Smaken av lykke

Smaken av lykke i en kopp te

Hva bringer frem smaken av lykke hos deg? Hvis du skulle bestemme selv hva det er som bringer frem lykkefølelse, hva skulle det være? Kanskje noe som er lett tilgjengelig, lett oppnåelig, mulig å få ofte? Det trenger ikke være noe stort og flott, heller ikke noe som er “sjelden vare”. Kanskje noe du drikker eller spiser?

Jeg merker med meg selv at jeg får en følelse av lykke når jeg kan sette meg ned med en god kopp te. Gjerne for meg selv i sofakroken. Da kjenner jeg hvor heldig jeg er som har det fredelig, varmt og godt, kan tenke på dagen som ligger foran meg uten å være redd eller engste meg for noe. Jeg prøver å glede meg over de små tingene, sette pris på det jeg er og har, ikke fokusere på det jeg kunne vært eller hatt. Det gir meg smak av lykke.

Dagens første tekopp var spesielt god i dag. Dette er en type te som jeg ikke har fått tak i på flere år. Av den enkle grunnen at jeg kun har kjøpt den når jeg har vært i Irland, og det skjer jo ikke hvert år at jeg kommer meg dit. Noen ganger har min gode venninne Mary sendt meg te-pakker fra Irland. Men ellers oppdaget jeg også at de selger min ultimate te-favoritt her i Trondheim, nemlig PG tips, som jeg tidligere har hamstret med meg når jeg har vært i England eller Spania. Da jeg oppdaget muligheten for å bestille den irske teen Barry’s Tea via nettshopping, gikk jeg nesten av hengslene. For en mulighet, for en lykke! 😀 

Etter at jeg ble god på nettshopping, har en helt ny verden åpnet seg for meg. Det var da jeg satt og tastet inn min forrige bestilling av kosttilskudd fra USA, jeg oppdaget at de selger Barry’s Tea på nettbutikken også. Denne er supergod! Om du kommer forbi, skal du gjerne få stikke innom på en kopp te. Jeg har andre tetyper også, bl.a. disse jeg skrev om i innlegget Pakken fra Japan. Det er fint å kjenne smaken av lykke når man har det hyggelig sammen med andre også. 🙂 

En annen grunn til at jeg har smaken av lykke langt fremme på tunga i dag, er at jeg kom meg på tai chi-trening i går kveld. Etter å ha vært sofavokter i horisontal stilling mesteparten av de tre forrige dagene, var det godt å nyte godt av oppladet energi igjen. Både for å få rørt litt på de ubrukte kroppsdelene, og for å være sosial med trivelige folk. Dobbel lykke!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

 

Smaken av lykke x 120

Tusenvis av kroner til piller

Nok piller til én slurk

Hver måned bruker jeg tusenvis av kroner til å handle piller for. I løpet av denne siste måneden har jeg brukt ca 5000 kroner på ulike piller, og forbruket er stort. Det varierer hvor mye jeg kjøper, men jeg trenger ikke å være redd for at pengene blir stående på konto og råtne i alle fall. Ikke trenger jeg å bekymre meg for om jeg har penger på konto som bør brukes til å kjøpe nye klær, påfyll av sminke eller dra på restaurant heller, siden pengene får nok bein å gå på innen pillebransjen.

Da jeg var på besøk hos søstera mi på Vikna nylig, ble hun bare stående og måpe av det store arsenalet av pilleglass jeg tømte ut på kjøkkenet. Anita påstod at det så ut som et komplett apotek. Hun hentet en boks til meg, slik at jeg kunne stable alt oppi denne i et hjørne av kjøkkenbenken. Det fungerte fint. I tillegg fikk jeg flyttet inn et par ting i kjøleskapet, som skulle stå kaldt.

Men dette er ikke piller man kjøper hverken på apotek eller i lyssky foretninger. Dette er vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd som jeg bruker til daglig.  Mange av dem tar jeg i håp om at jeg skal bli bedre av ME, noen for å dempe betennelser i kroppen. Bare tre av pillene er medisiner. 

Jeg vil tro at immunforsvaret mitt er rimelig bra, selv om ikke det er hovedhensikten med å bruke så mye penger på alle pillene. Det er få virus og andre baselusker som klarer å trenge gjennom beskyttelsen og forsvaret kroppen min innehar. Men så betaler jeg for det selv også.

