I dag er det to uker igjen til bryllupet i Irland. Jeg har konferert litt med venninna mi i Irland, som er mor til bruden. Brylluper der er visst ganske formelle, og da tenker jeg at det er på sin plass å være pent kledd. Jeg har funnet frem kjolen jeg hadde i min søster Toves bryllup for ni år siden og prøvd den på. Den var i overkant trang, men det gikk fint å stå i den. Jeg er imidlertid litt skeptisk til hvordan det blir å sitte i den… Det er jo meningen at man skal sitte og spise, og samtidig puste. Det gjenstår å se. Men det blir morgendagens problem. Nå lurer jeg på hvilke sko jeg skal ha på i bryllupet. Prinsessesko eller flyvertinnesko. Hva synes du?

Det var greit med de hvite prinsesseskoene da jeg var forlover til søstera mi, men nå lurer jeg på om kanskje flyvertinneskoene er mer “safe”? Samtidig har jeg kanskje lov til å skille meg ut siden jeg er gjest fra et annet land? Men så er det dette med at man ikke skal være flottere enn eller konkurrere med bruden, og det får da være måte på overforbruk av bling-bling-diamanter!

Den observante vil sannsynligvis har lagt merke til at kjolen er krøllete. Jeg synes det kler meg å være litt krøllete… Men “not to worry”! Jeg har strykejern.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Brudens fornavn har en litt spesiell historie. Min irske venninne Mary og jeg bodde i England på samme tid. Vi møttes på karatetrening og ble etter hvert gode venninner. Vi fartet mye rundt sammen. Hvis folk så bare en av oss, pleide de å spørre “where’s the other half”. Mary ble med over Nordsjøen til Norge da jeg skulle flytte hjem. Da jeg fikk meg sommerjobb, var det min søster Tove som tok med Mary rundt. Mary likte navnet Tove så godt at da hun noen år senere fødte en datter i Irland, endte hun opp med å kalle dattera si Tove. Det hører også med til historien at irske Tove ikke var spesielt fornøyd med navnet sitt, siden ingen i Irland klarte å uttale det riktig.

Her finner du det forrige innlegget om bryllupet: Hurra, det blir bryllup i Irland!

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg fant, jeg fant! Bilen vår stod på parkeringsplassen utenfor Toyota og gliste til meg med ny frontrute.  Det var bare å sette seg inn og kjøre hjem, og parkere i garasjen. Og to minutter etterpå lå jeg på sofaen igjen. Jeg tok drosje for å spare energi. Var i utgangspunktet spent på om jeg kom til å klare å dra til verkstedet. Kroppen ville ikke det samme som meg. Jeg ble andpusten av å tømme oppvaskmaskina og måtte sette meg på en krakk for å klare å fylle vaskemaskina med håndklær. Skjønte ikke hvorfor jeg var så tom for energi. Men så kom jeg på at jeg har jo ME. 🤪 Så var det bare å akseptere, finne sofaen og lade mer.

Den lille turen til Toyota tok bare en halv time, så det var fort gjort. Men likevel en kraftanstrengelse for kroppsmaskineriet. Nå skal jeg ligge her og gjøre minst mulig, for kanskje blir jeg da bra nok til å dra på tai chi i kveld. 😊

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)