Gaven fra prinsessene

Gaven fra prinsessene mine

Gaven fra prinsessene mine var noe helt utenom det vanlige. Den lille pakken lå på kjøkkenbordet i flere dager før jeg fikk lov til å åpne den. Jeg måtte nemlig vente til  spanjolenes “julaften”. Du leste kanskje innlegget De hellige tre kongers dag er spanjolenes julaften? Thea tok med gaven til Spania da hun besøkte oss der, og 6. januar fikk jeg altså åpne gaven fra prinsesse Stine og prinsesse Thea. 

Smykket fra prinsessene mine

Jeg åpnet gaven med forsiktighet og ærbødighet. I ei lita eske åpenbarte det seg et vakkert smykke i gullbelagt sølv. Jeg ble så glad! Bruker sjelden smykker, men dette smykket var helt spesielt. Smykkeanhenget er av ei mor og to døtre, som holder hender, og henspeiler på båndet melllom dem. Det er akkurat som om det skulle vært laget spesielt til meg. 

På bildene av nissene og meg i innlegget Kan noen fjerne nissene fra i går, ser du at jeg har på meg smykket. Jeg kunne ikke fått en finere gave fra de to viktigste menneskene i livet mitt. Jeg føler meg veldig heldig og er veldig takknemlig for å få være mora deres. ❤

Prinsessene mine og jeg

Jeg må legge til at det er besynderlig lite prinsessenykker på disse to vakre og flotte jentene. De er begge jordnære, snille, empatiske, kreative, hardtjobbende, smarte, dyktige, effektive, uavhengige, ansvarsfulle, viljesterke, engasjerte, positive, optimistiske, trygge, sosiale, genialt perfekte, og mye, mye mer! Innrømmer glatt at jeg er stolt av dem. 🤗

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Kan noen fjerne nissene?

Kan noen fjerne nissene? Vi har leiligheten full av nisser, og de skulle for lengst ha flyttet tilbake til kassene sine og blitt båret ut i boden. Det er ikke kult å ha nisser overalt når vi snart er midt i januar! Normalt ville nissene ha trukket seg tilbake til julekassene i det vi gikk inn i et nytt år, men i år ble flyttingen utsatt.

De som har vært innom og tatt inn post og vannet planter mens vi var bortreist på juleferie, har sikkert følt at de har kommet inn i et julehus på overtid. Det var forresten ganske merkelig å komme hjem fra sol og sommertemperaturer til juleleilighet. Til røde duker og nisser overalt.

Hjemreisen var energikrevende, og jeg har hatt veldig lavt energinivå de siste to dagene. Er oppe av sofaen og gjør litt småtteri innimellom, og så må jeg legge meg igjen. Nissene har nå samlet seg på spisebordet. Det er et yrende liv der for øyeblikket, siden de tydeligvis har et slags oppsummeringsmøte etter jula. Det neste prosjektet blir å få lagt dem i kasser og flyttet disse ut til boden. 

Jeg er veldig glad i nisser. Men bare i jula. Nå skal det bli godt å få en pause fra dem. Disse husnissene gjør ikke like mye ugagn som rampenissene, men alt til sin tid!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Den siste solnedgangen

Utsikt mot øst

Det ble mange flotte solnedganger fra terrassen vår i Spania, og den aller siste kvelden  fikk vi den flotteste solnedgangen på turen. De fine fargene kommer gjerne frem like etter at sola har gått ned. Bildene lyver ikke. Utsikten var magisk, og både Bjørn og jeg tenkte “skal vi virkelig reise fra dette”? Tanken var helt absurd, der og da. 

Men flyturen hjem var forutbestemt, bestilt og betalt for lenge siden. Bjørn kunne ikke ta fri fra jobb lenger, med mindre han hadde planer om å havne “på fattigkassa”. Plikter kaller, elever venter, og vi har det jo veldig godt hjemme på Ranheim også.

Pipene mine
Tak, piper og kveldshimmel
Utsikt mot vest, der sola nettopp har dukket ned bak fjellene

Alle bildene er tatt fra terrassen. Jeg blir aldri lei av å ta bilder av pipene. Jeg tenker på dem som “mine piper”, selv om de egentlig står på taket til naboleiligheter. Men de er uansett utsikten min. Det nest siste bildet viser utsikten til byen Fuengirola. På det nederste bildet ser du Atlasfjellene plassert mellom havet og himmelen, fjellkjeden som går langs nesten hele Nord-Afrika. Disse fjellene dukker opp i horisonten på en klar dag, og oftere på vinteren enn ellers i året. 

