Jeg hadde knapt vært utenfor døra på et par uker. Med migrene hengende illevarslende godt fast oppi tenkeboksen over så lang tid, har jeg ikke hatt ork til å gjøre stort. Men for et par dager siden, nærmere bestemt torsdag, ble det plutselig en overdose med frisk byluft. En bit av ei tann hadde flyktet ned i magen sammen med julematen, og tannlegen tok mer enn gjerne imot en nyttårspasient.

Dagen før hadde jeg bestemt meg for å ta smertestillende forut for tannlegebesøket, for å være i stand til å dra. Men heldigvis var det ikke så ille i skallen at jeg syntes det var behov for det. Med vond mage pga. grue-seg-syken, dro jeg avgårde, fikk parkert ganske nært tannlegekontoret, og ble ført med vinden og ankom døra idet tannlegesekretæren stakk ut snuten for å rope meg inn. Galant, og litt forblåst, plasserte jeg legemet i stolen og lot tannlegen gjøre det han skulle.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Han kunne opplyse meg om at det var en bit av ei tann, ikke av en fylling, som hadde falt ut. Den brukne tanna – han kalte det faktisk et brudd – kunne han straks gjøre hel igjen. Tannlegen kunne videre avsløre at skaden kunne beskrives som et kakestykke som var forsvunnet. Hah, den må han nok dra lenger ut på landet med! SÅ store er ikke tennene mine! Da jeg imidlertid fikk forståelse for at biten kunne sammenlignes med FORMEN på et kakestykke, godtok jeg beskrivelsen.

Jeg prøvde litt spøkefullt å foreslå at det var hans feil at tanna var skadet, og at dette ganske sikkert var en reklamasjon fra forrige tannlegebesøk. Du kan forresten lese det forrige innlegget her: En dusj hos tannlegen.

Tannlegen parerte bare med at hos dem måtte pasientene faktisk betale for slike reklamasjoner. Haha! Men jeg var lykkelig for at han ikke hadde utøvet tannlegevold som boring og andre vonde ting, noen ganger opplevd ved tidligere anledninger. Så jeg betalte selvsagt gladelig. En annen grunn til at jeg følte meg glad, var at smertene i hodet hadde lettet. Nesten mirakuløst. Var det tannlegebehandlingen eller vinden som hadde gjort en forskjell? Eller tilfeldigheter? Migrenen var i alle fall som blåst bort.

Jeg tenkte at en slik blåsbortdag måtte uansett være gull verdt mht. å få presset inn mest mulig frisk byluft i hodet så vel som i lunger. Innesitting og påfyll av inneluft over lang tid måtte dermed vike for friske vindkast og intensiv input av oksygen til lunger, samt utstrakt inntak av kald og frisk vind til hode og hjerneceller! Jeg passet på å gå nede ved kanalen, sånn at det ble ekstra surt og vindfullt. Jeg er sjelden i byen, selv om jeg kjører dit på åtte minutter, så jeg tenkte det var greit å gjøre unna et ærend til i samme slengen. Og på vei dit jeg skulle, ble hodet mer eller mindre skylt i kaldluft, mens jeg nøt det i fulle drag og kjente at det gjorde godt for topplokket. Tok meg også god tid til å ta noen bilder der jeg gikk, og smilet var på plass mens jeg spankulerte langs Trondheims gater. Smilet glemte jeg å forevige, men det ble en del bybilder.:-) 

Alt dette resulterte naturligvis i total utmattelse og en langflat ettermiddag og kveld på sofaen. Men denne gangen var det bare godt å være for tappet til å gjøre noe. Fordi to uker med migrene og hodepine endelig var over for denne gang.

Et nytt migreneanfall i dag kom som “julekvelden på kjerringa”. Det startet med synsforstyrrelser og flimring (aura). Før smertene fikk skikkelig tak, hev jeg innpå smertestillende og vann, og la meg i et mørkt rom en stund. Hodesmertene ble mindre. Om det blir verre igjen når smertestillende slutter å virke, får jeg sette meg på taket så kråka får ta meg.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på 
Instagram (story)