Noen har kommentert at det er utrolig mange piller å svelge i løpet av en dag. Det går egentlig fint, siden jeg liker å være effektiv. Svelger ganske mange på en gang. Antallet avhengig selvsagt av størrelsen på dem. Disse som jeg holdt i handa på bildet over, gikk for eksempel ned i én slurk, med etterfylling av vann etterpå. Det blir en rutine. Og jeg spiser faktisk mat i tillegg, ja. 😀 

I innlegget Kosttilskudd for bedring av ME ramset jeg opp noen av pillene jeg tar. De fleste dytter jeg i meg i forbindelse med at jeg går på høydose B1, som har vist seg kan gi flere med ME mer energi, og noen har fått en helt ny hverdag. Jeg har ikke blitt tryllet frisk, ikke fått mer energi, men synes jeg har noe bedre mental funksjon. For eksempel klarer jeg å sitte ved en PC og skrive lenger nå enn tidligere før jeg blir utmattet. Det er igjen en direkte årsak til at dere som stikker innom bloggen, får mer lesestoff for tida. 😉 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Dagens pilleeske levert på døra

Torsk hver dag

Skrei i dag

Denne uka ligger det an til å bli torsk til middag hver dag. Det er samboeren min som er kokken her i huset, og han er en sabla god kokk. Men nå er jeg litt bekymret, siden vi hadde torsk med wok i går, og skrei med rogn, kalkunbacon og grønnsaker i dag.

Kan det bli torsk gratinert med grønnsaker, ost og gryr i morgen, tro? Denne retten er et sikkerstikk både for fiskeelskere og vegetarianere. Og torsk i tomatsaus med paprika, ingefær og koriander i morgen? Kanskje torskerester på fredag, siden den tomatgryra med torsk pleier å bli ganske stor…

Jeg ser ikke bort fra at min kjære samboer skulle hatt noen tips til torskeretter for helgas middager. Han blir sikkert glad for idéer! 😊

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake.

Det er ikke den du er

 

It’s not who you are

that holds you back,

it’s who you think

you’re not.

 

Vinter i Trøndelag (Kari)

 

Det er ikke den du er

som holder deg tilbake,

det er den du tror

du ikke er

Yndlingsvinterbildet

Tømmerstranda på Ranheim

Noen utfordringer blir jeg med på, mens andre ikke appellerer til meg. Denne morsomme ufordringen fra Utifriluft til andre bloggere, måtte jeg tygge litt på. Yndlingsvinterbildet mitt? Er ikke så glad i vinteren, og er ikke så mye utendørs om vinteren heller. Men det fins utrolig mange flotte vintermotiv for fotografering. 

Så kom jeg på sist Utifriluft hadde en fotokonkurranse som jeg deltok i. Da kom det en hyggelig overraskelse fra henne i posten etterpå, et flott sitteunderlag og et koselig kort. Nettopp dette sitteunderlaget hadde jeg med da jeg tok et vinterbad i sjøen nå i helga. Så hva er vel mer naturlig enn å la vinterbildet fra badeplassen få være med i utfordringen. Selve utfordringen finner du beskrevet HER.

Om du ikke fikk med deg videosnutten fra vinterbadet, finner du den HER.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Morsom badevideo

Stranda for vinterbading på Ranheim

 

Hvis du var innom bloggen min i går, fikk du med deg nyheten om vinterbadet. Jeg skrev om opplevelsen i innlegget Jeg gjorde det! Klikk på linken, så ser du noen bilder tatt i forbindelse med badinga i sjøen. Det ble også laget en videosnutt med oss badenymfene, og jeg lovte å legge ut denne. Her er den! 👇

Her er link til Eirins Instagram for de som har lyst til å se flere badevideoer. Disse er forresten mer ryddige og strukturerte, siden jeg ikke var med og rotet det til i rekkene der. Jeg synes badevideoen fra gårsdagens vinterbad er ganske morsom, hihi. Ler når jeg ser meg selv som oppdager at jeg har glemt hansker og plutselig løper tilbake for å hente, og det superkjappe dukket jeg hadde i forhold til de andre. 😃

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!

 

Takk for vinterbadetrosene, Bjørn

Jeg gjorde det!

Jeg gjorde det! I did it!

Ferdig badet. Juhu!

Dette hadde jeg ikke trodd at jeg kom til å gjøre. Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg sett for meg at jeg frivillig skulle valse ut i sjøen en kald februardag for å bade. Aldri i verden! Hvorfor det, liksom? Bli både våt og kald på samme tid? Bading i sjøen midtvinters er ikke for frossenpinner som meg!