Utsikt til Atlasfjellene i sør

Du leste/så kanskje innlegget min siste soloppgang i går? Betyr soloppganger og solnedganger noe spesielt for deg? Liker du soloppganger eller solnedganger best? 

Nyttårsgaven fra sjefskaninen

Vel hjemme fra juleferie tok jeg en rask titt på posten som hadde kommet i løpet av disse tre ukene. Postkassen var tom, men de snille avkommene våre har vært innom for å ta inn post og vanne planter. Det var tre brev til meg. Julekort fra ei barndomsvenninne fra Bodø og julekort og julebrev fra ei brevvenninne i Canada, samt nyttårsgave fra sjefskaninen. Tidligere år har postkassen vært overfylt av julepost, men nå for tida “sendes” jo alt digitalt.

Jeg var for sliten til å finne frem brevåpneren i går kveld. Reisen hadde vært temmelig utmattende. Til tross for at jeg fikk assistanse både på flyplassen i Malaga og i Oslo, slik at jeg slapp å gå lange avstander. Derfor ble det bare en kopp te og rett til sengs i går kveld. Men nå har jeg åpnet konvolutten fra sjefskaninen Bunny Trash, og dette ble en skikkelig koselig start på dagen. 

Jeg trakk ut kortet og leste. Enn at en person jeg aldri har møtt sender meg så hyggelige, håndskrevne ord! Jeg ble både glad og rørt. Glemte helt at det lå et flaxlodd inni konvolutten også. Bunny Trash trakk i hele desember ut flaxlodd til heldige bloggere i sin omvendte adventskalender, og da hjernen min erindret dette, fisket jeg ut flaxloddet mitt.

Jeg var usikker på hvordan man skraper seg frem til pengepremien, så jeg måtte først lese instruksjonene på baksiden av loddet. Så kom jeg på at svigerinna mi fra Cuba alltid bruker en mynt til å skrape med, og lurte på om en mynt kanskje kan bringe lykke. Etter en kort leteaskjon fant jeg et kronestykke og satte meg ned for å skrape. Jeg var ikke så spent, for jeg vet jo at jeg ikke har vinnerlykke.

Det ble ingen gevinst, men for meg er det gevinst nok og flaks nok å ha vunnet et flaxlodd! Hadde jeg vunnet pengepremie, skulle jeg sannelig tatt turen til Drammen og spandert på Bunny Trash en bedre middag! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Min siste solnedgang

I dag opplevde jeg min siste soloppgang. Forhåpentligvis ikke den siste soloppgangen i livet, men den siste soloppgangen denne juleferien. Den siste av disse tre ukene på Costa del Sol har vi hatt mye fint vær og mange fine soloppganger og solnedganger fra terrassen. Jeg har ikke vært våken tidlig nok (halv ni) for å få med meg alle, men i dag måtte jeg uansett opp tidlig siden vi skal reise hjem til Norge.

Det er alltid en del som må gjøres før vi forlater leiligheten. Vasking av gulv, bad og kjøkken, rydding, klesvask, pakking, osv. Vanligvis fordeler jeg “husarbeidet” på flere dager, men denne gangen skjedde alt på én dag. Bjørn er en virvelvind med moppen, og det er bra, for jeg var temmelig energitom på utvaskdagen. 

Den siste soloppgangen ble likevel en fin avslutning på turen. Jeg har vært i grei form denne uka og vi har hatt mange hyggelige små turer.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

På gatemarked i shorts

I Norge kan man ikke gå på gatemarked i shorts på denne tiden av året, men det går helt fint an i Spania. Jeg gjør som spanjolene når kalenderen viser januar. Tar på langbukse og jakke. Mens Thea klarte seg fint i shorts. Er det sommervær, så er det sommervær! Men munnbind, hakebleie og sidebind er obligatorisk.

