Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her er ukas fredagsbilde fra Kristin. Det viser fullmånen i januar. Da var det full vinter, og nå er det vår. Tenk det! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Sprek mamma, svigermor, mormor, farmor og oldemor!
I går ble det lufting av mora mi. Hun er ei sprek dame som fyller 77 om ikke lenge. Været var fantastisk og jeg inviterte henne med på en liten tur ned til sjøen. Det innebar gåtur for henne, mens jeg kjørte scooter for å spare energi. Vel hjemme hos meg etter en hyggelig og fin time i frisk luft, hadde hun behov for å sette seg, mens jeg ble liggende rett ut på sofaen. Mamma er mye sprekere enn meg! Hun har selvsagt ikke ME, men i tillegg er hun både kvikk, energisk og virksom for alderen.
Det var nok ganske rart for mamma å se at jeg er i så dårlig forfatning at jeg ikke klarer å gå den lille turen. Hun vet jo at jeg har ME, og har hatt det i 15 år, men det er ikke slik hun er vant til å se meg. Ikke slik hun husker meg. Da jeg var ung, og helt til jeg var godt over 40, var jeg svært aktiv. Selv da jeg fikk familie, fortsatte jeg å jobbe i full stilling, studere ved siden av jobb, sykle på jobb, trene på kveldstid, reise mye og være veldig sosial, i tillegg til at jeg var dronning på byen.
Mamma kunne nok riste oppgitt på hodet over at jeg hele tiden hadde så mye på gang før i tida. Etter at jeg fikk ME, sa hun flere ganger at det ikke var rart jeg fikk ME, siden jeg hadde hatt så stort tempo gjennom hele livet og vært så aktiv. Nå har hun imidlertid skjønt at ME ikke er et resultat av overaktivitet, men en multisystemisk og nevrologisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse.
Dersom mamma er i dårlig form eller syk, kan hun finne på å si at kanskje hun også har ME. Det har hun selvsagt ikke, men jeg tillater meg å tulle litt med at hun er heldig som bare har light-versjonen og at det hun har heldigvis kommer til å gå over. Når det er sagt, skal man alltid sjekke med lege om man har ulike symptomer over tid som ikke går over.
Hurra for dagen i dag!Alder ingen hindring for god balanseBøy og tøy. Det var mange fine “sauer” og “hester” (skjell) på strandaHun plukket skjell til barnebarnet sitt, og tenker at de kan bli til et fint bilde.Studier av dagens “fangst” på stranda
På noen måter er mamma sprekere enn alle oss tre “ungene” hennes. Hun har hatt noen sykehusinnleggelser, og noen kroppsdeler er reparert eller byttet ut. Men kroppen virker, og humøret og godheten kan ingen ta fra henne. Forhåpentligvis får vi ha henne sammen med oss i mange år fremover! ❤️
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Siden sårene mine etter fjerning av føflekker fortsatt ikke ville gro noe videre, var jeg på ny hos legen på Aleris klinikk før helga. Sår og infeksjoner hadde spredt seg, og jeg har vært bekymret for at dette kunne bli et langt lerret å bleke. Kanskje ville det også få konsekvenser for Spania-ferien om et par uker.
Legen kunne fortelle at det var funnet gule stafylokokker i bakterieprøven. Det kan være at jeg fikk med de gule stafylokokkene “på kjøpet” da jeg var på Aleris for å skjære bort føflekkene, eller at de allerede var på huden min fra før. Så har bakteriene kanskje sett sitt snitt til å hoppe ned i sårene for å lage krøll og infeksjoner. Noe sånt. Gule stafylokokker er selvsagt ikke noe man vil ha i sår, og de kan være aggressive. Men på en måte ble jeg lettet over å høre resultatet av bakterieprøven.
Nå vet jeg i alle fall at det er en årsak og forklaring på at sårene ikke ville gro, og at det går an å gjøre noe med det. Legen forklarte at når det er funnet gule stafylokokker i den ene bakterieprøven, er bakteriene også i de to andre sårene. Gule stafylokokker kan være resistente mot antibiotika, men forhåpentligvis vil den stammen jeg har, snart gå over til de evige jaktmarker. Etter rensing av sår, fikk jeg på en antibakteriell krem og nye bandasjer. Med resept på antibakteriell salve og lovnad om at nå ville sårene gro, gikk jeg litt senere glad og lettet ut døra fra legekontoret. Jeg takket for meg og sa til legen at jeg håpet det ble lenge til jeg får se han igjen.
Om dette går så bra som legen forespeilet meg, kan jeg kanskje roe ned sårskift og behandling om ei ukes tid. Ett problem mindre vil gjøre hverdagen mer håndterlig. Det eneste positive med disse sårene, og spesielt det på foten som har gjort det vondt å gå, er at jeg har hvilt mer og gjort mindre. Det har bidratt til at formen har vært jevnere, og jeg har hatt mindre PEM (ME-krasj).
