MEning Kari Engesvik

Nå er det like før jeg gir opp pillene, som jeg har brukt siden i fjor høst. Vi er flere med ME som prøver ut høydose B1 sammen med en del andre kosttilskudd. En del sier at de opplever å ha fått et nytt liv, at de har blitt betydelig friskere, har mer overskudd og klarer mer i hverdagen. Jeg har vært motivert av fremgangen og den positive effekten mange har hatt, og det siste året selv prøvd ut ulike B1-typer og økt disse dosene, samt kombinasjoner og doseringer av de ulike andre tilskuddene som er anbefalt.

Etter å ha gått på pillecocktailen i noen uker, syntes jeg at jeg merket at jeg var mer utholdende mentalt. For eksempel kunne jeg sitte med pc-en lenger enn tidligere før jeg ble utmattet. Jeg syntes også at det lettet litt i tåkehodet og jeg følte jeg konsentrerte meg bedre. Fysisk har jeg ikke hatt noen merkbar effekt av dette pilleregimet. Dessverre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

På samme måte som jeg innførte ett og ett av kosttilskuddene for et år siden, kommer jeg nå til å “seponere” eller fase ut det ene etter det andre. Glutation, d-ribose, acetyl-l-karnitin og kreatin har jeg allerede sluttet med. De neste pilleglassene som får stå igjen uåpnet i skuffa fremover blir lecitin, B1, B12, folat, kalium, NAC og glycin. Jeg satser på å trappe ned trinn for trinn, for å unngå at overgangen evt. blir unødvendig stor for kroppsmaskineriet.

Men det er noen jeg vil fortsette med også. Balanseoljen (omega 3 og D3) er fortsatt prioritert. Den er bl.a. betennelsesdempende. Dessuten trenger jeg tilskudd av vitaminer og mineraler som vi ikke får nok påfyll av gjennom et normalt kosthold, og der har jeg et multitilskudd som heter X-tend. Kalsium og magnesium skal jeg fortsette å tilføre kroppen også. Og i tillegg medisiner, og noe jeg kaller “sølevannet mitt”, for mage og tarm. Her finner du et tidligere innlegg om sølevannet mitt: Sølevann for god helse

Nå blir det spennende å se fremover om jeg merker noen endring på kropp og hode uten alle disse tilskuddene. Jeg aner ikke om det vil få noen konsekvenser i forhold til ME-symptomer i det hele tatt. Det som er sikkert, er at jeg vil merke det på lommeboka. Jeg kommer til å spare flere tusen kroner i måneden. Om jeg får negativ “effekt” fremover, vil jeg nok vurdere å begynne med pillecocktailen igjen etter noen måneder.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Vi som får våre månedlige utbetalinger fra NAV, pleier hverken å få invitasjoner til julebord eller julegaver. Til jul i år har jeg imidlertid fått det jeg kaller en “julegave” fra NAV. Det er en elektrisk rullestol som bl.a. skal hjelpe meg med julehandel og andre juleærender.

Det har vært tøft mentalt å innrømme og innse ovenfor meg selv at jeg har bruk for en slik stol. Formen har blitt dårligere enn den har vært tidligere, og jeg prøver å realitetsorientere meg. Det hjelper litt at andre jeg kjenner i samme situasjon også har takket ja til hjelpemidler og snakker varmt om hvor mye større bevegelsesfrihet de får. Jeg prøver å snu om i mitt eget hode og tenke at jeg nå f.eks. kan velge å dra på shopping i stedet for å bli værende hjemme på sofaen. Og i stedet for å måtte gi meg pga smerter og utmattelse etter to butikker, kan jeg klare å dra innom sju. Jeg vet at jeg ikke skal gjøre det, men jeg føler på skam fordi jeg ikke er frisk nok til å klare alt slik jeg gjorde før.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg må tøffe meg opp for å våge å bli sett i en rullestol ute blant folk. Den første lufteturen ut i rullestolen skjedde i går. Samboeren min pakket stolen inn i bagasjerommet på bilen, og så dro vi avgårde til Plantasjen for å kjøpe et plastjuletre med lys. Det ble en utfordrende øvelsestur mellom butikkhyllene for å bli vant til å kjøre og styre med joystick. Jeg oppdaget raskt at jeg måtte senke farten for å unngå å krasje inn i ting, og meie ned diverse varer utilsiktet på veien, men jeg får nok dreisen på det etter hvert.

