MEning Kari Engesvik

Da jeg var lita jente, likte jeg å høre på musikk av ei anna lita jente. Anita Hegerland hadde en sang som het “I Sandefjord by”. Jeg forestilte meg at dette måtte være en spesielt fin og koselig by, og i går fikk jeg plutselig muligheten til å dra dit. Min venninne skulle kjøre meg fra Kragerø til Torp flyplass, og da la vi inn et par timer i Sandefjord by før avreise, som jo er like ved flyplassen. 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Jeg fant ikke “I Sandefjord by” på YouTube, men jeg fant en annen barnesang at Anita Hegerland, som jeg husker gjorde inntrykk på meg som barn. Her kan du høre “Hvis jeg var en fugl”:

Ettermiddagen ble veldig fin. Med sol fra blå himmel og 17 varmegrader fikk jeg den sommerdagen i Sandefjord som stod i stil med barndomsvisjonen min av Sandefjord by. Etter en kjørerunde inne i byen, ruslet Grethe og jeg en tur langs bryggene, og endte opp på en koselig restaurant. De serverte kinesisk mat, som smakte helt fortreffelig, og betjeningen var superhyggelig. Jeg kan virkelig anbefale Alan’s Kitchen om du svinger innom Sandefjord!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Nå har morsomme og kreative Frodith kommet med en ny utfordring til oss bloggere. Hun inviterer til en fargedans, som jeg slenger meg med på. Det dreier som om fargene grønn, rosa, turkis, gul, blå, oransje og lilla. Utfordringen går ut på å legge ut et foto i bloggen for hver farge, en for hver dag i uka. Det blir artig, og jeg gleder meg til å se hva slags fargekrumspring andre bloggere finner på ut fra fargene i lista. Til slutt vil Frodith velge ut noen bidrag som får være med i “Galleri Frodith”. 😀

Jeg er litt treg med å komme i gang, siden jeg har vært så opptatt med å ha det trivelig i Kragerø i helga, men bildet øverst er mitt fargebidrag for fargen GRØNN. Bildet er av meg og ei venninne, to danseglade kjoledamer i Sandefjord i går ettermiddag. Aldri har vel gresset vært grønnere! 🙂 

I forrige runde hvor jeg var med i Frodits fargeutfordring her i bloggen, skrev jeg dette innlegget: Grønn kjole 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg lurer på om skyggene er ekstra lange her i Kragerø. Eller kanskje det bare er sånn at skygger blir lengre jo senere på kvelden det er… Jo, sånn må det være. Men her er altså noen lange skygger fra Kragerø, av Grethe og meg. Og noen utsiktsbilder og bilder fra Gunnarsholmen. 

Bildene over er fra Steinmann Utsiktpunkt og viser utsikten over Kragerø og sørover, mens bildene under er fra Gundersholmen. Begge er fine plasser å sitte ned, nyte utsikt og ro, og drikke te og skravle litt. 🙂 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Her er link til de to forrige blogginnleggene fra Kragerø:
Hadde jeg ikke lagt ut nok spor? 

Jomfruland må vente

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Vi hadde planlagt dagstur til Jomfruland og hvitveisland i dag. Med et meditativt avbrekk i rullesteinsfjæra. Det skulle bli en fin tur med ferga utover til denne spesielt fine øya i havgapet utenfor Kragerø. Men det viser seg at turen til Jomfruland må vente til en annen gang.

Den dumme utmattelsen og den dumme hodepina nekter meg å dra. Kjente det allerede i går kveld, så Grethe og jeg vurderte å gjøre turen kortere. Med båttaxi er det jo mulig å dra når man vil. Skjærgården ville vi uansett få med oss. Men i dag nekter kroppen min på at vi kan dra i det hele tatt, og dessuten er Grethe streng og sier at jeg ikke er frisk nok.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Men vi fikk oss en superhyggelig tur i nabolaget til Grethe her i Kragerø i går ettermiddag. Det ble noen skritt på koselige steder, men mest kilometer i bilen hit og dit. Sol, sjø, farger, ro og slike gode opplevelser er noe jeg lever lenge på. Min venninne la til rette for at turen ikke ble for krevende, og vi trodde begge at vi ikke hadde overdrevet i forhold til hva som er min tålegrense for aktivitet. Jeg ble beordret i seng da vi kom hjem, og jeg sov mens hun laget middag til oss. Så fikk jeg komme opp og spise, før jeg ble beordret i seng på nytt. Slikt strengt regime er jeg ikke vant til, men her er det altså Grethes regler som gjelder. 😀

Bildene i dette innlegget er fra turen i går. Det er utrolig vakkert og koselig her. Båter suser forbi jevnt og trutt. I går formiddag mens jeg satt i sofaen, hørte jeg stadig “during” og lurte på om det var kjøleskapet som skrudde seg av og på, før jeg innså at det jo er båtene ute på fjorden. Og båt må man ha, om man skal bo her, for å kunne svitje mellom fastland og øyer, for å holde kontakt med folk og fordi det er slik livet er her.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Hadde jeg ikke lagt ut nok spor i gårsdagens innlegg Jeg skal på tur – Gjetter du hvor?? Jeg trodde at jeg hadde lagt ut mer enn nok hint og informasjon i bildene og teksten til at flere kom til å skjønne hvor jeg skulle på tur, men der tok jeg feil. Enten var det for vanskelig, eller så er det veldig få av dere som er innom og leser bloggen min som jobber som privatdetektiver eller etterforskere i politiet.

