MEning Kari Engesvik

Det er ikke sikkert at alle dere som er innom og leser, har tenkt over det, men bloggen min har et navn. Den heter MEning. Dette har naturligvis en plausibel forklaring, da jeg ofte tenker på hva som er sammenhenger og mening med det som skjer i livet. Ofte funderer jeg på om det er en dypere mening med det vi opplever i livene våre. Jeg synes også det er interessant å tenke på hensikt og intensjoner med f. eks. adferd, ytringer og kommunikasjon mellom mennesker. I tillegg skriver jeg de to første bokstavene i bloggnavnet med store bokstaver, og årsaken til det er at jeg har vært nødt til å få kroppen min til å virke til tross for ME (myalgisk encefalopati).

Mannen bak dette passende bloggnavnet er min gode kompis Rune. Han kom på besøk akkurat den novemberdagen i 2018 da jeg satt og lurte på hva som kunne være et passende navn til bloggen. Det var flaks, for han er ekstremt dyktig og kreativ med ord. Allerede etter den første kaffesupen begynte han å tenke og grep resolutt tak i penn og papir. Meningsfulle ord ble rablet ned i et forrykende tempo, og flere navneforslag begynte med ME. Av disse stod det plutselig klart for meg at MEning var navnet som gikk av med seieren på bloggen min. 

Til daglig er Rune en mann som liker å hjelpe folk. Det var også grunnen til at han ikke kunne komme på 5-årsdagen til bloggen i går. Han hadde lovt ut en hjelpende hånd. Rune er sterk som en okse og hjelper ofte til med bæring av tunge ting. I dag var han hentet inn for å hjelpe til å bære ei diger tredemølle. Ellers hjelper han til på arrangementer slik at alt foregår i trygge former, og han holder foredrag. Livsprosjektet hans er å hjelpe 100 000 mennesker til bedre helse. Per i dag har han hjulpet 1000. Dette har jeg en plan om å skrive mer om senere, i samarbeid med Rune.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

I dag kom han innom hos meg ganske enkelt for å fylle på trivselskontoen for oss begge, og for å fylle på kakemagen sin. Supertrivelig! Rune og jeg kjenner hverandre fra gamle dager, fra forrige årtusen faktisk, da vi begge trente karate. Bildet under er fra Runes gradering til 6. dan i 2016.

Jeg la ut invitasjon til åpent hus i går kveld, i anledning bursdagen til bloggen. Av erfaring vet jeg at folk er lite impulsive, og sjelden kommer på besøk med mindre de får en personlig invitasjon, så jeg fryktet ikke for at det kom så mange at jeg skulle gå tom for sitteplasser. Vi var åtte til kakebords, og det ble en koselig “feiring”. Det er fortsatt mye igjen av den megagode sjokoladekaka søstera mi bakte for anledningen, og “læmsa” hun hadde smurt. I tillegg hadde mora mi med diverse spiselig, og jeg hadde for sikkerhets skyld kjøpt inn kaker og godteri selv også. Kunne jo ikke risikere at det ble for lite, i tilfelle Ole Brumm kom også!

Her er gårsdagens innlegg om bloggens 5-årsdag: Bloggen er 5 år! Velkommen på kake! Og under finner du bilder av noen av kakene du evt. gikk glipp av. Jeg spiste forresten store sjokoladekakestykker på vegne av Tomsmatprat og Morsmiddags kakespisebror Ove som hadde sendt inn bestillinger på dette! Resten av kaka ligger nå i fryseren, til senere kos og trivsel. 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Bloggen er 5 år!
Velkommen på kake og kaffe om du er i nærheten! 😊
Lillesøster kommer innom med verdens beste sjokoladekake og “læms”.
Åpent hus i dag kl. 19 – 21!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

I dag er bloggen min 5 år! Det må selvsagt markeres! Da jeg spurte samboeren min om han ville lage bursdagskort til bloggen min i denne anledningen, møtte jeg et skeptisk blikk og en kommentar om at det hadde han slett ingen intensjoner om å gjøre. Det fikk da være måte på å gi denne bloggen oppmerksomhet!

