Dagen i går gikk med til å ha kroppsmaskineriet på lading. Jeg hadde vondt i kroppen, hodet verket, og jeg var utmattet og energitom. Jeg burde ha forutsett det, men fordi jeg lever litt i nuet, kom det som julekvelden på kjerringa. Igjen.
På ME-språket kalles dette PEM, som kan forklares som anstrengelsesutløst symptomforverring. Hvorfor skjedde dette? Fordi jeg hadde en aktiv 1. nyttårsdag med strandtur, nyttårsbad, nyttårstale og forberedelser til to blogginnlegg. To koselige og morsomme aktiviteter, men så kommer altså straffen. Og straffen resulterte i en 2. nyttårsdag med lading, hvile og soving på sofaen.
Jeg fikk imidlertid ferdigstilt og lagt ut blogginnlegget om nyttårsbadet og skrevet noen meldinger, så disse to målene for dagen ble nådd. Og fra terrassen fikk jeg med meg en fargerik solnedgang, som en bonus.
I dag har jeg kun ett mål for dagen, og det er å få hentet min yngste datter på flyplassen i Malaga. Det er kun en kort kjøretur fra leiligheten. Jeg har bestilt fint vær til hun kommer, og jeg gleder meg til å være sammen med henne noen dager. Jeg skulle ønske jeg hadde overflod av energi de neste dagene, sånn at vi kunne dratt hit og dit, gjort ditt og datt. Men jeg er uansett glad for at vi kan tilbringe tid sammen, og gjøre NOE av alt vi har lyst til.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 😊












