Jeg kjøpte litt krydder. Ikke diabeteskrydder eller kolestrolurter selvsagt, for det vil jeg ikke ha. Men spisskummen, korianderkrydder og sitrongress. Jeg kjøpte også et par nye tepper, til å bruke i sofaen eller som strandtepper. Det ene med  elefantmotiv, det andre med bilde av et stort “livets tre”. Dessuten et kilo jordbær til Thea. 

Thea fant noen kule mikrofoner som kan brukes i karaokesammenheng. Den lilla ble med hjem, og blir en fin gave til ei venninne.

Fredagsmarkedet i Arroyo de la Miel var ikke så stort denne dagen som det har pleid å være. Mulig at det er mindre nå siden det ikke er turistsesong, men kanskje er det også pga koronarestriksjoner. Etter en liten time hadde vi gått, sett og kjøpt nok, og kjørte hjem til sola på terrassen. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 🙂  

Marbella-vandring

Jeg skrev om spanjolenes “julaften”, de hellige tre kongers dag i forrige blogginnlegg. Vi var i Marbella den dagen da paraden fant sted. Ikke for å se paraden, men for å besøke gamlebyen i Marbella. Paraden ble en bonus.

Thea hadde ønsket seg en tur til en koselig by, og bestemte seg for at Marbella ble ettermiddagens mål. Hverken Thea,  Bjørn eller jeg hadde vært der på vandretur tidligere, og da var det sannelig på tide med en tur dit, spesielt siden det er så nært der vi holder til på Costa del Sol. Jeg var sjåfør, mens Bjørn sikret god fremkommelighet og Thea stod for kartlesing. 

Thea hadde full kontroll på hvor vi skulle kjøre, hvor vi skulle finne parkeringshus, og hvor vi skulle gå for å komme hit og dit. Skulle ønske jeg var like flink til å bruke google maps. Da jeg var ung, brukte vi papirkart, og det fungerte supert. Jeg visste hvordan jeg skulle orientere kartet riktig, retningssansen var god, og jeg fant alltid frem i nye byer. Jeg har gjort noen spede forsøk med google maps, som jo er et supert verktøy, men det blir bare surr i hodet og ofte går jeg i feil retning. Noen som vil gi meg et kurs?

Men med Thea i front, kunne jeg bare slentre etter, se meg rundt, stoppe her og der, og nyte atmosfæren gjennom hyggelige gater. Noe som selvsagt resulterte i noen bilder også. Jeg visste likevel sånn ca hvor jeg var ut fra retningssans og hvor sola stod på himmelen. Litt som urfolk gjør. 

Har du vært i Marbella? Jeg opplevde det som en koselig by. Kan tenke meg at det er mangedoblet med folk her på sommeren enn en ettermiddag i januar. For oss var det supert å slippe for mye folkekav. Etter vandringen i gamlebyen, gikk vi ned til havet for å finne et sted å spise. Det var da vi oppdaget opptoget, som jeg skrev om i forrige blogginnlegg, og etterpå  fant oss en hyggelig fiskerestaurant. Helt nede ved havet og stranda, og med en fantabulastisk utsikt!

Jeg hadde regnet med at jeg kom til å bli totalt utmattet på denne turen. Og at jeg ble liggende med smerter, utmattelse og feber dagen etter, men det gikk faktisk ganske bra. I alle fall bedre enn jeg hadde fryktet. Kanskje er det klimaet og sola som gjør at jeg har litt mer energi, kanskje er det pille-cocktailen som begynner å slå inn, eller noe helt annet. I alle fall er det ganske fantastisk! Det varer sikkert ikke, men jeg er glad for alle dager som er bedre enn snittet når det gjelder energi! 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkomen tilbake senere! 🙂 

 

 

De hellige tre kongers dag er spanjolenes julaften

I Spania er 6. januar de hellige tre kongers dag, og denne dagen er like stor for spanjolene som julaften er for oss nordmenn. Vi hadde hørt om opptogene, hvor de hellige tre kongene kaster karameller ut til alle som står og ser på opptoget, og tenkt at det ville vært kult å oppleve dette. Men vi hadde trodd at  paradedagen var 6. januar. 

Det skulle imidlertid vise seg at vi hadde misforstått litt. Det er 5. januar, altså dagen før, som er paradedagen. Gaveutdelingen er om morgenen 6. januar, noe de tre kongene Baltazár, Gaspár og Melchor er ansvarlige for. Noen finner gavene sine i tøfler og sko utenfor døra denne morgenen, andre finner dem på stua.  Dette er også en dag hvor familiene samles og spiser gode middager sammen. 