Da Bjørn litt etter kom tilbake fra butikken, hadde han imidlertid med en lite overraskelse som tydet på at han hadde kommet på bedre tanker. – En oppblåsbar folieballong med tallet fem på og serpentiner i matchende sølv, samt en hel haug skumnisser! Skumnissene varte ikke til “bursdagen”, men lillesøster kommer med kake! Den bør ingen gå glipp av!

I det følgende kommer noen fakta om bloggen.
Første blogginnlegg: 23. november 2018
Antall publiserte blogginnlegg på fem år: 1075
Kladder (upubliserte innlegg): 83
Antall kommentarer: 14 565

Om du tilfeldigvis leser dette innlegget, er passe impulsiv og har lyst på kake, er du velkommen innom på en uhøytidelig “feiring” av bloggen!

Her er et innlegg jeg skrev for noen dager siden om bloggen: Når livet handler om blogg

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg fikk brev fra St. Olavs Hospital om at jeg er ferdig operert for føflekkreft, så nå er alt borte. Jeg visste det allerede, siden legen som opererte meg sa at all hudkreften normalt er borte etter en slik operasjon jeg hadde. I brevet stod det også at det var normale funn ved undersøkelse av huden som ble fjernet. Jeg vil bli fulgt opp videre med kontroll hos hudlege. Trygt og greit å vite.

Sporene etter det som var, vil snart også være visket bort. Etter et besøk på laboratoriet på legekontoret, er stingene pillet ut, og såret gror videre på egen hånd under kirurgtape. Slike madrassuturer som jeg ble sydd med, bør fjernes av en profesjonell. Jeg var sydd i flere lag, og da er det viktig at stingene som skal fjernes, blir trukket ut i riktig retning. Legesekretæren var dyktig, og plutselig var det gjort. Nysgjerrig som jeg er, fikk jeg en lærling tilstede til å ta noen bilder av armen min for meg, slik at jeg kunne studere det hele etterpå. Det var jo første og siste gang jeg så disse stingene.

Nå krysser jeg fingrene for at det ikke dukker opp nye, maligne føflekker som må fjernes eller behandles. Etter at jeg la ut blogginnlegget om at jeg har fått føflekkreft – Jeg har fått kreft – har flere andre som har hatt føflekkreft tatt kontakt. Det er nok ganske utbredt. Ei venninne i Spania kunne fortelle at hun har fjernet minst ti føflekker som var maligne, og én av disse måtte også ha videre behandling.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Noen av dere synes kanskje at jeg har tatt lett på dette med å få hudkreft. Kreft er aldri noen god diagnose, men i dag blir veldig mange av de som blir diagnostisert med kreft, friske igjen. Kanskje de fleste? Noen har tøffe behandlingsforløp, andre slipper billigere unna. ME er for meg en langt mer invalidiserende diagnose å få. ME kan føre til dramatiske endringer i livet. De siste 15 årene har jeg vært frarøvet mye. Jeg har vært for syk til å jobbe, trene hardt slik jeg likte å gjøre, dra på reiser verden rundt slik jeg pleide, og barna mine har ikke opplevd meg som den mammaen jeg egentlig skulle vært for dem. De husker ikke hvordan jeg var da jeg var full av energi, men har i stedet minner om meg hvor jeg har ligget lange dager på sofaen uvirksom, og ikke hatt mulighet for å ta dem med på moro.

For meg er det likevel naturlig å tenke positivt, tenke muligheter og være løsningsorientert. Til tross for store forandringer i hverdagen, er ikke alt borte fra livet. Jeg fokuserer på det jeg fortsatt klarer, om enn i mindre skala, og livet kan være godt like mye til tross for som på grunn av. 

