Som du kanskje fikk med deg i gårsdagens blogginnlegg Rampenissene vil på juleferie, hadde Alfie og Buddy lurt seg opp i kofferten min. Jeg rakk å oppdage rampestreken før avreise, men kunne ikke like godt la dem bli igjen i Trondheim alene når samboeren og jeg hadde planer om å reise sørover. Dessuten skal døtrene mine være hos faren sin i jula og da kan det være hyggelig med rampenisser som holder oss med selskap.

Siden rampenissene allikevel hadde lurt seg med, måtte de få med seg litt av det som skjedde på julereisen også. Jeg lot dem stikke hodene opp av kofferten innimellom, og de vinket og smilte til alle som skulle samme vei som oss. Det var enda mørkt ute da vi ankom flyplassen i Trondheim. Mange reisende var bare halvt våkne og savnet åpne kaféer, noe rampenissene hadde null forståelse for.

På flyplassen i Oslo var det omtrent folketomt. Rampenissene var ikke imponert over den fraværende travelheten. Men ble straks muntre igjen da de oppdaget noen fjerne slektninger i en butikkhylle.

Da vi kom frem til utenlandsavdelingen på Gardermoen flyplass, la jeg merke til at rampenissene fisket frem norske pass fra lommene sine. Ikke vet jeg hvordan de har fått ordnet med disse, men de har kanskje noen hjelpere i rampenisseland? Det var imponerende og overraskende hvor godt forberedt de var for turen.

På flyet mot sydenland, ble vi til rampenissenes store skuffelse plassert over flyvingen, med begrenset utsikt. Men de var glade for å kunne hilse farvel til snø og kuldegrader.

Jeg måtte en tur på flydoet, og da jeg kom tilbake hadde Alfie og Buddy vært i kontakt med flyvertinnen med den innholdsrike salgstralla. På bildet over ser du hva de valgte. Ikke visste jeg at de hadde med seg visakort og ikke tror jeg flyvertinnen kan ha spurt om legitimasjon heller. 

Heldigvis rakk jeg å finne frem flysykeposen akkurat i tide… Vi har jo erfart tidligere at de kan drikke utrolige mengder ganske fort. Du leste kanskje innlegget Rampenissene forvandlet vann til vin? 

Resten av flyturen ble tilbragt ved vinduet, med utsikt over blå himmel og bomullslandskap.

Bjørn og jeg gikk greit gjennom koronakontrollen med våre QR-koder i Malaga. Rampenissene lurte seg forbi uten noen form for dokumentasjon, og tok en triumferende selfie ved utgangen.

Ablegøyer i drosjen på vei til “hjemme i Spania”. 

Kvelden ble for mitt vedkommende tilbrakt på sofaen i hvilestilling under pledd og med pleie og servering fra Bjørn. Gleder meg til gode dager fremover, med og uten rampenisser! 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!