Rampenissene ville til legen en tur. Selv var de overbevist om at de måtte ha fått ME, for så utmattet over så lang tid gikk det ikke an å være uten at det var ME. Mente de. Jeg kunne ha fortalt dem at man må ha hatt symptomer i minste seks måneder, og at mange går i flere år med symptomer som utmattelse, smerter osv før de evt. får diagnosen ME. Men de var fantastisk påståelige, så jeg lot dem dra til legen. Jeg orket ikke gjøre noe forsøk på å “dementere” rampenissenes overbevisning. Jeg har opplevd mange ganger at folk sier “kanskje jeg også har ME”, og i stedet for å argumentere, har jeg lært meg at det er lettere å si “ja, kanskje det”. Det er bedre å la legene ta seg av denne problemstillingen, utrede og sende pasientene gjennom systemer i helsevesenet.

Jeg ble ikke med rampenissene inn på legesenteret. Hadde nettopp hatt min egen avtale med legen, og vurderes nå for utprøving av en type medisin som muligens, perhaps og kanskje kan hjelpe mot ME. Jeg har mine tvil til at legen tar rampenissene på alvor, slik leger har for vane når pasienter tar kontakt og lurer på om de kan ha ME. Selv om to dager med sengeleie i mennesketid kan oppsummeres med 22 dager i rampenissetid (2 dager x 11 måneders dvale), vil jeg tro at de ender med å måtte dra derfra med uforrettet sak. 

Men muligens er dette “stuntet” bare et utslag av deres kreativitet og sengeleiet bare en ny rampenissestrek. Forhåpentligvis føler de seg friske nok til å finne på nye rampenissestreker igjen i morgen. For de vil jo ikke gå glipp av alt det morsomme de kan gjøre i adventstida! Ingen liker å begrense seg og eller gå glipp av alt som er gøy! Hverken mennesker eller rampenisser! 

Her er innlegget fra i går, der rampenissene ble liggende i total utmattelse og var overbevist om at de hadde fått ME: Rampenissene har fått ME

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på 
Instagram (story).