MEning Kari Engesvik

I dag hadde jeg ingen plan for å skrive blogginnlegg, men så dukket det plutselig opp en utfordring fra Utifriluft fra Larvik i innlegget Sommerblomstene holder ut. Og siden jeg tilfeldigvis var i byen denne uka og da foreviget blomster jeg passerte, blir disse til ære for hennes utfordring. 🙂 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Disse bildene av Vår Frue kirke tok jeg da jeg gikk fra bilen til et ME-treff for et par dager siden, og som du ser er de fortsatt sommerfine. Trondheim er mest kjent for katedralen Nidarosdomen, men vi har mange andre kjente byggverk i byen vår. Vår Frue kirke er et av dem. Jeg synes det er spennende med slike gamle byggverk, både kirker og andre bygninger. De rommer så mye historie, og det er litt rart og ganske spennende å tenke på hvilken betydning de har hatt for mange mennesker langt tilbake i tid. Og gøy å forestille seg hvordan folkelivet var den gangen bygningen var helt ny.

Det er ikke alltid så om gjøre å gå inn i kirker og andre gamle bygninger. Jeg synes det er finest å se de utenfra, og kikker både på arkitekturen og finessene ellers. Jeg er spesielt fasinert av gamle dører. Både litt symbolsk, men også med tanke på alle de menneskene som har gått inn døra. Hvem de var, hva de tenkte på, hvilken tid de tilhørte, hva slags liv de levde, hvilken bagasje de hadde med, osv. Jeg vet ikke hvor gammel denne døra på Vår Frue kirke er, men det har helt sikkert gått mange glade, triste, mette, sultne, forventningsfulle, fortvilte, svake, mektige folk gjennom denne døra.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg hadde egentlig brukt opp energien for dagen, etter å ha vært på ME-treff tidligere på kvelden, men måtte et par turer ut på terrassen og se da himmelen stod i brann. Skuet hadde sikkert vært enda flottere om jeg hadde dratt ned til sjøen, men fargene som åpenbarte seg rett utenfor stua, var også fasinerende og flotte. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ei ung jente på 21 hadde tatt initiativ til treffet, og vi var i alt 12 personer som kom. Jeg dro ca halvveis ut i treffet. Da hadde en av de andre dratt før meg, og i tillegg kom det ei ny etter at jeg hadde dratt. Man kan komme og gå som man vil, ut fra form og behov. Alle har forståelse for at det må være slik.

Det var ganske mange unge som kom denne gangen, og det er hyggelig. Selv om det hadde vært mye bedre om de hadde vært ute på livet med vennenne sine, altså hadde vært friske. Mange opplever at de blir isolerte, faller utenfor nettverk og mister venner etter at de har blitt syke. Jeg merker det selv, men synes det er spesielt trist på vegne av de som er unge og bare såvidt har begynt å leve. Tenker på alt de går glipp av. Om det en dag kommer en medisin for ME, må de unge få stå først i køen!

Det er fint å kunne snakke med likesinnede, med andre som snakker samme språk, som forstår hvordan det oppleves å ha ME. Spesielt siden det er en sykdom som er mye omdiskutert. Mange sa at de er i bedre form på kveldene, og at treff på kveldstid derfor passer bedre enn på dagtid, som vi vanligvis har hatt. Noen er sengeliggende frem til langt på ettermiddagen, men opplever f.eks. at de kan få en opptur etter ti på kvelden. Først da begynner kroppen å “virke”, og de kan begynne å bake og stelle hjemme. Det som er oppsiktsvekkende, er at dette gjelder for veldig mange med ME.

Jeg sliter bl.a. med at jeg ofte har feber, spesielt på tider av dagen da jeg er mest utmattet. Av nysgjerrighet spurte jeg i gruppa om det var mange andre som også har det slik. Over halvparten kunne svare bekreftende på at de også opplever å ha feber, men at det ofte dreier seg om én grad over normalt. Akkurat som hos meg.

I går la jeg ut innlegget Qi gong-video til deg 😊 Jeg fikk informert om dette tilbudet til de andre som var på ME-treffet. Fikk tilbakemelding om at det er positivt at det er gratis, at ME-foreningen støtter. Det blir spennende å se om det blir mange som dukker opp på første time i qi gong og tai chi når vi starter opp dette 10-ukersopplegget i neste uke. 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Sola skinner og varmer, men den klare og friske lufta vitner om at høsten er her. Kalenderen viser 1. september, og vi skal tilbake til hverdager og rutiner. Sommeren er over for i år, og det er på tide å innstille seg på det som kommer i fortsettelsen. Har du noen nye idéer, planer eller fantasier som skal settes ut i livet? Eller noen du skal tilbake til? 