❤️

Et lite PS til dere som jobber på lab på legesentre: Sjekk at døra er lukket før dere begynner å prate om teite ting pasientene deres gjør! Jeg overhørte dere da jeg stoppet for å ta bilde av døra.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det ble en fin stund i går kveld da jeg fikk besøk av dattera til ei venninne av meg som døde i 2008. Jenta er i dag 19 år og har knapt minner om sin egen mor, siden hun var bare 4 år da mora døde. Jeg har derimot mange minner om Elisabeth, siden vi var gode venninner gjennom mange år. Fotoalbumene på bildet over inneholder alle bilder av gode, snille og livsglade Elisabeth. 

Jeg satt i flere runder og kikket i disse gamle fotoalbumene for et par dager siden. Måtte jo ha pauser, så det tok litt tid. Der jeg fant bilder av min gamle venninne, la jeg inn bokmerker. Ei unge jente som er sulten på inntrykk av hvem sin avdøde mor var, er jo bare interessert i bilder av akkurat henne og ikke hele livshistorien min! Jeg fant også noen bilder av brødrene hennes som små, som jeg ville dele med henne.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det var gjennom bestemora hennes at jeg fikk høre at jenta har flyttet til Norge, og nå studerer i Trondheim. Hun har vokst opp hos faren i Tyskland, og bodde der inntil han gikk bort i 2020. Jeg har hatt noe kontakt med faren hennes gjennom årene, og alltid hatt med meg Elisabeths etterlengtede datter i tankene. Jeg visste hvor spesiell hun var for Elisabeth. I går fikk jeg møte henne.

Det er jentas bestemor, som tilfeldigvis er naboen min, som først foreslo at barnebarnet kanskje kunne ha lyst til å møte meg. Jeg søkte barnebarnet opp på Facebook, og ble helt lamslått over hvor mye hun lignet på venninna mi som døde så alt for tidlig. Etter en kort stund ble vi enige om å møtes. Jeg ville gjerne gi henne litt påfyll om hvem mora hennes var. Tenkte det kunne være godt for henne. Familien hennes kjenner henne nok ikke slik jeg gjør. Det var derfor jeg tok sats og fant frem haugevis av gamle fotoalbumer. Visste at det kunne være noen fine minner der.

Jeg opplevde at det var fint for dattera til venninna mi å se bildene og høre historiene om mora si. Samtidig var det veldig godt for meg også. Det føltes nesten som om det var Elisabeth som hadde fått i stand dette, og jeg tror det var noe hun ville ønsket i alle fall. Jeg glemte helt å servere noe å spise, så hun var sikkert sulten da hun dro. En julebrus, litt nøtter og et par kjeks i magen er ikke mye av skryte av. Men vi fikk begge påfyll til minnekontoen, om ikke annet. Jeg fikk frisket opp fine, koselige minner med Elisabeth fra gamle dager, mens hun fikk påfyll på mammakontoen sin. Det føltes som om Elisabeth kom litt nærmere.

Det var viktig for Elisabeth å bli husket. Hun ville ikke bli glemt etter at hun var død. Nå er minnene om Elisabeth blitt gjenopplivet gjennom møtet med dattera. Jeg vet at sønnene hennes også ofte tenker på henne. Dette blogginnlegget vil også være en påminnelse om hvem hun var for de som leser. Det er derfor skrevet som en  dedikasjon til Elisabeth. Ingen kan si annet enn at Elisabeth var tvers gjennom et godt menneske. Hun var snill, ærlig og oppriktig, undrende, oppofrende, positiv, omsorgsfull, virksom, modig, og svært betydningsfull for mange.

På starten av 2000-tallet skrev Elisabeth en blogg. Den gangen hadde jeg aldri hørt om blogg, og ble faktisk en smule skeptisk da Elisabeth fortalte om bloggen sin. Helt ubegrunnet selvsagt, og hun var jo bare forut for sin tid. Jeg aner imidlertid ikke om det er mulig å oppdrive denne bloggen nå. Det kunne vært veldig interessant for dattera hennes, men forhåpentligvis har hun i alle fall fått dagbøkene til Elisabeth. 

