner jeg meg mange “enn om- idéer” ut fra egne erfaringer, hva andre med ME opplever, og det jeg leser av forskning.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I dag har jeg en plan om å komme meg ut i kulda. Man kan jo aldri sikkert vite, om det er bra for meg eller ikke. Uansett har jeg behov for frisk luft. Det er ei uke siden sist. Den dagen var jeg hos tannlegen i byen, og kjørte deretter ned til sjøen for å ta noen kalde bilder. Disse bildene har jeg pyntet dette innlegget med. Jeg skal ikke langt i dag. Bare gå bortover stien i ca. fem minutter, og deretter samme vei tilbake. Hvem vet, kanskje fryser nervesmertene i hodet til is, slik at jeg blir i bedre form etterpå! Åtte minusgrader – som føles som minus 14 – burde gjøre susen, tror du ikke? For sikkerhets skyld dropper jeg lue og skjerf. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Bildet over er en screenshot fra Facebook da ukebladet KK publiserte en artikkel om meg. En frilansjournalist tok kontakt på Messenger fordi hun ønsket å skrive om meg og min historie med ME for KK.no. Vinklingen skulle være at ikke alle ME-syke må ligge på et mørkt rom. Altså en positiv vinkling.

Etter et par korte spørsmål fra meg, med klargjøringer fra journalistens side, gjorde vi avtaler for gjennomføringen av intervjuet. Resultatet kan du lese i linken under. Jeg fikk videre spørsmål fra redaktøren om hvorvidt jeg ville si ja til at Dagbladets mote- og livsstilsside kunne bruke historien min. Det var selvsagt greit for meg, men jeg tviler på at dette blir aktuelt.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Her er link til KKs artikkel:

Kari (57) fryktet at  hun hadde havnet i en evig bakrus 

Du finner den også på Facebook-siden til KK.

Under ser du screenshot fra oppslaget til KKs nettside med historien for to dager siden.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I mitt forrige blogginnlegg fortalte jeg at jeg ruslet i et par gamle bygater i Trondheim for å ta noen bilder. I det jeg tok det siste bildet og skulle smette inn i bilen som stod parkert der, møtte jeg ei blidspent dame som dro kjensel på meg. Hun var opptatt med å koste bort bygningsstøv og fortalte at de var i gang med å pusse opp huset. Jeg fikk ta en titt inn gjennom porten. Wow, så spennende dette prosjektet virket!

Da Elin merket hvor spennende jeg syntes dette prosjektet virket, var hun ikke sen om å invitere meg inn til å se mer av det de jobbet med. Jeg følte meg heldig som fikk se mer av den gamle bakgården, men det stoppet ikke der. Jeg ble geleidet opp trappa og fikk en spennende omvisning gjennom resten huset også! Samtidig som murer og rørlegger var i gang med jobbene sine.

Jeg kjente igjen stilen på trappa, både trappetrinn og gelender, samt boder og bygningsstil fra den gangen jeg som ung bodde i toppen av en gammel bygård på Bakklandet. I etterkant har jeg skjønt at dette var en Jugendgård. Huset til Elin er muligens fra samme tidsepoke, eller kanskje enda eldre. Hun har en plan om å finne ut mer om husets historie.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

De hadde vært en del i kontakt med byantikvaren i Trondheim i forbindelse med planlegging av hva som var tillatt og mulig å gjøre ved renoveringen. Bevaring av slike gamle hus er viktig, man kan ikke bare gjøre som man vil. Jobben til byantikvaren er å sikre eldre bygninger og miljøer. Noen tenker nok at dette blir både fordyrende og “tungrodd”, men kulturminnevernet hadde sannelig vært i fare om vi ikke hadde hatt denne funksjonen. 

Jeg var ikke så opptatt av hva som var i rommene, altså hva som var lagret der av utstyr og redskaper, men heller nysgjerrig på hva rommene har vært brukt som for lenge, lenge siden! Og hva de skulle brukes til nå.

Den gamle kakkelovnen er hentet hit fra Sverige. Den er fra ca. år 1900, og skal få jobben med å varme opp stua til Elin og mannen i mange år fremover. En murer var i ferd med å sette den inn da jeg var der på omvisning.

Elin ble med meg tilbake ut på gata for å si ha det. Jeg skal få komme tilbake og se når de er ferdige med oppussingsprosjektet. Lucky me! Det gleder jeg meg virkelig til! Det kommer til å bli helt fantabulastisk! 😀

Her er innlegget med teksten og bildene fra det jeg gjorde før jeg kom til Elins hus, med flere inntrykk fra den gamle bebyggelsen på Hospitalsløkkan: En hel dag hos tannlegen 

Under finner du et bilde jeg tok for ett år siden da jeg passerte huset til Elin. Beskrivelser finner du igjen i innlegget Blir du med på byvandring i Trondheim? Den gangen ante jeg ikke at hun bodde der. Kanskje kjenner du igjen noen av de gamle bygatene fra innlegget jeg postet i går?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Tidligere denne uka var jeg hos tannlegen. Jeg satte av en hel dag til dette formålet, siden jeg av erfaring vet at denne turen kan være ganske krevende energimessig. Det betyr ikke at jeg sitter en hel dag i tannlegestolen. Som regel er en halv time nok. Men jeg trenger å starte dagen sent, og unngå å ha planer før og etter tannlegebesøket. Spesielt må jeg hvile og lade mye etterpå, siden jeg blir temmelig utmattet etter byturen inkludert tannlegebesøket.

En normalt frisk person vil kanskje dra på jobb før og etter en tannlegetur, legge inn et kafébesøk og litt shopping når de likevel er i byen, og planlegge trening eller husarbeid på kvelden. Slik er det ikke for meg. Denne tannlegedagen ble spesielt utmattende siden jeg hadde hatt besøk kvelden i forveien, noe jeg ikke ville ønsket å vært foruten. Dette skrev jeg om HER.

Tannlegebesøket gikk forresten fortryllende godt. Jeg var bombesikker på at det kom til å bli boring og styr, at jeg hadde minst to hull. Men tannlegen kunne etter endt sjekk fortelle at tanna som hadde vært vond når jeg tygde, fortsatt bare viste en skygge på bildet, og evt. kunne være en sprekk. Å begynne å bore og romstere der nå, kunne føre til mer vondt. Den var reparert et par ganger tidligere, helt ned mot nerven. Vi ble enige om at det var lurt å avvente, og så gjorde han seg ferdig med pussing og polering og lot meg gå. Sånn sett slapp jeg billig unna.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Siden Tannlegegården ligger i et koselig byområde med gamle hus, tok jeg en svipptur innom et par sidegater for å ta noen bilder. Lufta var kald og frisk, og det gjorde godt å få luftet topplokket skikkelig. Fingrene ble kalde, men det merket jeg ikke så mye til, siden jeg var opptatt med fotograferingen og tanker om hvordan det hadde vært å bo der for et par hundre år siden.

Da jeg kom til stedet der jeg hadde parkert, ville jeg ta et siste bilde før jeg pakket mobilkameraet i veska og kjørte hjem. Ei dame stod ute i veien og kostet etter bygningsarbeid. Da hun snudde seg og fikk øye på meg, spurte jeg om det var greit om jeg tok et bilde utenfor hos henne. Hun smatt inn i bakgården, slik at jeg fikk tatt bilde uten henne, og like fort ut etterpå. For hun kjente meg igjen! Det møtet skal jeg skrive mer om i neste blogginnlegg. 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/