I neste uke starter jeg opp med tai chi og qi gong igjen. Jeg skal innrømme at jeg glatt har slurvet unna alle egentreninger de siste tre månedene, så nå er det på tide å prioritere annerledes. Én kveld med tai chi i uka er nok for meg, men skal prioriteres! Både mht tid og energi. I tillegg er jeg primus motor for et tilbud om tai chi og qi gong for ME-foreningens medlemmer, som også starter i neste uke.

Under er en qi gong-video til deg som vil prøve qi gong/tai chi. Anbefales!  

Her er link til innlegget jeg skrev om denne qi gong-snutten i vår, med beskrivelser og tips: Vær så god, en qi gong-snutt til deg

For de som bor i Trondheimsområdet, starter nybegynnertreninger på kveldstid tirsdager kl 20 – 21 i neste uke. Alle er velkommen, og den første måneden er gratis. Treningene gjennom ME-foreningen foregår på dagtid tirsdager kl 13 – 14. Treningene foregår i Trondheim Karateklubbs lokaler.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

When you are ready. It will happen.
Remember. If it is meant to be. It will be.
And when you are ready, it will happen.
The universe has a funny way of blessing
you. Whether it be with people. Or things.
Or moments. Or places. It knows. And it
gives you everything you need. But only,
when you are ready. Now exhale.

r. m. drake

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

when someone has been
in your life for some time,
they become a part of you…
only to discover when that
person is gone, they take
a part of you with them,
and from there on out…
you will never be the same
person as before 

(r. m. drake)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Her om dagen var jeg i kontakt med ei dame som spurte om det fins noe informasjon om ME hos eldre mennesker. Hun fortalte at hun trodde hennes mor på 79 år kan ha fått ME. Legene finner ingen forklaring på den gamle damens akutte sykdomstilstand. 79-åringen har gått fra å være frisk og aktiv til å være sengeliggende og ute av stand til å stelle seg selv omtrent over natta. Symptomene er som for ME-syke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne dattera har grei kunnskap om ME, hva som er symptomer og hva det vil si å ha ME. Hun mener imidlertid at det er lite eller ingen informasjon om forekomst av ME blant eldre mennesker, altså eldre mennesker som får ME når de er gamle. Hun hadde søkt på ME-foreningens sider og sier at det er påfallende at det ikke fins noe lesestoff om ME hos eldre, altså nyoppstått ME hos eldre, men mye om ME hos yngre og voksne.

Får eldre mennesker ME? Er dette lite problematisert? Kan i så fall eldre være større offer for ME enn de som er yngre, siden deres ME-symptomer blir bortforklart som noe annet, at det skyldes alder eller evt. symptomer fra andre diagnoser? Hva er årsaken til manglende fokus? Jeg kjenner flere med ME som har passert 70, men disse har hatt ME i mange år og er ikke “nysyke”. De fleste jeg kjenner til eller har hørt om som har fått ME, har enten vært i aldersgruppa 30 – 50 år eller tenåringer, noen få også i tidlig barneskolealder.

Jeg syntes problemstillingen var såpass interessant at jeg sa jeg skulle kontakte ME-foreningen, og sendte en forespørsel. De tok straks tak i oppdraget med å finne ut mer om dette, og skrev i tillegg at aldergruppen er noe de bør se mer på.

I undersøkelser utført i regi av ME-foreningen fremkommer det at antallet over hvor mange som har fått ME etter fylte 60 år kan telles på én hånd. Det fins statistikker for flere sykdommer over hvilke aldersgrupper sykdommene typisk opptrer. Altså i hvilke aldersgrupper de fleste som får en bestemt syksom, er i. Dette er blant annet gjeldende for MS, som har mange fellestrekk med ME. 

På turen utover til Væresholmen møtte vi en stor bjørn og bjørnungen hennes. Både Bjørn og jeg ble temmelig overrasket, siden vi ikke hadde kjennskap til at det skulle befinne seg bjørner i dette området.

Jeg har hatt mareritt om bjørner siden jeg var lita, men disse to var heldigvis ikke av det aggressive slaget. De stod midt i en parsellhage, som jeg heller ikke visste befant seg i disse traktene. Bjørnene så ikke spesielt sultne ut, og kanskje hadde de nok mat innenfor hageområdet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Elvira ble imidlertid ganske skremt av bjørnene, og ville kjøre videre ganske så plutselig. Men enden av grusveien ved bjørnene endte i en lastebilkirkegård, noe som medførte at Elvira måtte kjøre meg samme vei tilbake forbi bjørnene igjen. Jeg strevde litt med å få roet henne ned, og jeg syntes det gikk i overkant fort over humper og søledammer et stykke.