De to døtrene mine husker Elisabeth fra da de var i barnehagealder og Elisabeth var på besøk hos oss. Hun koste seg med å ha dem i fanget sitt og lot dem få vite at hun ønsket seg ei fin, lita jente som dem. Det er veldig trist å tenke på at Elisabeth ikke fikk se dattera si vokse opp. 

Når Elisabeth fortalte om meg til familien sin og andre venner, omtalte hun meg alltid som “Kari med hunden” eller “KarateKari”. Det var på karatetrening her i Trondheim vi møttes den aller første gangen. Det var i 1987. Vi bodde ikke langt fra hverandre, og det ble naturlig at vi byttet på å kjøre til trening. Snart gjorde vi mye annet sammen også. Den siste gangen jeg snakket med henne, planla vi at jeg skulle komme på besøk til henne i Moss. Turen til Moss ble dessverre en begravelse i stedet.

Elisabeth og jeg gikk “Trekanten” i Trollheimen, en fjelltur som gikk fra hytte til hytte over tre dager. Elisabeth slet skikkelig med vonde knær på slutten, men tøff som hun var, lot hun ikke det stoppe henne. Bildene fra denne turen inspirerte forresten dattera til å sette tur i Trollheimen på “things to do”-listen sin.

Jeg håper at dattera til Elisabeth opplevde kvelden med alt av påfyll om mora i møte med meg som positiv og fin. Jeg merket at det var vanskelig for henne å avslutte kvelden, og jeg har en følelse av at vi kommer til å møtes igjen. Hun har hatt en tøff start på livet, opplevd ting og gjort seg erfaringer som hun burde sluppet. Men det har gjort henne til den hun er, et spesielt fint, godt, reflektert og realistisk menneske med mange gode verdier. Man kan ikke annet enn å bli glad i henne. 

Bildet over er dessverre av temmelig dårlig kvalitet. Jeg valgte likevel å ta det med, fordi det er et godt bilde av hvordan Elisabeth var, slik jeg husker henne. Det varme, gode, åpne smilet er som vanlig på plass. Det er også livsgleden i øynene. 

Jeg setter stor pris på de årene hun var en del av livet mitt. Noen mennesker glemmer man aldri. Elisabeth er en av disse. ❤️

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg har vært på et foredrag som omhandler nåtidens mest omstridte sykdom, ME. Det var et fint, opplysende og nyttig foredrag! Jeg var lovt en klem av foredragsholder Kristina Vedel Nielsen til jeg kom, og da jeg svinset inn, fikk hun selvsagt en klem fra meg også i samme slengen. Det er nøyaktig fem år siden vi møttes, og den gangen var hun – uten å vite det – den som bidro til at jeg “kom ut av skapet” med min ME-sykdom og begynte å skrive blogg.

Kristina Vedel Nielsen er selv ME-syk. I starten var hun alvorlig syk og sengeliggende på et mørkt rom. Det var naturligvis en stor sorg for henne å miste muligheten til å jobbe, trene, reise og være med familien. Det tyngste var å ikke være frisk nok til å ta seg av egne barn. Hun har vært nødt til å kjempe for å få hjelp, forståelse og støtte i helsevesenet. Veien har vært lang og hun har møtt mye motstand og mange fordommer. I starten var Kristina i “alvorlig” grad av ME, mens hun nå er i “mild” grad.