Venteområdet på Aleris
Dersom du er interessert i å lese om gule stafylokokker, finner du mye info i Store medisinske leksikon HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Hei og hopp! Vi skriver 1. mars, og det er topp! Her er ukas fredagsbilder fra Kristin. Tekst for dagen under bildene!
Solen som varmer hendene dine. Vinden som stryker mot kinnet ditt. Lyden av en bekk. Duften av sjø. Så mye lykke.
Pamela Dugdale
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Her er maleriet som jeg fikk av naboen min fordi jeg passet katten hennes i to uker. Litt av en “påskjønning”, ikke sant! Da jeg var hos Sissel for å hilse på katten og gjøre avtale om pass, fikk jeg se noen av bildene som hun har malt. Det var mange flotte, men jeg likte spesielt dette med inspirasjon fra husrekken på Island. Det hadde hun lagt merke til, så hun visste at jeg ville bli veldig glad for akkurat dette maleriet.
Det er på tide at den tomme veggen over sofaen, som ser ut som asfalt, får et maleri. Vi har bodd i denne leiligheten i tre år nå, og allerede den første vinteren etterlyste jeg (mest for meg selv) noe som kunne pynte opp veggen. Kanskje var det meningen at vi skulle vente så lenge, sånn at det perfekte maleriet kom på plass!
Det var for øvrig ikke enkelt å få hengt opp maleriet på veggen, som består av betong og er smurt inn med asfalttapet. Våre to boremaskiner fungerte ikke, så samboer Bjørn fikk lånt en slagboremaskin av en kompis. Den var heller ikke sterk nok, så neste dag fikk han lånt en slagbor av en kollega. Etter dette, og mange frustrerte forsøk senere, hadde det blitt i underkant av én cm hull i veggen. Dynamitt neste… Vi endte opp med å henge opp bildet med bildeoppheng laget av tape og borrelås. Så får vi se hvor lenge det holder da…
Her er et innlegg jeg skrev i 2021 der jeg etterlyste tips om hva vi kunne utsmykke veggene på stua med. Hva skal vi ha på veggene på stua? Det er litt artig å se tilbake på kommentarer fra den gangen! Og dette er innlegget om da det første bildet kom på plass på stua: Verden har kommet inn på stua
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Sårene som ikke gror
– er det noe de vil fortelle meg?
Gjennom hele livet
har jeg erfart at sår gror,
både fysiske sår og mentale sår.
Raskt og trygt.
Sårene som nå ikke vil gro
på kroppen min
– er det en underliggende årsak
til at de er der?
At de vokser,
i stedet for å gro?
Er det noe jeg ikke ser?
Er det noe jeg skal forstå, skjønne,
noe dypt inni meg som skal ut,
før lindring kan skje?
Sår må gro innenfra,
før de heles og lukkes.
Kanskje gjelder det også
mentale sår.
Før arrene gjenstår
som minner om levd liv.
♥
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Da jeg skulle på Aleris klinikk for legetilsyn og sårstell etter at jeg fikk infeksjon pga. føflekkfjerning, håpet jeg at vonder og infeksjon etter dette besøket snart ville være historie. Det gikk greit å fjerne de tre føflekkene som de mistenkte kreft i for snart tre uker siden, men jeg ante ikke at det skulle bli så mye styr med fjerning av sting og sårstell i etterkant. Det startet med infeksjon i stingene på foten. Da jeg var tilbake i går, fikk jeg dem til å se på de to andre stedene de hadde fjernet føflekker fra også, og dessverre viste det seg at det er infeksjoner etter fjerning av sting i disse. Så nå har det oppstått en tredobling av infeksjoner.
Jeg har kjøpt inn et halvt apotek for sårstell fremover, og skal rense, smøre og legge på nye bandasjer på alle tre sårene i noen dager fremover. Om det ikke blir bedre, blir det ny tur til Aleris igjen før helga. Legens ordre. Jeg fikk grundig innføring i stell av sårene, så dette blir jobben min de neste dagene. To ganger per dag. Først bomull med klorhexidin til rens, deretter påsmøring av sinksalve med q-tips rundt kantene av sårene, og til slutt en god klatt bacimycin midt i sårene før påføring av nye bandasjer.
Jeg aner ikke hvorfor dette har skjedd, men synes det virker som huden min gror mye saktere nå enn før. Det i seg selv er merkelig, og faktisk litt skummelt, synes jeg. Når sting blir tatt etter to uker og sprekken åpner seg på ny, er det ikke bra. Det er visst ikke uvanlig med infeksjoner etter føflekkfjerning, men det later til at jeg har vært spesielt uheldig.