En hyggelig ekspeditør møtte oss ved inngangen og spurte om vi trengte hjelp. Jeg takker alltid ja til hjelp, siden jeg da raskere finner frem til det jeg trenger i butikkene. En av fordelene med å sitte i rullestol er faktisk at alle er så hyggelige og hjelpsomme, og det setter jeg stor pris på. Om jeg smiler, smiler alle tilbake. De har liksom ikke noe valg. 😀

Første del av turen ut bestod i å gjøre seg kjent med kjøreegenskapene til stolen, og selvsagt å spare mest mulig energi. Vanligvis hadde jeg blitt sittende i bilen mens Bjørn handlet matvarer etter et besøk på et senter, men nå orket jeg faktisk å bli med på Rema også. Det må kunne kalles en vinn-vinn-situasjon. Andre del av turen bestod i å bli sett ute i en rullestol, noe jeg syntes var veldig flaut.

Da samboeren og jeg var ferdige på Plantasjen og tok peiling på bilen, dukket det opp et par kjente ansikter på den andre siden av veien. Min første innskytelse var å skynde meg avgårde før de fikk øye på meg. Men det var lenge siden jeg hadde sett Hege og Petter, minst fem år. Derfor kunne jeg ikke la muligheten for å slå av en prat med dem gå fra meg. Dessuten skal man jo “eksponere seg” for det man frykter, så jeg valgte å ta det med stor selvtillit og humor. Hege ble ganske forferdet over å se at jeg var så dårlig at jeg hadde havnet i stol, og høre at jeg kunne bli sengeliggende i to dager etter å ha vært halvannen time på jobb. Mens Petter kommenterte at dette var stor forskjell fra den gangen jeg hadde trent kickboksing.

Etter å ha stått utenfor Plantasjen en stund og skravlet, innså jeg at det gikk bra med skravlingsen nettopp fordi jeg satt og slappet av i rullestolen. Om jeg skulle stått, hadde jeg ikke holdt ut halvparten så lenge, og måtte høyst sannsynlig gått og lagt meg da jeg kom hjem etterpå. Nå kunne jeg i stedet bli med på Rema på mathandel, og enda ha litt energi til overs til tv-kvelden.

Denne stolen har jeg fått nettopp for å spare energi, ikke så fort bli utmattet og for å klare mer. På grunnlag av at jeg har ME, men også pga bekkenløsning. Under svangereskapene gikk jeg på krykker pga bekkenløsning. Jeg er en av de “heldige” som aldri ble helt frisk etterpå, og fortsatt kan jeg få låsninger og smerter som gjør at jeg ikke er gangbar i perioder. 

Eloflex L+, som stolen heter, blir nok mest brukt som shopping-stol. Beina mine virker jo, men med denne stolen vil jeg klare å tilbakelegge mange flere meter, vare i lenger tid, og få shoppet mye mer. Det blir supert når jeg skal på juleshopping. Kanskje kan jeg ta med stolen til Spania også, sånn at jeg kan få tatt meg turer langs med strandpromenaden på gode dager. Nå har jeg flere muligheter enn begrensninger i forhold til tidligere. 🙂 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Noen ganger er det beste man kan gjøre å bare lene seg tilbake, og gjøre minst mulig. Bare koble ut alt man burde og skulle, og koble fra det som krever og stresser. For eksempel ved å leve seg inn i en annen verden, som en fantasi eller en serie. Ikke minst for å koble fra tanker som svirrer og surrer uten stopp.

Jeg fikk tips fra Vera Lynn om en britisk serie i innlegget Serietips: London Kills. Det skulle vise seg å være et godt tips til helgeaktivitet for oss, og vi er allerede godt i gang med sesong 1. Har du sett serien? Vi tar gjerne imot tips om andre gode britiske serier! 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

If you fail never give up because F.A.I.L means First Attempt In Learning.

End is not the end. In fact, E.N.D. means Effort Never Dies.

If you get “no” as an answer remember N.O. means Next Opportunity.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Encourage one another!

Permit yourself to be happy!

Take advantage of today, and have an amazing weekend! 

Thanks for stopping by to read my blog, and welcome back!

Link to blog posts on Facebook.