Jeg skrev at jeg skulle fly, og på bildet av kofferten i innlegget kan du se at billetten har grønn logo. Altså skulle jeg reise med Widerøe. Kjolen i kofferten er bare et hint om at jeg skulle til et solfylt sted. På bildet hvor jeg står ved siden av skjermen på flyplassen, ser du en oversikt over avgangene, også hvilke Widerøe-fly som går på den tiden blogginnlegget ble postet. Og jeg skrev at jeg ville være på vei når innlegget ble publisert. Om du tar en titt, vil du kunne gjette at jeg skulle til Sandefjord Torp, siden jeg skulle sørover. Perlen blandt kystbyene, som ligger i overkant av en times kjøretur sør for Torp, er Kragerø. 🙂

I dag er det lading som står på planen først og fremst, i alle fall til venninna mi kommer hjem fra jobb. Jeg vet at reisedager er krevende, så da kan det være greit å legge inn en ekstra “feriedag” til å hvile før jeg er klar for aktivitet. Planen videre er å ta ting i “Kari-tempo”, som Grethe kaller det. Grethe og jeg har kjent hverandre siden vi var 19 og 20, har mye felles, også felles opplevelser, og det er herlig å kunne være her i Kragerø sammen med henne i noen dager. Det blir mye jabbing, gode måltider og fantastisk mye trivsel, men også litt sightseeing.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Allerede i går fikk jeg en liten omvisning. Grethe kjørte en runde i Kragerø by før vi svingte opp til leiligheten der hun bor. Jeg er fasinert over hvor fint det er her. Du ser noen av bildene jeg tok fra passasjersetet underveis i dette innlegget. 🙂

Tusen takk til alle som kommenterte og kom med forslag til hvor de trodde turen gikk! I innlegget som jeg la ut på FB, var det et par som faktisk gjettet riktig! 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Jeg skal på tur, hurra! Har hatt lyst til å dra til denne koselige, lille byen sør i landet vårt i et par år, men har ikke fått det til før nå. Ei venninne flyttet dit fordi hun fikk seg jobb der, og nå er det siste sjanse for meg for å besøke henne hvor hun bor nå. Hun flytter nemlig hjem til Trøndelag i juni. Kan du gjette hvor jeg skal?

Du finner et par vage hint i kofferten, på bildet under. Jeg tar med lille trille, siden jeg ikke skal være borte i mer enn tre dager og da ikke trenger å ha med så mye. Kanskje får jeg bruk for kjolen også. Siden jeg skal til en by langt sør, må jo sola varme litt mer enn her hjemme i Trondheim. Denne byen som jeg skal besøke, er kjent som perlen blandt kystbyene, med en fantastisk skjærgård bestående av 495 øyer, skjær og holmer. Byen vokste frem som ladested for trelasteksport på 1600-tallet. Kanskje jeg kan lade der også?

Klarer du å gjette hvor jeg skal? Når dette innlegget publiseres, er jeg allerede på vei i et fly, hvor jeg blir hentet og kjørt videre sørover i litt over en time. Jeg gleder meg masse! Og det blir herlig med venninnetid og nye opplevelser! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Jeg har fått klarsignal fra ME-foreningens fylkeslag for Trøndelag om at vi kan sette i gang et prøveprosjekt i tai chi og qi gong denne våren. Du leste kanskje om at jeg i en tidligere runde fikk startet opp tai chi-treninger for ME-syke? Les gjerne følgende innlegg, om hvordan vi fikk i gang treningene og om hvorfor tai chi og qi gong er bra for ME-syke og andre med helseutfordringer:

Tai chi og qi gong for ME-syke i Trondheim

Tai chi med MEning

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Denne gangen har jeg fått med ME-foreningen på idéen også, og de vil være med og sponse treningene som et prøveprosjekt nå i vår. Treningene vil foregå i Trondheim Karateklubbs lokaler her i Trondheim. Jeg blir med som et bindeledd og vil hjelpe til der det er behov. Personer som er friske eller har andre sykdommer eller skader er selvsagt også velkommen til å delta.