Vi var tilfeldigvis i Marbella 5. januar. Marbella-turen vil jeg skrive mer om i neste blogginnlegg. Aller først får du servert et utvalg av bildene fra paraden. Det første bildet viser starten av paraden, som vi helt overraskende kom over, fordi vi var på vandring i området. Vi trodde første at det var øving og oppstilling til de hellige tre kongers dag neste dag, men dette var den faktiske paraden. Som overalt ellers i samfunnet, hadde  koronarestriksjoner gjort noen endringer på hva som er vanlig og tradisjon. Publikum ble henvist til å spasere mellom festivalporter og stoffkledte gjerder nedover gata, mens selve paraden/opptoget stod helt stille. Bortsett fra at de ulike utstillingene med konger, figurer, plastkameler osv. var utrustet med voksne og barn som danset og vinket.

Fyren i fremtidsfarkosten pekte på meg med fremtidsvåpenet sitt da jeg pekte på han med kameraet mitt… Og dermed feidet jeg ut fra paraden. Thea fikk en godteripose ved enden. Jeg så sikkert ikke barnslig nok ut, for jeg fikk vær så god gå ut uten godteripose.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Den beste desserten

Jentene var klar i sin tale. Dette var en av de beste restauranten de hadde besøkt her på Costa del Sol 😊 Bjørn og jeg var også skjønt enige om at vi kunne ikke vært mer heldige med valg av spisested for kvelden. Vi fikk alle det vi ville ha. Det ble pizza til jentene, pasta til Bjørn, og laks til meg. Alle rettene smakte kjempegodt, og de som jobbet i restauranten var hyggelige og oppmerksomme. Litt spøk og tull var det også rom for.  

Vi tenkte først å finne et trivelig spisested oppe i Arroyo de la Miel, med det viste seg at de fleste restaurantene hadde stengt denne tirsdagen, i alle fall de som kunne vært aktuelle. Thea kom etter hvert på at hun på en tidligere tur hadde gått forbi en restaurant nede ved havna som så veldig koselig ut. Vi krøp tilbake inn i bilen og kjørte ned til Puerto Marina. Restaurante Pinocho hadde åpent og ønsket oss hjertelig velkommen. 

Desserten på bildet ovenfor er den beste jeg har smakt på lenge, og i alle fall den beste hittil i år. I fjor tror jeg ikke at jeg spiste dessert i det hele tatt. Det er så mye jeg ikke tåler å spise. Smaken av denne brownien og sitronsorbeten kommer jeg til å huske lenge.  Synes du desserten ser fristende ut? Nå vet du hva du kan servere neste gang du får gjester! 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Bloggarkivet er overført

Nå er bloggarkivet overført, altså bloggarkivet fra den andre bloggen min. Alle innleggene jeg skrev på kariengesvik.no i perioden februar 2019 t.o.m. oktober 2021 er overført til blogg.no. Det betyr at hele min blogghistore nå altså befinner seg i arkivet her på blogg.no.

Tre arkivdeler har blitt til én helhetlig del. Innleggene fra da jeg fikk åpenbaringen om at jeg skulle begynne å blogge om å være lykkelig, de påfølgende innleggene fra bloggen med eget domene, og de siste fra jeg på ny begynte å blogge hos blogg.no er føyd sammen. Det føles godt og riktig. 

Jeg har ventet på denne overføringen siden jeg begynte å blogge på blogg.no igjen for to måneder siden. Support har vært utrolig velvillige og hjelpsomme når jeg har sendt spørsmål og forespørsler, og nå har også en dyktig “utvikler” i Egmont gjort en stor jobb med overføringen av arkivet. Jeg er så takknemlig!

De av dere som er nysgjerrige på hva jeg skrev om før “returen” for to måneder siden, har nå muligheten til å gå inn i arkivet for å snuse, snoke, søke og lete. Etter snusk i form av skandaler, sladder og gamle historier, samt mer informative skriverier. De gamle innleggene er dessuten oversatt til engelsk, noe jeg ikke har vært like flink til i det siste.

Takk for at du stakk innom bloggen i dag, og velkommen tilbake senere! 🙂