Link to posts on Instagram (story).

Sjokoladen på bildet over har vært min favoritt i et par år, pga. at den inneholder stevia i stedet for sukker, og dessuten smaker godt. Jeg hadde en anelse om at det kunne være maltitol i denne gode sjokoladen jeg pleier å kjøpe når jeg er i Spania, og gjerne tar med noen plater hjem til Norge av også. Jeg prøver å unngå sukker, men stevia tenker jeg på som en trygg sukkererstatning. Imidlertid har jeg hatt så mye vond mage i det siste, at jeg tenkte jeg måtte overtale meg selv til å sjekke innholdslista. Kunne den inneholde maltitol?

Forstørrelsesglass ble funnet frem (app på mobilen) og jeg begynte å lese. Joda, der fant jeg maltitol, på tredjeplass over innhold. Det betyr at det faktisk er mer maltitol enn stevia i denne sjokoladen. Da er det kanskje ikke så rart at jeg har gått rundt med diarre og vond mage i lang tid. 

Det var min yngste datter som først gjorde meg oppmerksom på at jeg kanskje ikke tåler maltitol. Hun tåler det ikke selv, og heller ikke andre tilsetningsstoffer som ender på -ol i mat og drikke.

De fleste tåler sikkert slike tilsetningsstoffer, i små mengder, men noen av oss har en mer sensitiv mage og bør unngå dem. Jeg har ulcerøs colitt, som er en kronisk betennelse i tykktarmen, og har slitt med mage og tarm i mange år. Det at jeg i tillegg har ME, kan også være en medvirkende årsak til at magen og tarmen min reagerer på det jeg putter i munnen. Når jeg har dårligere ME-dager er jeg mer sensitiv for både lys, lyd, berøring og matintoleranser.

Jeg unnlot å sjekke innholdet i denne sjokoladen lenge fordi jeg visste at jeg kunne bli nødt til å kutte den ut når jeg fant ut av det. Det blir nok samboeren min som får æren av å småspise på de to siste spanske sjokoladeplatene i kjøleskapet. Det er i grunnen ganske bortkastet, siden han ikke en gang er glad i sjokolade! 🤗

Jeg har funnet maltitol i sjokolade og annet godteri, energibarer, kokosboller, is, bakevarer, frokostblandinger, tyggegummi, og i kosttilskudd og medisiner (ofte i sugetabletter). Maltitol brukes som sukkererstatning. Det advares mot inntak i større mengder, siden det kan virke lakserende. Mange kan oppleve bivirkninger som diarre, oppblåst mage, fising, smerter og annet ubehag i magen. For øvrig kan inntak av maltitol føre til forverring av IBS, ulcerøs colitt og Krohns. 

Det er nå to – tre dager siden jeg nedla veto ovenfor meg selv når det gjelder denne sjokoladen. Og magen begynner å komme ei balanse. Hurra! For fremtiden skal jeg være ekstra oppmerksom på maltitol. Det er nesten 20 år siden sist jeg spiste eller drakk noe med aspartam. Nå er maltitol definitivt på nei-lista mi også. 

Del gjerne blogginnlegget med de du tenker kan kan ha interesse av å lese om maltitol.🙂

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegg på Facebook.

Link til innlegg på Instagram (story).

Samboeren min ville nok ikke vært helt enig i at det er fuglene “våre”, siden han helst hadde sett at de ikke bodde rett utenfor stuedøra vår. De sitter ofte oppe i takrenna og speider utover riket sitt, og da hender det at de dropper litt fuglebæsj ned på terrassegulvet, eller på sofaen ute. Noen ganger krangler de dessuten så fjærene fyker.

Men de er jo skikkelig søte, og jeg synes det er koselig at de har lyst til å bo hos oss. Det er ikke alle bymennesker forunt å ha fugler rett utenfor stuevinduet. Kanskje de liker solsikkefrø? Jeg har lurt litt på hvordan jeg skal klare å smugle mat ut til dem uten at Bjørn merker det. Når vinteren kommer, blir det vanskeligere for fuglene å finne mat, og jeg vil jo så gjerne at de skal ha det bra. Men samtidig må jeg passe meg så ikke Bjørn blir sur og jager dem ut av huset sitt. Inntil videre har jeg overtalt han til å ikke tette igjen hullet opp mot taket der de holder til.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

I går var det tydeligvis en krangel på gang oppi takrenna. Vi hørte krafsing, og med ett kom det små, hvite fjær dalende ned foran vinduet. Kanskje ble det trangt om plassen for de to småtassene, for plutselig fløy de ned til gelenderet, den ene etter den andre. Snart fløy den ene videre, mens den første ble sittende på gelenderet ganske lenge, kanskje for å slikke sine sår. Det så ut som den hadde blitt tusket litt, og hadde bl.a. fått nappet ut fjær ved et øye. Men kanskje bitt fra seg også, for den hadde fortsatt fjær i nebbet.