Det var innmari vondt å fjerne stingene fra det åpne kjøttsåret på foten, men stingene gjorde ikke nytte for seg lenger, så det var bare å fiske de ut. Au! Men jeg tror kanskje stingene var med på å gjøre det vondere også, så jeg er glad de ble fjernet.
Stingene ser ut som små insekter…Bakterieprøven
Det ble tatt bakterieprøver fra kjøttsåret på foten i går. Jeg krysser fingre og tær for at det ikke blir funnet bakterier. I så fall kommer jeg vel ikke utenom antibiotika, som jeg helst vil unngå. Det roter til i tarmfloraen.
Det spøker litt for badesesongen i Spania i påska. Om sårene ikke gror, altså. Eller kanskje er det saltvann som skal til? Solslikking blir det ikke så mye av, siden jeg kommer til å være forsiktig med soling med tanke på nye kreftføflekker. Vannet i Middelhavet er kaldt på denne tiden av året, men kalde bad er godt for systemene i kroppen og kan gi påfyll av energi. Noe jeg sårt trenger.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
De vakreste øyeblikkene i livet
er de du ikke planlegger.
Det kan være en engangshendelse,
som åpner dører til noe spennende
eller avgjørende i livet.
Noen ganger vet du ikke verdien av noe,
før det har blitt et vakkert minne.
Det kan være en følelse av mestring,
eller et slurk av frihet.
noe sårbart,
noe fint,
opplevelsen av at noen strekker ut hånda
for å hjelpe,
eller et farvel som rører.
Livet er flyktig.
Lev øyeblikkene fullt ut!
De er som gylne gaver,
som varer livet ut.
❤️
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Vi har hatt en lånekatt hjemme hos oss. Hun heter Miri og har vært her i to uker mens eieren har vært på ferie. Det har vært koselig med en katt i hus og hun har tilpasset seg sin nye situasjon helt fint. Men hun gjør en del rare ting. Hør bare her:
Hopper opp på vasken for å låne hårstrikk som hun kan kaste opp i luften og leike med
Hopper opp på vasken på badet, mjauer og forlanger at jeg skal fylle opp vasken med vann til henne. Neida, ikke fordi hun skal bade, men drikke!
Hopper opp på doringen og åler seg ned i toalettskåla for å drikke vann, mens halen og bakbeina blir igjen på doringen
Spiser aloe vera. Kutter toppene av bladene på plantene i vinduskarmen
Hopper opp i lufta og tar en halv salto, som om hun skulle fange ei flue
Løper plutselig i full fart ned gangen om kapp med ei spøkelseskatt
Strekker seg oppover veggen og klorer godt om det er en fin tapet der
Reiser seg på to og åpner dører
Skyver opp skyvedører på garderobeskap, og kryper inn i skapet på oppdagelsesferd
Foretrekker å ligge på papp i stedet for saueskinn
Har frivillig nattevakt i vinduskarmen på stua mens vi sover
Sover hele dagen, og jeg har lurt på om jeg har fått ei ME-katt i hus. Men hun er bare, som katter flest, veldig flink til å ta livet med ro.
Miri venter tålmodig på at en av oss skal løpe rundt med den hjemmelagede katteleiken.Miri hentet et hårstrikk fra badet, som hun lekte med.Nattevakten. God utsikt fra vinduskarmen.Miri kutter spissene på en aloe vera-plante.
Miri har vært en del ute mens hun har vært hos oss, men bare på verandaen. Jeg turte ikke slippe henne ut hovedinngangen, siden jeg var redd hun ville rote seg bort. Og hun er ikke spesielt glad for å bli båret. Fra verandaen er det fire meter ned på bakken, men vi satt alltid og fulgte med henne der, just in case et sirkuskatthopp.
Mye av dette er sikkert ganske vanlig for katter, og rare ting er jo morsomt. Har du en katt som gjør rare og artige ting?
Ei kasse fra IKEA fungerte godt som tilbaketrukket hvilested i gangen.Denne stolen ble etter hvert favorittsovestedet på dagtid.
Miri er nå trygt hjemme hos katteeieren igjen. Eieren ville gjerne betale meg for kattepass, men jeg sa at jeg ikke ville ha betalt, siden det har vært veldig koselig med en lånekatt. Da kom hun på at hun ville gi meg et av sine malerier, det aller fineste av de hun har malt selv. Jeg fikk hakeslepp. Klarte ikke å si nei. Hun hadde nok sett at den ene veggen vår på stua manglet noe. “Asfaltveggen” er fin, den, men trenger absolutt et bilde. Bilde av maleriet kommer senere. 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Under ser du ukas to fredagsbilder fra Kristin. Her ser du hvor flott vinteren kan være langs Trøndelagskysten.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