På vei til Væresholmen passerte Bjørn og jeg Jakobsli skole, tidligere Ranheim skole. Dette var en av de første skolene jeg jobbet som vikar på, før jeg tok lærerutdanning. Da jeg som lærervikar entret lærerværelset i mitt aller første friminutt, kjente jeg ingen. Men jeg fant meg en stol og tok frem matpakka mi. Der fikk jeg ikke sitte lenge før en av de andre lærerne kom bort til meg og fortalte at dette var rektors plass. Instinktivt skjønte jeg at jeg raskt burde finne meg en annen plass, slik at lærerværelsets orden ble opprettholdt.

Med kun videregående skole og ung som jeg var, hadde jeg stor respekt for rektorer og eldre lærere. I senere lærerjobber og med både flere år på baken og utdanning så det holdt, samt nyere tider, har jeg funnet ut at det fint går an å få sitte på den stolen man vil. Dessuten er det ikke lenger slik at rektor har førsterett på den beste plassen. Tror jeg… 😊

Hvis du ikke fikk med deg innlegget fra Væresstranda og Væresholmen, finner du det her: Endelig langtur! 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Endelig ble det langtur! Etter den lille turen i starten av uka, har kroppen vært på lading hjemme i tre dager. I går følte jeg at kroppen var klar for å utsettes for en god porsjon frisk luft igjen. Sist vi gikk tur, la jeg merke til et skilt med “Væresstranda” nede på stien, og tenkte at dette kunne være et turmål på sikt.

Væresholmen er landfast og ligger på enden av Ladestien, lengst øst på Ranheim i Trondheim. Du ser den på bildet øverst. Væresstranda er fin og flott, men jeg hadde droppet badetøyet siden det var overskyet. Elvira var litt sur for det. Hun syntes hun hadde gjort en god jobb med å frakte meg den 2,3 kilometer lange veien hjemmefra, og hadde gjerne tatt turen ut i sjøen. Det var jo til og med tilrettelagt med elscooter-rampe for henne der! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Væresholmen er ikke stor. Man kan velge å gå bortover eller oppover. Elvira nektet å bli med videre der stien ble litt ujevn og bratt, så da tok jeg med tekoppen og fulgte Bjørn til fots til en benk på andre siden av holmen. Det blåste litt, så vi ble ikke sittende lenge. Men nå har vi i alle fall vært på Væresholmen! 

Det ble flere opplevelser og spennende inntrykk på vei ut til Væresholmen i går. Derfor kommer det et nytt innlegg her i bloggen i kveld. Blir du med på turen? 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Augustlufta er god når sola skinner og fortsatt varmer. Jeg synes vi har hatt mange finværsdager her i Trøndelag denne måneden, og nå begynner lufta å bli så frisk og god også. Samboeren min og jeg laget noen augustskygger, til ære for soldager og den friske lufta. Men hvorfor er skyggene blå? Har du sett blå skygger før?

Neida, det har ikke blitt flere turer ned til sjøen denne uka, det har dessverre ikke kroppen min tillatt. Disse bildene er fra turen jeg skrev om i innlegget Bare én time i frihet. Frihetsfølelsen denne timen satte seg i beinmargen. Jeg skulle veldig gjerne hatt slike turer daglig, om bare kroppen ville blitt med. Men når den er så umulig og ulydig, må jeg nesten bare innrette meg.

Det er morsomt å lage skygger, kult å se hvordan de forandrer seg når vi løfter på en arm eller en fot, står sammen eller fra hverandre. Det blir litt som å se i disse speilene som gjør en korte og tykke, lange og tynne, eller forvridd i en eller annen retning.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det ble bare én time i frihet, før jeg måtte flytte tilbake til cella mi… Vi ser på en spansk dramaserie for tida, Vis a vis. Settingen er i et kvinnefengsel, hvor de innsatte naturlig nok er låst inn i celler mesteparten av tida. Noen ganger føler jeg meg også som en innsatt som bare kan komme ut i frisk luft og være sammen med andre en sjelden gang.

Begrensningene er av en annen art, men følelsen er ikke så ulik. Innestengt med muligheten til å bare gjøre det mest nødvendige mesteparten av tida, mens timen ute i “luftegården” er det jeg har å se frem til.

Takket være Elvira, elscooteren min, kom jeg meg ned til sjøen uten å bruke så mye energi. Du ser henne på bildet over, til venstre på gresset. Den siste biten ned til svabergene ble for bratt for henne, men hun hadde ikke noe imot å stå for seg selv en stund. Jeg parkerte henne ved siden av noen hvite blomster med utsikt mot sjøen.

Denne Bjørnen, som du ser på bildet over, seilte på de syv hav i sitt forrige liv. Kanskje stod han og speided utover sjøen og drømte om noen av opplevelsene fra tida på skuta han styrte den gangen? 

Jeg burde hatt med badetøy. Kanskje var dette første og siste mulighet for et bad i Trondheimsfjorden før isbadsesongen starter.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