Men jeg gjorde det! Det var ikke et veddemål en gang, og det vanket ingen belønning. Annet enn en god følelse av å ha gjort det. Jeg tror faktisk jeg overrasket meg selv mest, for at jeg VILLE gjør det! Men uten Eirin og de andre hyggelige damene i badegjengen hadde det ikke skjedd. Jeg liker utfordringer, liker spenning, men den gode stemningen blant badegjestene ble avgjørende for at jeg trasket med ut i det våte element og dukket under. Det var faktisk nok motivasjon å få være en del av happeningen.

Bålkos i fjæra

Vi tente bål, og pratet og lo mens vi gjorde oss klare for sjødukkerten. Jeg var sist til å komme meg ned til vannkanten, og den siste til å dukke under. Derimot var jeg først til å dukke opp, og den første som kom meg på land igjen. Hvordan jeg da klarte å bli sist med å få på meg fillene etter badet, er meg en gåte. Sannsynligvis er det fordi jeg jabbet så mye med de andre trivelige damene at jeg glemte at jeg var kald.

På vei ut i sjøen var jeg bevisst på at jeg skulle puste rolig, og det gikk fint. Men det ble jo uansett ganske kaldt. En smule kaldere enn det var da jeg badet i Middelhavet for halvannen måned siden, som jeg for øvrig skrev om her: Nyttårsbad på nudiststranda.

Badegjengen ved bålet etter vinterbadet

Etter et slikt kaldsjokk i Ranheimsfjæra skulle man tro at det var “mission accomplished” og null sjanser i havet for å gjenta suksessen. Tror du jeg kommer til å bli med på flere vinterbad? I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt det, men nå har jeg lyst. Neste gang vet jeg hvordan det er, hva som må til, og kanskje klarer jeg å være under vannet et par sekunder lenger enn i dag? Når det i tillegg kan være helsefordeler som mer balanse i noradrenalin og reduksjon i kortisolnivået, som ofte er for høyt for ME-syke, tenker jeg at det kan være lurt med flere turer.

Jeg hadde egentlig en plan om å få lagt inn en videosnutt av oss badenymfene i dette innlegget, men det må bli en jobb for morgendagen. Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!

På vei til badestranda

Invitasjon til isbading

Hansbakkfjæra

I går fikk jeg invitasjon til å bli med på bading i sjøen her i Trondheim, isbading. Det er nok belønningen eller straffen (?) for at jeg var så tøff i trynet og skrev at jeg kanskje (KANSKJE!) skal prøve det.

Du leste kanskje innlegget Jeg skal isbade, som jeg skrev for et par uker siden? Eirin har tydeligvis gjort det, og ment at jeg burde bli invitert med badegjengen hennes, som regelmessig hopper i havet rett nedenfor der jeg bor. Jeg våknet til denne invitasjonen i går, og ble brått VELDIG våken. Kunne jeg klare å lure meg unna dette? Eller var det en utfordring jeg faktisk likte? Jeg skrev tilbake at jeg ville bli med, ikke for å bade, men kanskje vasse… Jeg tør ikke love for mye, og muligens går det an å lure seg unna vassing også…

Snart klart for bading i sjøen

Jeg kjørte en tur ned til sjøkanten for å sjekke forholdene i går, rekognosere litt. Mest for å sjekke om det kunne gi meg et motiv for å skygge banen, slippe unna. Det var MYE snø nede ved stranda, så muligens hadde det vært mer hensiktsmessig med et snøbad? Da jeg gikk på undomsskolen i Bodø, hoppet vi ofte ut i snøskavlene i svømmetimene og etter turntreninger vinterstid. Det var herlig, ga et skikkelig kick. 

Mer snø i vente

I går kveld kom det en ny melding fra Eirin, med liste over hvilke ting det var lurt å ta med til badinga. Da innså jeg det faktum at jeg faktisk måtte finne frem badetøy, crocks og ulltøy og møte opp. Og at det er meningen at jeg skal ut i den iskalde sjøen. Kanskje. Jeg skal i alle fall ta med en termos med varm drikke, og om ikke annet kan jeg holde liv i bålet mens de andre bader. Det kan jo være en fin “oppvarming” til en senere tur. 

Tror du jeg kommer til å bade? Eller vasse? Eller nøyer jeg meg med å se på de andre mens jeg er bålvakt? Les i bloggen senere i kveld! 😀 

De varmeste vinterskoene og luftige crocs til badeturen

Mobil og ME

Synes du at det er vanskelig å skjønne hvordan ME-syke har det? Man kan ramse opp symptomer og forklare og utbrodere i det vide og brede, uten at folk blir noe klokere av den grunn. Noen ganger kan det være lettere å forstå dersom man sammenligner med noe kjent, f.eks. en mobiltelefon. Tidligere har jeg blant annet beskrevet utmattelsene man opplever med ME som å bruke penger i banken, penger som man ikke har. Og i tillegg være nødt til å betale tilbake med skyhøye renter. Du kan lese om det HER.