Hverken Kristina eller jeg har vært i “svært alvorlig grad” av ME, men jeg hadde også min debut i alvorlig grad. Var sengeliggende 22 timer i døgnet. Nå varierer jeg mellom mild og moderat grad av ME. Det er ganske vanlig å svinge mellom de fire gradene, avhengig av tålegrense, hva man blir utsatt for og hva man utsetter seg selv for. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I dag hjelper Kristina andre som har ME ved å informere, forelese, skrive bøker, mm. Hun jobber i 30 % stilling, som sin egen sjef. På den måten kan hun styre dagene sine selv, ta pauser når kroppen ikke spiller på lag, og unngå stress og forstyrrelser. Men hele tiden er det en balansegang for å ikke bli sykere og dermed mye mer sengeliggende. Før dette foredraget, måtte hun f. eks. ha timeout i liggende stilling i mørket, slik at hun fikk fylt opp litt ekstra energi på kroppen før hun skulle forelese.

I tillegg til å hjelpe andre med ME, jobber Kristina for å informere pårørende, helsearbeidere, NAV og våre politikere. Et par dager før denne forelesningen i Trondheim hadde hun holdt en forelesning for sykepleiere på Nordlandssykehuset i Bodø. Av de fremmøtte var det bare én av sykepleierene som rakk opp hånda på spørsmål om hun/han hadde blitt undervist om ME i sin sykepleierutdanning. Det sier ganske mye.

Selv møter jeg ofte leger som stiller spørsmål om hvordan det er å ha ME når jeg er til diverse utredninger og behandlinger. Undring er fint, men noen av disse legene er også skeptiske til om ME i det hele tatt eksisterer. Jeg dropper diskusjoner med dem. Det er imidlertid tydelig at det mangler mye informasjon. Mer forskning vil også hjelpe! 

Det fins lange lister over hvilke symptomer som er vanlige for ME-syke. Som du ser over, dreier det seg ikke bare om utmattelse. Lista på screenshot fra forelesningen viser symptomer som Kristina opplever når hun er i en dårligere periode. Det kan variere fra person til person hvilke symptomer som er mest fremtredende.

På slutten av forelesningen oppfordret Kristina oss til å finne frem løven i oss, slik hun har gjort. Sinne er en undervurdert kraft og noe som kan gi styrke Det er faktisk en følelse som gir oss mye informasjon om hvordan vi har det og behov vi har. Denne kraften kan også være en bidragsyter når vi trenger å rydde i situasjoner hvor vi ikke har det bra. Vi skal ikke godta dårlig behandling, la noen tråkke over våre grenser ikke la andre snakke oss ned. Sinne kan forberede kroppen på handling. Jeg lar nok sjelden sinnet inni meg få  utløp. Er sjelden sint i utgangspunktet, har stort sett kontroll, men kanskje skal jeg av og til slippe ut litt steam i fortsettelsen. Kan det bidra til å nullstille hodet og deretter gå videre, tro? Før i tida slapp jeg ut løven i meg på karatetreninger. Nå er jeg bare snill og grei. Stort sett. 🙂

Jeg kunne sikkert skrevet mye mer fra selve foredraget, men jeg skal nøye meg med å nevne noe i stikkordsform. Om jeg skulle tatt med alt, ville dette innlegget blitt megalangt, og du ville sikkert blitt “mett” lenge før jeg har satt siste punktum. Derfor bare noen stikkord, for deg som er interessert:

• Det er enda ingen biomarkør for ME. Dette gjør at mange ikke blir trodd eller tatt på alvor.
• Mange ME-syke må stadig forklare og forsvare seg, og blir ikke trodd.
• Mange mener mye, har sterke meninger, uten at det er forskningsmessig forankret.
• Det undervises lite om ME i helseutdanninger.
• Rehabilitering gjør de aller fleste ME-syke sykere.
• ME gir stor funksjonsnedsettelse
• ME-syke blir overlatt til seg selv, får ingen oppfølging for å komme tilbake til livet sitt.
• Varierende om det fysiske eller kognitive er mest krevende.
• Blide, positive mennesker som vil mye kan skape misforståelser, siden andre ikke tror de er syke.
• Det er ulike kriterier for diagnostisering av ME. Når fagpersoner bruker ulike sett kriterier, kan dette skape misforståelser og feiloppfatninger.
• PEM er kardinalsymptomet for ME. Unormalt lang restitusjonstid (1 – 3 dager eller flere måneder)
• PEM er patologisk. Man kan ikke skjerpe seg eller overse symptomene. Det må “gå sin gang”.
• Nedstemthet hos ME-syke vises i hjernen (og blodet), i motsetning til hos friske og andre syke.
• Ekstra viktig med kunnskap om ME fordi det er en annerledes sykdom.
• Feil hjelp kan føre til at de syke blir sykere.
• Balanse mellom hvile og aktivitet er viktig, men vanskelig fordi det er unaturlig å gjøre så lite. Dessuten kommer symptomforverring i etterkant.
• Føre aktivitetsdagbok (med fargekoder) for kartlegging.
• “Det går fint” = Jeg har tilpasset meg
• Sannsynligvis ca 45 000 ME-pasienter i Norge
• Mange velger å ikke si noe om at de her ME, pga. frykt for reaksjoner, stigma og fordommer.

Her er innlegget jeg skrev etter at jeg var på foredrag med Kristina Vedel Nielsen for fem år siden: Melkesyre og adrenalin

HER er hjemmesiden til Kristina Vedel Nielsen

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Da jeg fikk idéen om å starte en blogg, hadde jeg ingen aning om at livet handler om blogg. Vel, livet handler jo ikke utelukkende om blogg og blogging, men bloggen har etter hvert fått stor betydning i livet mitt. Mye mer enn jeg hadde ant at den ville gjøre. Jeg liker å skrive og jeg liker å kommunisere med folk. Gjennom bloggen får jeg “tilfredsstilt” begge disse behovene. I tillegg liker jeg å fotografere, og en blogg må selvsagt utsmykkes med bilder. Når livet ikke går som man hadde tenkt, hender det at man må svinge inn på nye veier og stier. Kanskje finne seg en ny hobby, eller rett og slett finne opp kruttet på nytt. For meg ble bloggen resultatet.

Først og fremst er bloggen som en forlengelse av meg fordi jeg liker å skrive og formidle. Jeg er veldig glad i folk og er på topp når jeg får være sammen med “mine” mennesker, men også i samspill med folk generelt. Jeg liker dessuten å møte og bli kjent med nye mennesker, og noen blir med på veien videre. I bloggosfæren har jeg blitt kjent med utrolig mange fantastiske mennesker. Noen av disse har jeg møtt irl, og det mest fantastiske var bloggtreffet i Trondheim by for et halvt år siden!

Jeg har et stort nettverk i den virkelige verden i tillegg, også utenfor Norges grenser. Jeg har invitasjoner til alle verdenshjørner, men helseutfordringer har gjort slike reiser mer eller mindre umulig. For noen år siden hadde jeg en sprø idé om at et TV-selskap skulle sponse meg, dra meg med verden rundt for å lage reisereportasjer om livet som kronisk syk. Og at jeg på min side kunne skrive blogginnlegg om reisene. Haha, det kunne blitt interessant! 😀

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Jeg startet å blogge på blogg.no. Etter noen få uker ble det endringer og ombygging på bloggplattformen, og jeg valgte å flytte ut. Jeg opprettet da mitt eget domene og blogget der i to-tre år. Jeg opplevde imidlertid at det ble ensomt, jeg savnet fellesskapet med andre bloggere, og spurte om å få flytte tilbake til blogg.no. Det ordnet seg raskt, og jeg fikk også med meg alle blogginnleggene fra eget domene over på flyttelasset. 

Her er det aller første blogginnlegget jeg skrev: Åpenbaringen Det er snart fem år siden! Det var forresten med bloggen at jeg “kom ut av skapet” med min ME-sykdom. ME har også vært som en rød tråd gjennom bloggskrivingen min. Her deler jeg tanker og erfaringer, smått og stort. Håpet og intensjonen er at dere som er innom og leser skal få et innblikk i hvordan det kan være å leve med ME, på gode og dårlige dager. Noen ganger blir jeg lei av alt som har med ME å gjøre og skriver om helt andre ting, og litt lei av meg selv også, men jeg kommer alltid tilbake til dette livet som jeg lever.

