I det jeg holdt på å re opp sengeplasser til min yngste datter Thea og hennes venninne Krissa, fikk jeg meg en stor overraskelse! Rampenissene krasjlandet i senga rett foran øynene mine, i tidsmaskinen min. Jeg tror de rett og slett må ha endret på tidsknappen, eller muligens fått lagt til en ny knapp underveis. Det var jo ikke meningen at de skulle lande før 1. desember 2022, og ikke i Spania men hjemme i Norge.
Det aner meg hva som kan ha skjedd. De har sikkert hørt at jeg snakket med Thea på telefonen i går. Like før avreise ringte hun nemlig for å fortelle at ei venninne blir med. De var en jentegjeng som hadde vært på nyttårstur til Barcelona. Venninna hadde ikke fått reise hjem med flyet sitt. Hun skulle ha mellomlanding i Stockholm, og der krever de nå at man må ha tatt koronatest. Noe hun ikke var klar over. I all hast kastet hun seg med på tur sammen med dattera mi hit til Malaga.
Det som i utgangspunktet var en forferdelig nedtur og et stort sjokk for Krissa som stod ved innsjekk og ikke fikk reise hjem, snudde til en positiv opplevelse. Jentene fikk i all hast kjøpt ny flybillett til Krissa, slik at hun kunne bli med Thea hit. Alternativet var å bli igjen i Barcelona i tre dager alene før hun kunne reise hjem til Norge. Rampenissene har nok hørt alt dette i telefonsamtalen min med Thea, og funnet ut at de skulle overraske jentene.
Men Thea og Krissa var ikke overmåte interressert i å leke med rampenisser. De ville mye heller dra ned til stranda og sole seg. Rampenissene skal få sitte på sengestolpene og få med seg litt jenteprat et par dager, men så må de nok få streng beskjed om å fortsette tidsreisen sin videre, slik det opprinnelig var planlagt. Starten på tidsreisen kan du lese om i innlegget Tidsinnstilt tidsmaskin.
Mens jentene var på stranda og koste seg, slappet Bjørn og jeg av ute på terrassen under spanske solstråler. Dessuten fikk jeg, som så mange ganger tidligere, en privatkonsert mens jeg lå på sofaen. Mye lading i forkant er lurt når man har planer for kvelden. Nå gleder meg til å ta med spillemannen og jentene ut på restaurant.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Dagen i går gikk med til å ha kroppsmaskineriet på lading. Jeg hadde vondt i kroppen, hodet verket, og jeg var utmattet og energitom. Jeg burde ha forutsett det, men fordi jeg lever litt i nuet, kom det som julekvelden på kjerringa. Igjen.
På ME-språket kalles dette PEM, som kan forklares som anstrengelsesutløst symptomforverring. Hvorfor skjedde dette? Fordi jeg hadde en aktiv 1. nyttårsdag med strandtur, nyttårsbad, nyttårstale og forberedelser til to blogginnlegg. To koselige og morsomme aktiviteter, men så kommer altså straffen. Og straffen resulterte i en 2. nyttårsdag med lading, hvile og soving på sofaen.
Jeg fikk imidlertid ferdigstilt og lagt ut blogginnlegget om nyttårsbadet og skrevet noen meldinger, så disse to målene for dagen ble nådd. Og fra terrassen fikk jeg med meg en fargerik solnedgang, som en bonus.
I dag har jeg kun ett mål for dagen, og det er å få hentet min yngste datter på flyplassen i Malaga. Det er kun en kort kjøretur fra leiligheten. Jeg har bestilt fint vær til hun kommer, og jeg gleder meg til å være sammen med henne noen dager. Jeg skulle ønske jeg hadde overflod av energi de neste dagene, sånn at vi kunne dratt hit og dit, gjort ditt og datt. Men jeg er uansett glad for at vi kan tilbringe tid sammen, og gjøre NOE av alt vi har lyst til.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 😊
Aller først: Godt Nytt År til deg som er innom bloggen min for første gang dette året! Og hvis du ikke fikk med deg nyttårstalen min, finner du den i innlegget Karis nyttårstale.
Så skulle nyttårsbadet tas. I Middelhavet på stranda med det beskrivende navnet Benalnatura. Beviset ser du på bildet over, og det skjedde rett før nyttårstalen i går. Som du sikkert skjønner, er det en nudiststrand, og her fins det nakne mennesker i alle aldre med kropper i mange former og utgaver rundt omkring. Noen ligger ganske så rolig på et strandteppe, noen sitter i strandstoler, noen spaserer langs strandkanten og kikker på steiner og skjell, og noen vasser eller bader.
Her er det ikke noe stress, livet nytes i rolige drag, og ingen hunder eller ballspillende barn forstyrrer fred og fordragelighet. I sommerhalvåret er baren åpen, og der kan man kjøpe mat og leskende drikke. Toaletter og dusjer er til alles disposisjon, mens grillplasser er forbeholdt medlemmer. Fasilitetene er mye bedre enn på mange andre av strendene i området.
Dessuten byr denne stranda ofte på mer underholdning enn nabostrendene. Den eldre yogamannen som ligger ute på skjæret i timesvis og vifter med hender og spriker med beina for å få nok sol på vanligvis ganske bortgjemte kroppsdeler, kan oppleves litt frastøtende. Taskemannen med de store ballene blir vi litt beklemt av å se på, siden han opplagt har litt tungt for å bevege seg pga det store utstyret. Men vi kan også flytte blikket og bare nyte synet utover havet som møter himmelen, motta solens varmende energi og lytte til bølgeskvulp.
Den største fordelen med å foreta nyttårsbadet på nudiststranda, er at man slipper å ha på vått og kaldt badetøy som klistrer seg til kroppen etterpå. Det kan lett medføre både forkjølelser og urinveisinfeksjoner, og det er jo slettes ikke godt å bli utsatt for.
Har du tatt et nyttårsbad?
Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake! 🙂
Jeg har aldri holdt nyttårstale før, men det er en første gang for alt. Betydningfulle mennesker får gjerne hjelp til å skrive talene sine. Min tale er intet unntak. Riktignok har jeg skrevet taler til brylluper, navnefester og konfirmasjoner tidligere, men en nyttårstale ville jeg neppe klart å skrive alene. Derfor overlot jeg jobben til en herremann som er flink med ord.
En tale skal jo gjerne utføres muntlig. Det ble derfor avgjort at det skulle tas et opptak av nyttårstalen. Viktigheten av denne medførte igjen at talen ble lagt ut på YouTube, noe som gjorde det mulig å legge ut nyttårstalen her i bloggen. Beklager at den kommer litt sent, men slik går det når taleforfatteren ikke fikk skrevet ferdig talen før nærmere solnedgang, og taleren ikke hadde klær og sminke klar før akkurat da filmteamet var klar med kamera.
Jeg er ikke så stor, ialle fall ikke spesielt høy, og derfor mer komfortabel med å stå når jeg skal snakke til mange mennesker. Da kan jeg bruke hele (lille) meg og føle meg både større og viktigere. Det medfører riktighet å anta at jeg som blogger ser mitt ansvar i sammenheng med nyttårstalen. Derfor vil du få mulighet for å bidra med dine tilføyelser og viktige, respektfulle ytringer i kommentarfeltet under.