De fleste, både store og små, friske og mindre friske, vet hvor greit det er når en mobiltelefon fungerer. Og hvordan det er når den ikke fungerer. Man kan oppleve at batteriet i en mobil enten plutselig eller over tid lader dårligere. Slik er det med en ME-kropp. Kroppen kan plutselig begynne å ta lading veldig dårlig, uten at man skjønner hvorfor. Eller man opplever at den over tid lader dårligere og dårligere. Noen ganger hjelper det å bytte batteri til mobilen. Det fins ikke nye batteri til en kropp som ikke tar til seg lading.

Noen mobiler kan hurtiglades, og da fungerer de optimalt etterpå. En ME-kropp kan ikke hurtiglades. Etter forbruk, altså etter aktivitet, vil den kreve lang ladetid. Noen ganger mange dager, eller flere måneder, og i noen tilfeller kan den ikke ta til seg lading i det hele tatt.

Batteriet til en mobiltelefon varer lenger om du ikke bruker mobilen så mye. Energien i kroppen min varer lenger om jeg ikke bruker den for mye. Ofte sparer jeg på energien, slik at jeg har igjen noe til de viktigste gjøremålene. Men hverdagen kan fortone seg som ganske kjedelig om man ikke kan  bruke mobilen/kroppen. Man går glipp av en del muligheter. Skjønner du? Litt?

Det er for øvrig mange andre enn ME-syke som kan merke at kroppsmaskineriet og de indre batteriene ikke fungerer optimalt, at man tappes veldig raskt for energi. Det kan gjelde for mennesker med smerter, betennelsessykdommer, syns- og hørselskader, m.m. Det som skiller ME fra andre diagnoser er kardinalsymptomet PEM. Det har jeg skrevet om flere ganger tidligere, blant annet HER, etter at jeg selv hadde hørt om det for første gang. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Hodet lurte meg

Jeg trodde jeg lurte hodet. Men hodet lurte meg.

Klar for tai chi

 

Det var over to måneder siden sist jeg hadde kommet meg på tai chi, og i går var planen klar. Jeg skulle på tai chi-trening uansett hva kroppen mente. Dagen ble tilbragt på sofaen i ladestilling, bare avbrutt av litt blogging. Da det nærmet seg tiden for å dra på tai chi, begynte hodepina å bli verre. Men jeg lot meg ikke lure. Jeg klarte å dra på tai chi selv om det banket litt i toppen.

Formen var faktisk ganske bra, konkluderte jeg med etter å ha gått opp de tre etasjene uten pause. Jeg kan ikke huske sist jeg gikk opp alle trappene uten å ta en pause halvveis oppe. Jeg var faktisk ganske forundret da jeg fant meg selv foran døra inn til karateklubben og oppdaget dette faktum. Smilende gikk jeg inn og gjorde meg klar i garderoben. En selfie ble det også.

Den første halve timen pleier vi å ha qi gong og tøyeøvelser, deretter tai chi, som krever mer konsentrasjon og kognitiv funksjon. Etter de rolige, gode qi gong-øvelsene med pusteøvelser, oppdaget jeg at hodet var helt bra. Jeg hadde lurt hodet. Kanskje jeg burde gjøre slike pusteøvelser for meg selv innimellom, også forebyggende.

Imidlertid skulle det vise seg at hodet lurte meg senere i treninga. Hodepina kom tilbake. Den ble verre utover kvelden også, og til natta måtte jeg ta smertetstillende. Det dunker fortsatt ille i dag, og jeg regner med at det vil ta et par dager før det gir seg. Når det går over i migrene, som nå, kan det ta tre – fem dager før smertene forsvinner.

Noen tar smertestillende når de får hodepine eller migrene, og så er problemet borte. For meg varer det altså i flere dager, og smertestillende tar bare smerten der og da. Jeg må likevel gjennom den tiden det tar. Jeg har en teori om at hodepine/migrene varer lenger siden jeg også har ME. At kroppen trenger lenger tid på å kvitte seg med slagstoffer og melkesyre, og at det da bare er mye hvile som hjelper. Men det er altså min egen teori, en idé jeg har med bakgrunn i egne erfaringer, og overhodet ikke med hold i noen form for forskning.

Nå blir det noen pusteøvelser og tøyeøvelser her fra sofakroken, og så får vi se hva dagen bringer. Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