På bildet over feiret jeg at bloggen var ett år. Det er snart fire år siden. 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her er denne ukas fredagsbilde fra Kristin.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg har hatt en liten ryddeaksjon inne på soverommet som vi bruker som gjesterom og kontor, og nå er skrivestua klar. I går ble den innviet da jeg deltok på et webinar med gruppa for ME-foreningens støttetelefon. Jeg hadde litt startproblemer, siden jeg ikke kom på at jeg har ny PC siden sist, og skulle ha sjekket innstillinger, etc. Lyden var ikke samarbeidsvillig. Men etter en restart av Zoom-møtet var alt som det skulle være. Jeg fikk i i det minste med meg siste halvdel av møtet.

Vi som jobber som likepersoner på støttetelefonen gjør denne jobben på frivillig basis. Vi har ME selv og dermed mye egenerfaring. Møtet i går handlet for en stor del om utvidelse av dette tilbudet. Frem til nå har vi hatt vakter tre ganger i uka fra ett til fem på dagtid. Imidlertid er det slik at mange med ME ikke er våkne og oppegående før til kvelds, og nå er planen å åpne for at vi kan ta imot innringere frem til klokka åtte på kvelden, ikke bare frem til fem som nå. Det tror jeg veldig mange vil ønske velkommen! Det betyr ikke at alle vi likepersoner er pålogget i hele åpningstiden. Alle har lov til å ha dårlige dager, og hver enkelt må se an dagen og formen. Noen av oss er mer oppegående på dagtid, mens andre fungerer bedre på kvelden. Med utvidet “åpningstid” vil vi også kunne fordele oss slik det passer hver enkelt.

Som du ser, har jeg ei god seng inne på skrivestua mi. Den er kjekk å ha når jeg trenger pauser, en dupp, eller tar telefoner for ME-foreningens støttetelefon. Pulten blir nok mest brukt til jobbing med bloggen, og etter hvert også mer med boka mi. Til vanlig sitter jeg i sofaen, og noen ganger i senga, med skriving og “kontorarbeid”. Jeg har litt lyst til å la stue være stue og heller flytte PC og skriving til skrivestua. Det er i alle fall planen nå, og så får vi se hvordan det går. 🙂

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

I kveld skal jeg forresten ha med skrivesaker til et foredrag, og for å komme meg dit må jeg ha på sko og ta med bilnøkler. Kristina Vedel Nielsen reiser i disse dager rundt i Trøndelag og deler av sin erfaring og kompetanse rundt ME, og i kveld kommer hun til Trondheim. Tittelen på foredraget er “ME – Nåtidens mest omstridte sykdom”. Kristina har lovt ut en klem til jeg kommer, så det blir nok en fin start. 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det har vært vanskelig å velge hvilken bil vi skal kjøre de neste tre årene. Det stod mellom to gode og flotte biler, en Toyota bZ4X og en Lexus UX 300e. Noe av dilemmaet har vært at jeg har stemt på den jeg tror samboeren vil ha, og han på sin side har stemt på den han tror jeg vil ha. Sent i går kveld klarte Bjørn og jeg endelig å ta en avgjørelse. Det blir en Lexus, men ikke den bilen vi prøvekjørte i forrige uke. Vi skal skrive leasing-kontrakt på en Lexus i oransje farge og med hasselnøttbrunt interiør. Den oransje fargen heter for øvrig noe så flott som “blazing carnelian orange”. Carnlian er en oransje stein og representerer varme, ild, liv, kraft, styrke, tapperhet, mot, stabilitet og kreativitet. Nice!