I dag har jeg vært på fugletitting. Tok med en gardintrapp ut på terrassen, og klatret opp for å kikke i hullet der de bor. De har bodd seg inn litt mer siden i vår, så jeg. Samlet sammen mer gress og strå for å gjøre det lunt der oppe. Den ene fuglen fløy ut idet jeg åpnet terrassedøra, mens den andre satt igjen i huset sitt og skulte tilbake på meg. Om du zoomer inn på midten av det nederste bildet, ser du den kanskje?

Her er et innlegg jeg skrev i vår da jeg oppdaget av vi hadde fått småfugler som leieboere: Nye leieboere 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

I dag har bloggen min 1-årsdag. Jeg har produsert mange blogginnlegg siden jeg flyttet over bloggskrivinga til blogg.no for et år siden. Innleggene har blitt kortere men hyppigere siden jeg hadde åpenbaringen om at jeg skulle starte en blogg, og jeg har droppet oversettelsene til engelsk. Dette siste har gjort det mulig å produsere flere innlegg, og lesere fra andre land har uansett muligheten til å oversette via Google.

Du tenker kanskje at 1-årsdagen burde feires? Med høye hælspark og tennene i tapeten? Neida, her har markeringen foregått i stille former, med kroppen i sofatjeneste, mens blikket har hvilt på blogginnlegg fra mange av mine medbloggere i bloggblokka. Fingrene har løpt over tastaturet innimellom. Det var nettopp kommunikasjonen med de andre i bloggosfæren som ble avgjørende for at jeg flyttet hjemmefra og gikk inn i et bloggfellesskap.

Her er innlegget fra 1. november i fjor, som beskriver historien om hvordan jeg havnet her: Gjenoppstått på blogg.no

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Jeg skulle ikke være med på fergturen, bare følge noen i familien min ombord. De var usikre på hvor de skulle gå, så jeg ble med inn i byssa for å vise dem rundt og påse at de hadde det bra. Så skulle jeg gå i land igjen, og de skulle reise. Men ferga la fra kai før jeg hadde kommet meg i land, og jeg kjente stresset vokse inni meg. Skulle jo ikke være med på denne turen, så jeg måtte komme meg i land. Jeg løp ut på dekk og kikket ned på sjøen. Vi var allerede kommet et godt stykke fra kaia. Men jeg kunne simpelthen ikke bli med ferga, så da måtte jeg tøffe meg opp, satse, hoppe i sjøen og svømme inn til land.

Jeg tenkte det var best å hoppe ut bak ferga. Et hopp i sjøen fra en av sidene kunne føre til at jeg ble dratt med i suget og havnet under ferga. Men det kunne være farlig å hoppe ut bak også, der sjøvannet bølget og bruste. Jeg var redd for å bli dratt inn i motorene. Bestemte meg derfor for å hoppe mot babord side bakfra, for der var det ikke så langt inn mot land heller. Jeg hadde ikke tid til å tenke og vurdere mer, måtte inn til land før ferga kom for langt avgårde.