Tai chi og qi gong bidrar til:

• Bedre balanse og koordinasjon
• Bedre konsentrasjon og hukommelse
• Bedre blodsirkulasjon
• Økt bevegelighet
• Styrking av ledd
• Å minske revmatiske plager
• Å styrke kjernemuskulatur

Forhåpentligvis vil mange benytte seg av tilbudet. Det vil bli lagt ut mer informasjon på hjemmesiden til ME-foreningen snart, og jeg er spent på mottakelsen. Om du bor i Trondheimsområdet og interessert, kan du sette av de to siste tirsdagene i mai og de to første tirsdagene i juni, kl 12 – 13.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Jeg blir medforfatter i ei bok som snart skal publiseres. Sammen med tekster fra 12 andre forfattere vil du da finne en tekst i boka som jeg la ut her i bloggen for en tid tilbake. Geir Berge er mannen bak bokprosjektet. Han har tidligere gitt ut boka “Livsglede på tross av ME”. Tittel på boka som jeg er medforfatter i, vil bli “Hvordan påvirker ME vårt liv”. Den skal sendes til forlag om ei uke, og jeg får fortløpende informasjon om veien til trykkeri og utgivelse.

Jeg er spent på mottakelsen boka vår får, og om den blir omtalt i medier, osv. Jeg skal skrive mer om boka, tekstene og hvor man evt. kan bestille den senere. Dette var bare en heads up. 😀 

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

“Man kan ikke bruke all tida på å bli likt”, sa de i kinofilmen vi dro på i går kveld. Da slo det meg at jeg har brukt mye av tida mi på å bli likt, hele livet. Jeg vil ikke si at det er feil, men jeg har brukt mye av meg selv for å tilfredsstille andre, blidgjøre, og selvsagt ha fordeler av å bli likt også. Sånn er det bare. Bruker du mye av tida di på å bli likt?

Jeg likte filmen “Alle hater Johan”. Det er en hjertevarm historie, som ga et interessant innblikk i hvordan en gutt/mann sliter for å bli godtatt i lokalsamfunnet og sprenger seg gjennom livet. Filmen er samtidig lun og inneholder masse humor. Settingen er på Titran, et fiskevær i Frøya kommune, noe som rørte et trøndersk hjerte født på et lignende sted.

Samboeren og jeg hadde kinosalen omtrent for oss selv, men satte oss pliktoppfyllende ned på de to setene vi var tildelt midt i salen. Jeg hadde forventninger om rørelse, prating og ståk fra mange publikummere, samt popcornkasting og knitring i godteriposer, men der ble jeg skuffet. Hverken Bjørn og jeg eller de to som satt bakerst i salen bidro med god, gammel kinostemning. Så det ble oss og kinoen, men en super filmopplevelse just the same. Og en koselig date! 🙂

Det er faktisk fire år siden sist vi var på kino. Jeg “tålte” filmkvelden fint, så kanskje skal vi ikke la det gå fire år til neste gang!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link 

Blir det strikkeyoga nå? Jeg er i alle fall ett skritt nærmere min første strikkeyogaøvelse, for nå har pakken med garn og strikkepinner kommet. Jeg har ingen planer om å bli like flink som Astrid, Anita, Gunn Åse, Lill Iren, Strikkekjerring, Heidisverden, Vibbedille, Evaswindow, Veralynn, Lindasakseide, eller noen av dere andre strikkedamer som eventuelt leser dette.  Det blir ingen kreative eller utfordrende stillinger eller øvelser, for jeg skal bare strikke pledd. Fins det forresten noen strikkemenn der ute?

Yoga i sin opprinnelige form er ikke noe for meg. Det gjør godt der og da, men jeg blir så utrolig utmattet i lang tid etterpå. Strikkeyoga, derimot, skal bli deilig å komme i gang med. Da gjelder det å senke skuldrene og få fingrene til å gå, og kanskje blir det et pledd eller to, før jeg evt. legger strikkeyogaen på hylla også. Men man kan aldri sikkert vite, sa Ole Brumm.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Jeg er ikke helt uerfaren når det kommer til strikking. Jeg strikket bl.a. flere gensere da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående, men det er jo nærmere to generasjoner siden. Da jeg var 20, bestemte jeg meg for å legge strikkepinnene på hylla. Der ble de liggende ganske lenge, før jeg for et par år siden ga dem bort til ei strikkeglad venninne.

Bildet over er meg som 17åring. Genseren hadde jeg strikket selv. Jeg hadde lørdagsjobb på en Jens Hoff-butikk, hvor vi solgte garn og klær. Det er rart å tenke tilbake på at jeg hjalp voksne damer med å plukke ut oppskrifter og garn, men fikk jo litt erfaring etter hvert, og husker jeg følte meg ganske flink. Eller lot som, i alle fall. 🙂 

Som du nå skjønner, har jeg tenkt å gi strikkeyoga en sjanse. Fargevalget falt på pudder, en ganske nøytral farge, siden jeg ikke aner hvor pleddet kommer til å bo. Om det da i det hele tatt blir ferdig. Men jeg tror det, og da jeg fikk rundpinnen og garnet i hendene, falt det seg helt naturlig å holde tråden og pinnen slik at jeg fikk lagt opp masker. Nesten litt skremmende, etter alle disse årene hvor jeg har vært avholdende. 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link