Denne lekre bilen kommer til å kle meg, med sine stilige felger og runde former! Men det blir likevel samboer Bjørn som kommer til å stikke av med den på jobb de fleste dagene. – Siden vi har bilen på deling og jeg stort sett er  hjemme. De dagene jeg trenger bil, om jeg for eksempel har en legeavtale, må jeg booke bilen på forhånd, sånn at Bjørn kan forberede seg på å ta buss. Det liker han dårlig, men noen ganger går det greit. Kanskje blir det oftere bussing på Bjørn nå som jeg kommer til å ha flere ærender. Det kan nemlig hende jeg automatisk trenger bil oftere nå ettersom vi skal ha en så kul bil! 😀

Men før vi kommer så langt, skal vår kjære Toyota C-HR leveres inn og ha en gjennomgang før den skal ut på bruktmarkedet. Forhåpentligvis blir det ingen utgifter for oss i forbindelse med dette. Vi tror i alle fall ikke det har oppstått noen skader på bilen i løpet av disse tre årene den har tjent oss. Nå som vi blir medlemmer av Lexus-familien, får vi noen nye fordeler, blant annet gratis dekkskift/dekkhotell. Det er imidlertid ikke usannsynlig at vi går tilbake til Toyota igjen neste gang vi skal skifte bil. Kan hende blir dette i overkant mye luksus for oss. Dessuten fikk vi et gedigent prisavslag på Lexus nå, og det kan vi ikke regne med å få ved en senere anledning. 

I innlegget der jeg skrev om valgets kvaler for tre dager siden, nevnte jeg blant annet fordelen med at el-biler bråker mindre. Dette er faktisk ganske ME-vennlig. Lexusen har visstnok ekstra polstring i sidene, noe som bidrar til mer støydemping. Bonus!

Her er innlegget om prøvekjøring og valgets kvaler: Har du en gul bil til oss?

Hva synes du om fargen på interiøret? Det er litt 70-talls, synes jeg, men kult. Og oransje og brunt er fint sammen, ikke sant?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg prøver både det ene og det andre, i tro på og håp om at det skal være bra for helsa mi. Noen ganger kutter jeg ut noe jeg har tatt over lang tid, fordi det ikke har hatt effekt, andre ganger kommer jeg over noe jeg vil gi et forsøk over noen måneder. Det siste jeg prøvde ut var taurin. Etter å ha brukt det siden i sommer, faser jeg nå ut denne og starter med spirulina i stedet.

Har du hørt om spirulina? Det er et kosttilskudd laget av alger som inneholder utrolig mange næringsstoffer, altså vitaminer og mineraler, og sies å være fullt av antioksidanter og i tillegg betennelsesdempende. Jeg regner ikke med noen boost i energien av denne, men tenker at den uansett utstyrer kroppen min med mye bra. For noen år siden møtte jeg en fyr som levde på spirulina. Han var veldig dårlig i tarmen og magen, tålte ikke å spise noe som helst, og hadde gått over på å klare seg med spirulina og vann. Jeg aner ikke hvordan det gikk med han i fortsettelsen, men det fortalte meg noe om hvor virkningsfullt spirulina kan være. Spirulina regnes for øvrig som “mat”.

Da jeg kom over dette glasset med grønne piller i Spania, falt det oppi handlekurven min. Pillene smaker ingenting, kanskje litt grønt, og er enkle å svelge. Jeg har sett at det selges spirulina i pulverform også, som skal blandes ut med vann. Du finner det både i helsekostbutikker i Norge og selvsagt i nettbutikker også. Om du leser på nett, vil du se mer om spirulinas helsefordeler. Blant annet skrives det om spirulina at det kan være forebyggende mot kreft, høyt blodtrykk og kolestrol, øker musklenes utholdenhet, kan regulere blodsukker, mm. Det er nok ikke noe tryllemiddel, men kanskje kan det bidra til at kroppen får det bedre.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Her er innlegget Har du hørt om taurin?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/