Plask! Der lå jeg i sjøen. Adrenalinet var nok aktivert, for jeg merket knapt det kalde sjøvannet før jeg var inne ved land. Jeg hadde klart det. Egentlig overraskende lett, for jeg er ingen god svømmer. Hadde trodd at det kom til å bli mye tyngre å svømme avstanden med klær på. Nå måtte jeg stable meg på beina og komme meg inn til byen. Klærne var våte, men det fikk jeg ordne ut i senere. Jeg begynte å gå langs den smale veien med bestemte skritt. En bil kom kjørende mot meg, og de som satt i bilen slakket ned farten for å hilse, men kjørte så videre. De skulle i motsatt retning av det jeg skulle, og jeg kjente dem ikke godt nok til å spørre om hjelp. Jeg klarte meg uansett selv.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg er usikker på hva jeg skulle, hva som var så viktig, siden jeg våknet før jeg kom frem. Men følelsen av at jeg gjorde det riktige satt i meg. Jeg ble liggende lenge og tenke på hva drømmen kunne bety. Etter hvert som jeg klarte å se sammenhengen, fikk analysert hva drømmen handlet om, falt jeg til ro. Jeg har begitt meg ut i ukjent farvann, hoppet i det, møter noen hinder, men kommer meg i land. Og jeg kommer i mål. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Link til blogginnlegg på Facebook.
Link til innlegg på Instagram (story).

Halloween på norsk kan være annerledes enn både den keltiske og amerikanske versjonen, men like morsom. Halloween er en ganske ny tradisjon for oss nordmenn. Jeg husker godt da jentene mine gikk i barnehagen og jeg for første gang fikk høre om markering av Halloween her hos oss. Mine kollegaer på sykehusskolen hadde ikke så mye til overs for Halloween, men vi hadde leid inn en ansiktsmaler på jobb i anledning dagen. Hun malte mange av elevene og ville dessuten gjerne male meg også. Jeg stilte selvsagt. Og ble seende ut som djevelen selv etter at hun var ferdig med meg. Grønn i hele ansiktet og med huggtenner og blod tytende ut. Bildet har jeg nok “forlagt” et sted.

På den tiden syklet jeg til jobb, i alt slags vær og på alt slags føre. Jeg hadde fått på piggdekkene på sykkelen denne dagen, og det knatret godt i asfalten på vei opp alle bakkene. Mange av de som jeg passerte, sperret opp øynene av denne djevelske syklisten. Det så ut som øynene holdt på å sprette ut av hodet på noen av bilistene som kom kjørende mot meg. Men jeg var fast bestemt på å overraske ungene da jeg hentet dem i barnehagen, og det klarte jeg! 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men tilbake til den norske versjonen av Halloween. Uttrykket halloween består av to ord, “hallo” og “vin” på norsk. Dermed kan man som norsk (og over 18 år) trygt banke på naboens dør denne kvelden og be dem om å fylle opp vinglasset sitt. Jeg har prøvd det. Ikke alle var like villige til å by på vin da jeg stod der med det tomme glasset utenfor og sa “Hallo – Vin?”, men kanskje er dine naboer mer gjestfrie?

My contribution on Tik Tok for Halloween: Norwegian halloween 😀

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det kan være lurt å smi mens jernet er varmt. Det handler om å gjøre det man skal mens forutsetningene er gode. Utnytte muligheten mens man er i gang, mens kroppen enda virker, før det er for sent. Slik fungerer det dessverre ikke for meg. Vanligvis må jeg “spare” på energien, bruke bare litt, slik at jeg har noe i reserve til “forbruk” senere.

Derfor tok jeg meg kanskje vann over hodet da samboeren og jeg dro ut i den fine høstdagen i dag. Jeg hadde enda ikke fått ladet nok de siste dagene til at en tur ned på stien var fornuftig. Men noen ganger velger jeg å være ufornuftig, fordi jeg ikke hele tiden kan vente med å leve. Så får jeg heller ta straffen etterpå. 

Turen ble fin, og vi møtte smilende og glade mennesker. Det ga påfyll til humøret, og selv om kroppen nå ikke fungerer til annet enn å slite ut sofaen, er jeg glad for at jeg “kastet meg ut i det”. Bjørn kan skryte på seg 5000 skritt i dag. Det ble ingen skritt på meg denne turen, men over en time på elscooteren. Og masse frisk luft. 😊

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg kikket mye opp på denne turen. Mot sola, opp i tretoppene, på flotte høstblader, og kråker og ravner som jeg vanligvis bare ser fra stuevinduet. Det gjenspeiles nok i bildene i dette innlegget. 🍂

Disse trærne på bildet over ser jeg fra stuevinduet vårt. Jeg kaller de kråketrærne fordi det alltid er fullt av kråker og ravner som lander i toppen av disse trærne. Når bladene faller av, får vi utsyn til sjøen. Vi kan allerede skimte Trondheimsfjorden, og det er ikke lenge til vi ser enda mer av den. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